"§100 fastslår at den norske staten har ansvar for å legge til rette for en ‘åpen og opplyst offentlig samtale.'"
Ytringsfrihet
Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet. Det betyr at alle skal ha lov til å si det vi tenker, mener og føler uten å være redd for at å bli straffet for det.
I Norge er ytringsfriheten en lov under Grunnlovens § (paragraf) 100. I et demokrati er det viktig at vi kan si det vi tenker, mener og føler om de som styrer oss uten at vi skal kunne bli straffet for det. Det betyr ikke at vi har rett og lov til å si absolutt hva vi vil om andre folk. Det finnes grenser for retten til å si rasistiske og diskriminerende ting offentlig under norsk lov.
Visste du at...
FN står for De forente nasjoner (UN – United Nations).
FN ble opprettet i 1945, som en konsekvens av andre verdenskrig.
FNs Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt i 1948
Vanligvis kaller vi "FNs Verdenserklæringen om menneskerettigheter" bare Menneskerettighetene. Menneskerettighetene er forpliktende for alle land som har underskrevet erklæringen, deriblant Norge.
Noe av det viktigste som skiller demokratier og diktaturer er at vi i demokratiske land og stater har ytringsfrihet. Det står både i FNs Menneskerettighetserklæring fra 1948, og den Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen fra 1952. Norge har forpliktet seg til som land at ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet. Ekstra viktig i et demokrati er retten til å kunne si politiske ytringer fritt og uten å måtte frykte å bli straffet for det, for eksempel bli arrestert eller satt i fengsel. Grunnlovens § 100 gir oss retten til "frimodige ytringer om statsstyret." Grunnlovens § 100 ble forandret av Stortinget i 2005 fordi Stortingets flertall ønsket å styrke ytringsfriheten i Norge.
Drøftings-oppgaver
Er ytringsfrihet den viktigste friheten vi har? Hvorfor/hvorfor ikke?
Visste du at...?
Det finnes mange konvensjoner (avtaler) i FN som skal gjelde i de landene som har skrevet under på dem, også Norge.
FNs Rasediskrimineringskommisjon (UN-CERD) – passer på at landene ikke bryter avtalen i FNs Rasediskrimineringskonvensjon (UN-ICERD). Dette er en av konvensjonene som setter grenser for ytringsfriheten.
Artikkel 19 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter er sånn på norsk: "Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser."
Å ratifisere betyr å underskrive og forplikte seg til å følge en avtale.
Mange tror at ytringsfriheten betyr at vi som mennesker har rett til å si absolutt hva vi vil om både staten og andre borgere. Det har vi ikke. Ytringsfriheten er en menneskerettighet som må balanseres mot andre menneskerettigheter. For eksempel har alle rett til å leve i fred og verdighet og ikke å bli utsatt for daglig hets og trakassering.
Hvis menneskerettighetene sier noe annet enn norsk lov er det faktisk menneskerettighetene som gjelder.
Visste du at...?
I 2016 begynte vi å bruke Straffeloven av 2005. Paragrafen som handler om hatefulle ytringer heter §185.
§185a handler om hatefulle ytringer mot personer på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse. Resten av paragrafen handler om andre ting vi skal slippe å bli trakassert for (religion, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne).
I straffeloven er det også en egen paragraf (§186) som handler om diskriminering for de samme grunnene som §185.
I Norge har vi forsøkt å ta hensyn til både ytringsfrihet og andre grunnleggende menneskerettigheter. Loven kan brukes til å straffe personer som sier rasistiske og/eller diskriminerende ting med bøter eller fengsel. Denne loven er ikke så mye brukt. Loven kan også brukes til å straffe folk for å bruke offentlige symboler som virker rasistiske og/eller diskriminerende, som for eksempel nazisymboler eller Ku Klux Klan-hetter.
Drøftings-oppgaver
Hvorfor er vi nødt til å ha egne lover for å sette grenser for ytringsfriheten?
Visste du at...?
Straffelovens § 185. Hatefulle ytringer er sånn: Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres: a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) homofile orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne
Straffelovens § 186. Diskriminering er sånn: Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer eller tjenester på grunn av personens a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion og livssyn, c) homofile orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne, såfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging. På samme måte straffes den som av en slik grunn nekter en person adgang til en offentlig forestilling, oppvisning eller annen sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre.
Mange tror at disse begrensningene av ytringsfriheten betyr at staten og myndighetene kan oppføre seg som et slags ‘tanke- og meningspoliti’. Det er feil – for å nekte folk å si noe må det stå i loven – og det er bare lov til å straffe folk for det de sier offentlig. Etter endringer i Straffeloven i 2005 er også sosiale medier (Facebook, Twitter, Instagram, Snapchat osv.) offentlige, ikke private. Staten og myndighetene har også et ansvar for å beskytte borgere mot snakk om hat og vold.
Det viktigste vi kan gjøre mot hatsnakk, ekstremisme og trusler er å bry oss om hverandre som mennesker, og å si imot når folk bruker sin ytringsfrihet til å hetse og trakassere andre mennesker på grunn av deres hudfarge, opprinnelse, tro- eller livssyn, seksuelle orientering eller funksjonsnivå.
Les mer
aldrimer22juli.no: Menneskerettskonvensjonen, Hva er rasisme?, Hatkriminalitet, Konspirasjonsteorien om "Eurabia", Islamofobi, Antisemittisme, Høyreekstremisme i Norge i dag
Store norske leksikon: https://snl.no/diskriminerende_ytringer og https://snl.no/menneskerettsloven
Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17 og https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2005-06-03-33/...
Universitetsforlaget: http://www.universitetsforlaget.no/nettbutikk/hva-...
FN : http://www.ohchr.org/EN/ProfessionalInterest/Pages... og http://www.un.org/en/documents/udhr/ og http://www.ohchr.org/en/professionalinterest/pages...
Bilder:
- Foto: Ytringsfrihet / Facebook
- Ulovlig iransk utgave av Salman Rushdie's "Sataniske vers." Ca 1999. Foto: Olaf Simons/Wikimedia
- Grafitti: "Ytringsfrihet" på russisk. Av Carolina Falkholt/Wikimedia 2012
Demokrati og menneskerettigheter
Hva er ytringsfrihet?
Helt riktig!
Helt riktig! Man har også forpliktelser som påvirker ytringsfriheten.
Ikke helt riktig..
Nesten, men ikke helt rett. Man må faktisk ta hensyn til endel faktorer når man ytrer seg.
«Kongen er ansvarlig for folket, ikke for Gud!» (Jean-Jacques Rosseau, fransk forfatter og filosof)
Demokrati
Ordet demokrati betyr ”folkestyre”. Det betyr at det er folket som bestemmer hvordan samfunn skal være.
I et demokrati er det folket som skal ha makten til å styre landet. Meningen med demokratiet er at alle skal kunne påvirke beslutninger som har betydning for en selv. Demokrati er altså en styreform der folket har retten til å bestemme. I Norge skjer dette representativt. Det vil si at vi gir bort makten vår ved valg, til politikere som representerer partier, som igjen representerer oss innbyggere på Stortinget. Stortinget er dermed et nasjonalt, folkevalgt organ.
Visste du at...?
Ordet demokrati er opprinnelig gresk og består av to deler, ”demos”, som betyr folk, og ”kratein”, som betyr å styre.
Demokratiet var styreformen i enkelte greske bysamfunn allerede ca 500 år før Kristus.
I et demokrati er det viktig at så mange som mulig bruker stemmeretten sin. I Norge er det færre og færre som er med på å stemme ved valg. Det er ikke bra.
I noen land har man ikke bare stemmerett, men også stemmeplikt. Det betyr at man kan bli straffet hvis man ikke stemmer når det er valg.
Definisjon på demokrati
Det finnes ingen enkel definisjon på demokrati, eller enighet om hvilket system som er mest demokratisk. Men det er noen ting som er viktig for å kunne kalle et land demokratisk. Det må være frie, regelmessige og hemmelige valg mellom konkurrerende partier, og hver person har én stemme. Man må styre sånn som flertallet ønsker, samtidig som alle grupper i et samfunn må være representert og ha mulighet til å ytre sin mening, særlig om saker som berører dem. De viktigste rettighetene må vi også styre etter. for eksempel organisasjonsfrihet, ytringsfrihet og pressefrihet.
Drøftings-oppgaver
Hva gjør demokrati annerledes enn andre styreformer?
Visste du at...?
Direkte demokrati er når vi utøver makten direkte, som for eksempel i folkeavstemninger. Dette forekommer ikke så ofte i Norge.
Demokratiske rettigheter er ingen selvfølge mange steder i verden. De fleste menneskene i verden lever i land som ikke regnes som demokratiske. Mange har få eller ingen muligheter til å påvirke hvordan landet styres.
Montesquieus maktfordelingsprinsipp går ut på at statsmakten (makten i et land) skal fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. I Norge er dette Storting, regjering og domstolene.
Parlamentarisme betyr at det er de politikerne som er valgt i et land som bestemmer hvem som skal sitte i regjering.
Det moderne demokratiet
Opplysningstiden og den franske og den amerikanske revolusjon på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet regnes som starten på det moderne demokratiet. Vi fikk nye, liberale og demokratiske grunnlover. Samtidig fikk vi universelle menneskerettigheter og innføring av parlamentarisme. Den norske grunnloven av 1814 ble for eksempel regnet som en av de mest liberale og demokratiske i sin tid. På denne tiden ble også grunnlaget for Montesquieus maktfordelingsprinsipp lagt. Maktfordelingen mellom lovgivende, utøvende og dømmende organer er viktig i det norske demokratiet. Tredelingen av makt mellom uavhengige organer som kan kontrollere hverandre hindrer at noen får for mye makt.
Visste du at...?
Vernet av hvert enkelt menneskes rettigheter, som f.eks. rettssikkerhet, forsamlingsfrihet og ytringsfrihet, er viktig når man snakker om demokrati. Men økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er like viktige. Uten mat, bolig og utdanning har man lite overskudd til å delta i demokratiet.
Opplysningstidens filosofer var opptatt av at demokratiske samfunn trengte opplyste innbyggere for å virke best mulig. I et demokrati må derfor alle mennesker få opplæring, og utdanning er viktig for utvikling av demokratiet.
Demokrati og menneskerettigheter
Demokrati er nært knyttet til menneskerettigheter på flere måter. Menneskerettigheter har størst muligheter til å bli beskyttet og respektert i et demokrati. Samtidig er det vanskelig å tenke seg et demokrati uten respekt for menneskerettighetene. Enkeltmennesket er viktig både for demokrati og menneskerettigheter. Demokratiet gir enkeltmennesket en mulighet til å være med å bestemme i samfunnet, mens menneskerettighetene gir enkeltmennesket rettigheter i demokratiet.
Drøftings-oppgaver
Winston Churchill uttalte engang "It has been said that democracy is the worst form of government except all the others that have been tried." Hvilke fordeler og ulemper har demokratiet som styringsform?
Les mer
aldrimer22juli.no: Ytringsfrihet,Menneskerettskonvensjonen, Urfolk i Norge, "Aldri mer" 22. juli 2011, Nazisme, Fascisme, Undertrykking av samer i norsk historie
Store norske leksikon: https://snl.no/demokrati
Ung.no: http://www.ung.no/demokrati/1874_Hva_er_demokrati....
Nrk: http://nrksuper.no/super/valg/2013/08/12/demokrati... og http://www.nrk.no/skole/emnedetalj?topic=oid:T2375... og http://www.nrk.no/skole/artikkeldetalj?article=oid...
Bilder:
- Design fra "Stem og bestem"-kampanjen til Agenda X, ungdomsavdelingen til Antirasistisk senter. Fra www.agendax.no
- Foto: Lisa Risager/Flickr
- Foto: Samir Madad. 2016
- Foto "This is democracy": Charlie Owen/Flickr
Demokrati og menneskerettigheter
Hvor lenge har demokrati eksistert som styreform?
Helt riktig!
Det er helt riktig. De første demokratiene fantes i Hellas allerede for 2500 år siden.
Ikke helt riktig..
Det er nok litt unøyaktig. Det kan være lurt å lese litt mer om demokrati.
De Forente Nasjoner (FN)
FN startet opp i 1945, samme år som andre verdenskrig sluttet. 24. oktober regnes som FN-dagen, og markeres i mange land for å feire menneskerettighetene.
FN-pakten som ble underskrevet i 1945 la grunnlaget for ny internasjonal politikk etter andre verdenskrig. På dette tidspunktet hadde FN 51 medlemsstater. FN skulle sikre fred i verden. Suverenitetsprinsippet var det viktigste utgangspunktet for FN-pakten. Det styrket de svake landenes posisjon overfor de sterke. Trygve Lie var FNs første generalsekretær. Han ble ansatt 2. januar 1946.
Drøftings-oppgaver
Hva er forskjellen på et land, en stat og en nasjon?
Visste du at...?
Koreakrigen var den første krigen hvor USA og Sovjetunionen kjempet på hver sin side etter andre verdenskrig. Dette var også starten på den kalde krigen. Koreakrigen på 1950-tallet ble den første krigen ledet av FN. På det tidspunktet var ikke Folkerepublikken Kina anerkjent som Kinas offisielle representant i FN. Av den grunn boikottet også Sovjetunionen (Sovjet) FNs sikkerhetsråd. Dermed gikk FN til militær aksjon i Korea, ledet av USA.
Trygve Lie sluttet som generalsekretær i 1952 som følge av Koreakrigen. Dag Hammarskjöld ble ny generalsekretær.
På 1960-tallet var verden fortsatt påvirket av den kalde krigen. Konkurransen mellom USA og Sovjet førte også til avkolonialisering i store deler av verden. Det betydde at tidligere kolonier løsrev seg og ble selvstendige land. USA og Sovjet kjempet om å få de nye landene på sin side. Avkolonialiseringen førte til mange nye medlemsland til FN, som i 1970 hadde 126 medlemsland. Sikkerhetsrådet ble utvidet fra 11 til 15 land i 1965 på grunn av det.
Selv om FNs menneskerettighetserklæring ble vedtatt allerede i 1948, var det først på 1970-tallet at menneskerettighetene ble noe folk flest visste hva var. Menneskerettskonvensjonene hadde fått nok underskrifter fra FNs medlemsland til å bli folkerettslig bindende i 1976. At konvensjonene er folkerettslig bindende betyr at alle FNs medlemsland må følge det som står i dem.
På 1970-tallet begynte FN også å være opptatt av miljø. I 1972 var FNs første miljøkonferanse i Stockholm. Dette fortsatte på 80-tallet, blant annet med Gro Harlem Brundtlands «Verdenskommisjonen for miljø og utvikling» i 1983. Da begynte man også å bruke begrepet Bærekraftig utvikling.
Visste du at...?
Folkerepublikken Kina ble ikke anerkjent som Kinas representant i FN før 1971. Før det var det republikken Kina (nå Taiwan) som var representert i FN.
Etter at Sovjet ble oppløst og USA stod igjen som den eneste supermakten i verden ble også fokuset til FN endret fra den kalde krigen til fredsoperasjoner. Berlinmuren rives og i Sør-Afrika settes Nelson Mandela fri etter 27 år i fangenskap. 1990-tallet preges også av en økning av medlemsland til FN på grunn av Sovjetunionens oppløsning.
I 2000 ble FNs generalforsamling omdøpt til Milleniumsforsamlingen, og FNs tusenårsmål ble formulert. Hensikten var å samle verden om en felles plattform for å begrense fattigdom i verden. Man ble enige om åtte felles mål som skulle innfris innen 2015.
FNs tusenårsmål:
1) halvering av antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom
2) grunnskole for alle
3) fremme likestilling
4) redusere barnedødelighet
5) bedre mødrenes helse
6) stoppe spredning av malaria og HIV/AIDS
7) sikre bærekraftig utvikling
8) bygge et globalt partnerskap for utvikling.
Visste du at...?
I 2020 hadde FN 193 medlemsland.
Vatikanstaten har valgt å ikke være medlem i FN.
Palestina forsøkte å søke om fullverdig medlemsskap i FN i 2011, men uten å lykkes. I 2012 fikk Palestina godkjent å få være observatørstat uten fullt medlemskap. Det betyr at de får være tilstede, men ikke være med å bestemme. I mai 2015 hadde 136 stater i verden anerkjent Palestina som stat. Det utgjør 70 prosent av FNs medlemsland (og Vatikanstaten). Norge er ikke blant disse.
For at et land skal få godkjent fullt medlemsskap i FN må søknaden opp i Sikkerhetsrådet. Av den grunn får for eksempel ikke Taiwan medlemskap fordi Kina er imot, og Kosovo søker ikke fordi Russland er mot.
Fra 2010 til nå har det blitt mer terror, uro og krig. Dette har også preget FN. Både den arabiske våren, borgerkrigen i Syria og Russlands krig i Ukraina har satt FN på prøve. FN hadde mandat til å gå inn i Libya, men ikke i Syria.
Drøftings-oppgaver
Hvorfor er krigene i Syria og Ukraina vanskelige for FN?
Les mer
aldrimer22juli.no: Barnekonvensjonen, Ytringsfrihet, Menneskerettskonvensjonen, Migrasjon, Terrorisme, Konspirasjonsteorien om "Eurabia", Folkemordet i Rwanda, Folkemord og etnisk rensning i Bosnia-Hercegovina, Nelson Rolihlahla Mandela, Apartheid, Fridtjof Nansen
FN: FNs historie og Verdens pågående konflikter
Store norske leksikon: FN
Regjeringen: FN
Youtube
FNs historiske øyeblikk https://www.youtube.com/watch?t=5&v=aH_pRKFYcMI
FNs sikkerhetsråd https://www.youtube.com/watch?t=2&v=GnFvsK5Ksj4
JFK i FN 1962 https://www.youtube.com/watch?t=1&v=WYVPx3x3oCg
Che Guevara i FN 1964 https://www.youtube.com/watch?v=-ekfej_kmHQ
Martin Luther King jr fredsmarsj 1967 https://www.youtube.com/watch?v=bkF6k49_v6Y
Menneskerettighetenes historie https://www.youtube.com/watch?v=nCQWwkERit4
FNs fredsbevarende styrkers historie https://www.youtube.com/watch?v=rqYuRh78-_4
Malala-dagen, 12. juli 2013 https://www.youtube.com/watch?v=ACXrkCWOCto
Emma Watson i FN 2014 (He for she) https://www.youtube.com/watch?t=1&v=p-iFl4qhBsE
Leonardo di Caprio i FN 2014 https://www.youtube.com/watch?t=1&v=ka6_3TJcCkA
Bilder:
- Trygve Lie blir innsatt som første generalsekretær i FN.
- Foto: UN Photo/Marcel Bolomey
Demokrati og menneskerettigheter
Hvor mange medlemsland har De forente nasjoner (FN)?
Helt riktig!
Det stemmer. FN har 193 medlemsland (i 2017).
Ikke helt riktig..
Det er nok ikke helt riktig. Dette temaet bør du lese mer om.
"Barn har rett til å gå på skole, rett til hvile, fritid og lek og rett til å si sin mening i alt som angår det."
Barnekonvensjonen
Barnekonvensjonen heter egentlig «FNs konvensjon om barnets rettigheter». Denne konvensjonen ble vedtatt i 1989, og satt i kraft i 1990.
FNs konvensjon om barnets rettigheter ble avtalt fordi FN (Forente nasjoner) så at barn har behov for spesiell beskyttelse. Konvensjonen gir barn de samme grunnleggende rettigheter, uansett hvem de er og hvor de bor. Rettighetene er politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle og gjelder alle under 18 år, uavhengig av nasjonalitet, kjønn, sosial status, religion og kultur. Konvensjonen bygger på prinsippet om at barnets beste alltid skal komme først i alle situasjoner, over alt.
Film som tar utgangspunkt i virkeligheten til barn og unge mennesker som bor i Norge, og gir informasjon, kunnskap og forslag til hvordan man kan bruke Barnekonvensjonen i praksis. Idé og produksjon:«Barn i fokus - unge premisser» ved Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
Visste du at...?
I Norge har vi et barneombud som skal sikre at barnas rettigheter blir fulgt.
I tillegg til barneombudet finnes det flere organisasjoner som jobber med barns rettigheter. Blant annet Press, som er Redd Barnas ungdomsorganisasjon.
Barnekonvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling 20. november 1989, og begynte å virke 2. september 1990.
En konvensjon er ikke en lov, men en avtale om hvordan man vil at noe skal være. En konvensjon i FN (de forente nasjoner) betyr at landene som er medlemmer i FN er enige om at det som står i avtalen skal gjelde for alle.
Da barnekonvensjonen ble satt i kraft (begynte å virke) var det 20 land som hadde godkjent avtalen. Før dette hadde noen arbeidet med konvensjonen i flere år. Allerede i 1960 kom FNs erklæring om barns rettigheter. At denne erklæringen endte opp som en konvensjon er viktig. Fortsatt er det den største menneskerettskonvensjonen som er vedtatt i FN. Men det betyr dessverre også at en lang rekke land har fått mulighet til å reservere seg mot deler av innholdet i den. I 2015 er det 195 land som har ratifisert avtalen, mens USA har valgt å stå utenfor. Å reservere seg betyr at et land ikke vil at enkelte deler av avtalen ikke skal gjelde i det landet. Å ratifisere en avtale betyr at et land godtar at avtalen skal gjelde som en slags lov i landet.
Drøftings-oppgaver
Hvorfor har USA valgt å ikke ratifisere barnekonvensjonen?
Ved å underskrive barnekonvensjonen har Norge forpliktet seg til å gi barna de rettighetene som står i avtalen. Det gjelder selv om dette skulle stride mot norsk grunnlov. Unntaket er hvis norsk lov faktisk er bedre for barnet, da er det den som gjelder.
Drøftings-oppgaver
Er noen deler av barnekonvensjonen viktigere enn andre deler?
Visste du at...?
Barnekonvensjonen har 54 artikler (punkter), fordelt på tre deler. I tillegg er det to valgfrie tilleggsprotokoller som omhandler barn i væpnet konflikt (krig), og salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi. At disse protokollene er valgfrie betyr at det ikke er alle FNs medlemsland som har gitt barn spesielle rettigheter når det gjelder disse to områdene.
Den delen av barnekonvensjonen som gjelder barns rettigheter har 41 artikler som hver for seg er en rettighet for barn (del 1). I tillegg har barnekonvensjonen 13 artikler som gjelder statenes ansvar.
Artikkel 1 i barnekonvensjonen er sånn på norsk: «I denne konvensjonen menes med barn ethvert menneske under 18 år, hvis ikke barnet blir myndig tidligere etter den lovgivning som gjelder for barnet.» Det betyr at alle som er under 18 år skal regnes som barn. De neste 40 artiklene fra del 1 av barnekonvensjonen er rettigheter som rett til å bli hørt, rett til å ikke bli diskriminert, rett til skolegang osv.
Den siste artikkelen som gjelder barnets rettigheter i barnekonvensjonen (artikkel 42) handler om at landet skal fortelle barn (og voksne) at barna har disse rettighetene. Artikkel 42 er sånn på norsk: «Partene forplikter seg, gjennom egnede og aktive tiltak, til å gjøre konvensjonens prinsipper og bestemmelser alminnelig kjent både for voksne og barn.»
Drøftings-oppgaver
Finn noen viktige rettigheter barn har i Norge.
Les mer
aldrimer22juli.no: De Forente Nasjoner (FN), Menneskerettskonvensjonen
Redd barna: http://www.reddbarna.no/vaart-arbeid/barns-rettigheter/barnekonvensjonen-i-kortversjon
Barneombudet: http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonve...
Bilder:
- Dipa og Laboni, 10 og 12 år. Unique child learning center, Mirma-Dhaka, Bangladesh. Foto: GMR Akash/Unesco.org
- Plakat av barnekonvensjonen. Design: Lucas design og illustrasjon
Demokrati og menneskerettigheter
Når ble konvensjonen om barns rettigheter (Barnekonvensjonen) avtalt?
Helt riktig!
Det stemmer. FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen) ble avtalt i 1989. Den ble ratifisert av mange land i 1990. Norge ratifiserte avtalen i 1991, og USA har ennå ikke ratifisert den.
Ikke helt riktig..
Det er nok ikke helt riktig, selv om årstallet er viktig for barns rettigheter.
FNs menneskerettighetserklæring har regler som alle landene skal følge for menneskene i landet.
Menneskerettskonvensjonen
Den europeiske menneskerettskonvensjon ble vedtatt 4. November 1950. Konvensjonen skal beskytte menneskerettighetene og menneskets grunnleggende friheter.
Artiklene i menneskerettskonvensjonene handler om mange forskjellige ting. For eksempel retten til ytringsfrihet, forbud mot tortur og og forbud mot diskriminering. Konvensjonen handler om omtrent det samme som FNs menneskerettserklæring fra 1948, med rettigheter som skulle gjelde alle mennesker over hele verden.
Visste du at...?
En konvensjon er en avtale mellom land for hvordan landene skal oppføre seg i forskjellige situasjoner.
Den europeiske menneskerettskonvensjonen er anerkjent av 47 europeiske land.
Alle mennesker i disse landene kan klage til den europeiske menneskerettighetsdomstolen hvis de mener at landet har brutt reglene.
En stat kan bli dømt hvis de bryter menneskerettskonvensjonen, og må rette opp igjen feilen som har blitt gjort. For eksempel har Finland blitt dømt for å ikke la et foreldrepar kalle barnet sitt det navnet de ville ha, Georgia ble dømt til å slippe fri en fange som ikke hadde fått noen dom og i Storbritannia fikk en eks-militær økt pensjon fordi han hadde blitt utsatt for kjemiske tester i løpet av tjenesten.
Drøftings-oppgaver
Hvorfor skal man kunne dømme stater for å bryte menneskerettskonvensjonen?
Visste du at...?
FNs verdenserklæring om menneskerettigheter (menneskerettighetserklæringen) ble underskrevet i 1945.
Den europeiske menneskerettskonvensjonen baserer seg på menneskerettighetene. Konvensjonen ble vedtatt i 1950 for å beskytte menneskerettighetene.
I november 2015 satte Frankrike deler av menneskerettskonvensjonen til side. Det betyr at man bestemmer at reglene plutselig ikke skal gjelde.
Menneskerettskonvensjonen er hele tiden under press når man kanskje mest av alt trenger den.
FNs menneskerettighetserklæring skulle være felles regler for alle stater å følge for sine innbyggere. Menneskerettighetserklæringen har fått kritikk for å være laget av vestlige land uten å ta hensyn til ulike kulturer og samfunn over hele verden. Det er også mange land som velger å ikke bry seg om dommer i menneskerettsdomstolen, så en annen kritikk har vært at den kanskje ikke virker så godt som man skulle ønske.
Menneskerettskonvensjonen har også betydning for situasjonen for flyktninger. I 2014 kom det en dom i menneskerettighetsdomstolen som sa at det er mot menneskerettighetene å sende flyktninger tilbake til Italia. Dette gjorde at Norge måtte slutte å gjøre det.
Drøftings-oppgaver
Hvorfor trenger man en europeisk menneskerettskonvensjon når man har FNs menneskerettserklæring?
Les mer
aldrimer22juli: De Forente Nasjoner (FN), Barnekonvensjonen, Ytringsfrihet, Urfolk
Store norske leksikon: https://snl.no/Den_europeiske_...
FN: http://www.fn.no/FN-informasjo...
Regjeringen: https://www.regjeringen.no/no/...
Bilder:
- Forsidebilde: "Menneskerettsparken" i Niederösterreich, Østerrike. Foto: Hans Steiger/Wikimedia
- Jubileumsfrimerke til menneskerettskonvensjonen 25 år. Kilde: NobbiP/Wikimedia
- Oslo Pride 2015. Foto: GGAADD/Wikimedia
Demokrati og menneskerettigheter
Hvilken erklæring er Menneskerettskonvensjonen basert på?
Helt riktig!
Det er helt riktig. Menneskerettskonvensjonen er basert på menneskerettighetserklæringen som ble skrevet i 1948.
Ikke helt riktig..
Ikke helt riktig. Les mer om menneskerettskonvensjonen og menneskerettigheter.
