"Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som (...) setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring."

Rasisme og diskriminering

Hatkriminalitet

Hatkriminalitet er et ganske nytt ord i Norge. Hatkriminalitet er kriminelle handlinger på grunn av hat mot grupper som offeret eller ofrene tilhører. Det kan for eksempel være muslimer, jøder, samer eller asylsøkere.

Hatkriminalitet er ikke vondt bare for den som er utsatt for det. Den straffbare handlingen gjør hele gruppen som hatet gjelder utrygg. Vi vet ikke så mye om skadevirkningene av hatkriminalitet. Forskning fra andre land viser at hatytringer kan gi folk angst eller sterk bekymring. Noen blir redd for å være sammen med andre, føler seg mindre verd eller ydmyket. Mange blir redd for å delta i samfunnslivet. I tillegg fører hatytringer til flere fordommer mot målgruppen hos andre.

Visste du at...?

I Norge finnes det bare én politienhet som jobber direkte med hatkriminalitet. Politistasjonen på Manglerud opprettet hatkriminalitetgruppa i 2014.

Oslopolitiet har registrert anmeldelser om hatkriminalitet siden 2012. Det første året med registreringer var det 48 anmeldelser. I 2013 hadde tallet økt til 55, og til 69 i 2014.

Av de 143 sakene som ble anmeldt i 2015 ble 73 henlagt, 2 er stilt i bero og 17 er ikke saksavgjort. Det betyr at det ikke ble felt noen dom i 92 saker.

Av de 175 sakene som ble anmeldt i 2016 ble 93 henlagt, 1 er stilt i bero og 13 er ikke saksavgjort. Det betyr at det ikke ble felt noen dom i 107 saker.

Hatkriminalitet er straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av negative holdninger på grunn av etnisitet, religion, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk og/eller nedsatte funksjonsevne. Dette er politiet sin definisjon.

Det regnes som hatkriminalitet når motivet hos en gjerningsperson kan regnes som negative holdninger av disse grunnene. Motivet skal kunne brukes for å gi strengere straff ved alle typer lovbrudd.

Drøftings-oppgaver

Hvorfor kan man få straff for noe hat, men ikke for annet hat?

§ 77.Skjerpende omstendigheter

Ved straffutmålingen skal det i skjerpende retning især tas i betraktning at lovbruddet:

(...)

i) har sin bakgrunn i andres religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, funksjonsevne eller andre forhold som støter an mot grupper med et særskilt behov for vern,

(...)

I straffeloven kan man ikke bare bli dømt for hatefulle ytringer eller diskriminerende handlinger. I tillegg vil mange andre ting, som kroppskrenkelse, trusler og skadeverk kunne vurderes som grove. Det gjelder når grunnen er noens hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, homofile orientering eller nedsatt funksjonsevne. Fra 2015 regnes også uttalelser i kommentarfelt i lukkede grupper på Internett som hatefulle ytringer.

§ 185. Hatefulle ytringer

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,

b) religion eller livssyn,

c) seksuelle orientering,

d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller

e) nedsatte funksjonsevne.

Drøftings-oppgaver

Hvorfor er det noen mennesker som skader eller truer noen på grunn av etnisitet, religion, orientering eller funksjonsevne?

§ 186. Diskriminering

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer eller tjenester på grunn av personens

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,

b) religion eller livssyn,

c) seksuelle orientering,

d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller

e) nedsatte funksjonsevne, såfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging.

På samme måte straffes den som av en slik grunn nekter en person adgang til en offentlig forestilling, oppvisning eller annen sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre.