Visste du at...?

Fritjof Nansen viste tidlig interesse for naturfag, og etter grunnskolen gikk han videre til å studere zoologi. Etter studiene ble han ansatt som konservator ved Bergens museum. Der skrev han en avhandling om slimålens nervesystem, som siden ble til en doktorgrad. Avhandlingen var forut for sin tid, og Nansen regnes som en av opphavsmennene til vår tids teorier om nervesystemets oppbygning.​

Nansen mottok en rekke norske og utenlandske utmerkelser (i tillegg til Nobels Fredspris). Han ble ridder av St. Olavs Orden i 1889, fikk storkorset av samme orden i 1896 og storkorset med kjede i 1925.

Blant hans mange utenlandske ordener var Dannebrogordenen (ridder), den britiske Viktoriaordenen (storkors) og den franske Æreslegionen (kommandør). Nansen ble også hedret med storkors av den bayerske Sankt Mikaels fortjenstorden, og ble utnevnt til storkors av Italias kroneorden, storoffiser av den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, ridder av 1. klasse av den russiske Sankt Stanislaus-ordenen og storkors av den østerrikske Frans Josef-ordenen. Nansen ble i 1897 tildelt den danske Fortjenstmedaljen i gull med krone.

I tillegg er flere priser for vitenskapelig innsats knyttet til Nansens navn.

Visste du at...?

Nansen gikk fra å være en radikal republikaner, til å bli utnevnt til Norges første minister i London 1906–08.

I 1909 var han med på å stifte partiet Frisinnede Venstre.

Visste du at...?

For sitt humanitære og fredsskapende arbeid fikk Fridtjof Nansen Nobels fredspris i 1922.

Storparten av fredsprispengene brukte Nansen på greske bosettinger for flyktninger i Trakia og til to jordbruksstasjoner i Sovjetunionen, én i Ukraina og én ved Volga.

Noe ble reservert til flyktninghjelpen til statsløse flyktninger. Det som var igjen av disse pengene ble etter Nansens død overført til et fond med samme formål.