"Vi er alle oppdagelsesreisende i livet, hvilken vei vi så enn følger."
Fridtjof Nansen
Fridtjof Nansen var en norsk polfarer, oppdager, diplomat og vitenskapsmann. Ved siden av Ibsen er han blant historiens mest kjente nordmenn.
Nansen ble født på Store Frøen gard i Vestre Aker rett utenfor Christiania (Oslo) i 1861. Faren hans var sakfører Baldur Fridtjof Nansen og hans mor het Adelaide Johanne Thekla Isidore. Han hadde sju søsken. Fritjof Nansen huskes særlig for sin innsats for flyktninger under og etter første verdenskrig, og fikk Nobels fredspris i 1922 for dette arbeidet. Nansen ble i 1920 den første høykommissæren for flyktninger,
Visste du at...?
Fritjof Nansen viste tidlig interesse for naturfag, og etter grunnskolen gikk han videre til å studere zoologi. Etter studiene ble han ansatt som konservator ved Bergens museum. Der skrev han en avhandling om slimålens nervesystem, som siden ble til en doktorgrad. Avhandlingen var forut for sin tid, og Nansen regnes som en av opphavsmennene til vår tids teorier om nervesystemets oppbygning.
Nansen mottok en rekke norske og utenlandske utmerkelser (i tillegg til Nobels Fredspris). Han ble ridder av St. Olavs Orden i 1889, fikk storkorset av samme orden i 1896 og storkorset med kjede i 1925.
Blant hans mange utenlandske ordener var Dannebrogordenen (ridder), den britiske Viktoriaordenen (storkors) og den franske Æreslegionen (kommandør). Nansen ble også hedret med storkors av den bayerske Sankt Mikaels fortjenstorden, og ble utnevnt til storkors av Italias kroneorden, storoffiser av den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, ridder av 1. klasse av den russiske Sankt Stanislaus-ordenen og storkors av den østerrikske Frans Josef-ordenen. Nansen ble i 1897 tildelt den danske Fortjenstmedaljen i gull med krone.
I tillegg er flere priser for vitenskapelig innsats knyttet til Nansens navn.
I 1888, 26 år gammel, ledet han den første dokumenterte ekspedisjonen som krysset Grønland. Nansen skildret senere ekspedisjonen i På ski over Grønland (1890) og i Eskimoliv (1891). Grønlandsferden var bare begynnelsen for Nansen. Basert på en teori om at polarisen drev fra Sibir over Polhavet til Grønland, mente Nansen at det kunne være mulig å la seg drive med isen og passere Nordpolen på den måten. Polarskuten «Fram» ble spesialbygget av Colin Archer etter Nansens utkast, og i 1893 dro Fram-ekspedisjonen fra Oslo med 13 mann om bord. Planen slo dessverre feil. «Fram» hadde ikke rukket å komme langt nok øst før den frøs fast i isen. Etter to overvintringer forlot Nansen og en til skipet for å gå mot Nordpolen på ski, men snudde da de forsto at de ikke ville rekke fram og tilbake i løpet av sommeren. Tilbakeveien var farlig og hard, de ble angrepet av isbjørn og måtte overvintre i en selvbygget hytte. Da sommeren kom, fortsatte de til de møtte en britisk ekspedisjon og fikk skyss med dem tilbake til Norge, der de ble tatt imot som nasjonalhelter.
Drøftings-oppgaver
Hvorfor ble Fritjof Nansen tatt imot som helt etter det mislykkede forsøket på å nå Nordpolen?
Visste du at...?
Nansen gikk fra å være en radikal republikaner, til å bli utnevnt til Norges første minister i London 1906–08.
I 1909 var han med på å stifte partiet Frisinnede Venstre.
Nansen fortsatte sin karriere som politiker og diplomat. Han deltok aktivt i den norske uavhengighetsprosessen mot unionsoppløsningen i 1905, og statsminister Christian Michelsen sendte ham som uoffisiell diplomat til London og Berlin. Han ble snart lansert som en mulig statsministerkandidat i en bred borgerlig samlingsregjering, og i 1918 ble Nansen den første formann i Den norske forening for Nationernes Liga, en forening som skulle bidra til opprettelsen av en fredsliga mellom nasjonene etter første verdenskrig.
"Hvis alle søker i samme retning og det viser seg å være den gale vei, så kan lett hele flokken gå sin ødeleggelse i møte."
Visste du at...?
For sitt humanitære og fredsskapende arbeid fikk Fridtjof Nansen Nobels fredspris i 1922.
Storparten av fredsprispengene brukte Nansen på greske bosettinger for flyktninger i Trakia og til to jordbruksstasjoner i Sovjetunionen, én i Ukraina og én ved Volga.
Noe ble reservert til flyktninghjelpen til statsløse flyktninger. Det som var igjen av disse pengene ble etter Nansens død overført til et fond med samme formål.
Etter første verdenskrig ga Folkeforbundet og Røde Kors Nansen ansvaret fra å lede utvekslingen og repatrieringen av krigsfanger etter første verdenskrig. I løpet av kort tid ble 427.886 fanger fra 26 land skysset til sine hjemland. Under vestmaktenes blokade av regimet i Russland, forsøkte han å få nødhjelp igjennom til den russiske befolkningen, som var rammet av hungersnød på grunn av borgerkrigen. Nansen jobbet også for å hjelpe de mange flyktningene, og i april 1920 ble han Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger, hvor han blant annet skapte Nansenpasset for å hjelpe statsløse flyktninger, og som etterhvert ble anerkjent av de fleste stater. Etter krigen mellom Tyrkia og Hellas bidro han til fredsslutningen ved Lausanne-traktaten i 1923 og til utveksling av fordrevne folkegrupper. Som følge av folkemordet på armenerne i Tyrkia var de fleste av den store armenske befolkningen fordrevet, og Fridtjof Nansen engasjerte seg utover i 1920-årene særlig for å skaffe hjelp til de armenske flyktningene.
Drøftings-oppgaver
Hvilken betydning har Fritjof Nansens arbeid i dag?
Les mer
aldrimer22juli.no: Folkemordet på armenerne, De Forente Nasjoner (FN)
Store norske leksikon (www.snl.no)
Fram-muséet (www.frammuseum.no)
Norsk biografisk leksikon (www.nbl.no)
Bilder:
- Fram i isen. 1897. Foto: Fridtjof Nansen. Kilde: Wikimedia/United states public domain
- Fotografi fra 1895 av Nansen som gjør seg klar til å forlate skipet Fram og begynne ferden med slede til Nordpolen. Foto: Fridtjof Nansen 1897. Kilde: Wikimedia/United states public domain
- Nansen får nobelprisen i 1922. Foto: Fridtjof Nansen/Wikimedia
- Nansens pass. Kilde: Fram-museet/Wikimedia
Sist oppdatert: 19/12/2016 14:50