"§100 fastslår at den norske staten har ansvar for å legge til rette for en ‘åpen og opplyst offentlig samtale.'"
Ytringsfrihet
Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet. Det betyr at alle skal ha lov til å si det vi tenker, mener og føler uten å være redd for at å bli straffet for det.
I Norge er ytringsfriheten en lov under Grunnlovens § (paragraf) 100. I et demokrati er det viktig at vi kan si det vi tenker, mener og føler om de som styrer oss uten at vi skal kunne bli straffet for det. Det betyr ikke at vi har rett og lov til å si absolutt hva vi vil om andre folk. Det finnes grenser for retten til å si rasistiske og diskriminerende ting offentlig under norsk lov.
Visste du at...
FN står for De forente nasjoner (UN – United Nations).
FN ble opprettet i 1945, som en konsekvens av andre verdenskrig.
FNs Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt i 1948
Vanligvis kaller vi "FNs Verdenserklæringen om menneskerettigheter" bare Menneskerettighetene. Menneskerettighetene er forpliktende for alle land som har underskrevet erklæringen, deriblant Norge.
Noe av det viktigste som skiller demokratier og diktaturer er at vi i demokratiske land og stater har ytringsfrihet. Det står både i FNs Menneskerettighetserklæring fra 1948, og den Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen fra 1952. Norge har forpliktet seg til som land at ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet. Ekstra viktig i et demokrati er retten til å kunne si politiske ytringer fritt og uten å måtte frykte å bli straffet for det, for eksempel bli arrestert eller satt i fengsel. Grunnlovens § 100 gir oss retten til "frimodige ytringer om statsstyret." Grunnlovens § 100 ble forandret av Stortinget i 2005 fordi Stortingets flertall ønsket å styrke ytringsfriheten i Norge.
Drøftings-oppgaver
Er ytringsfrihet den viktigste friheten vi har? Hvorfor/hvorfor ikke?
Visste du at...?
Det finnes mange konvensjoner (avtaler) i FN som skal gjelde i de landene som har skrevet under på dem, også Norge.
FNs Rasediskrimineringskommisjon (UN-CERD) – passer på at landene ikke bryter avtalen i FNs Rasediskrimineringskonvensjon (UN-ICERD). Dette er en av konvensjonene som setter grenser for ytringsfriheten.
Artikkel 19 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter er sånn på norsk: "Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser."
Å ratifisere betyr å underskrive og forplikte seg til å følge en avtale.
Mange tror at ytringsfriheten betyr at vi som mennesker har rett til å si absolutt hva vi vil om både staten og andre borgere. Det har vi ikke. Ytringsfriheten er en menneskerettighet som må balanseres mot andre menneskerettigheter. For eksempel har alle rett til å leve i fred og verdighet og ikke å bli utsatt for daglig hets og trakassering.
Hvis menneskerettighetene sier noe annet enn norsk lov er det faktisk menneskerettighetene som gjelder.
Visste du at...?
I 2016 begynte vi å bruke Straffeloven av 2005. Paragrafen som handler om hatefulle ytringer heter §185.
§185a handler om hatefulle ytringer mot personer på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse. Resten av paragrafen handler om andre ting vi skal slippe å bli trakassert for (religion, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne).
I straffeloven er det også en egen paragraf (§186) som handler om diskriminering for de samme grunnene som §185.
I Norge har vi forsøkt å ta hensyn til både ytringsfrihet og andre grunnleggende menneskerettigheter. Loven kan brukes til å straffe personer som sier rasistiske og/eller diskriminerende ting med bøter eller fengsel. Denne loven er ikke så mye brukt. Loven kan også brukes til å straffe folk for å bruke offentlige symboler som virker rasistiske og/eller diskriminerende, som for eksempel nazisymboler eller Ku Klux Klan-hetter.
Drøftings-oppgaver
Hvorfor er vi nødt til å ha egne lover for å sette grenser for ytringsfriheten?
Visste du at...?
Straffelovens § 185. Hatefulle ytringer er sånn: Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres: a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) homofile orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne
Straffelovens § 186. Diskriminering er sånn: Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer eller tjenester på grunn av personens a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion og livssyn, c) homofile orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne, såfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging. På samme måte straffes den som av en slik grunn nekter en person adgang til en offentlig forestilling, oppvisning eller annen sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre.
Mange tror at disse begrensningene av ytringsfriheten betyr at staten og myndighetene kan oppføre seg som et slags ‘tanke- og meningspoliti’. Det er feil – for å nekte folk å si noe må det stå i loven – og det er bare lov til å straffe folk for det de sier offentlig. Etter endringer i Straffeloven i 2005 er også sosiale medier (Facebook, Twitter, Instagram, Snapchat osv.) offentlige, ikke private. Staten og myndighetene har også et ansvar for å beskytte borgere mot snakk om hat og vold.
Det viktigste vi kan gjøre mot hatsnakk, ekstremisme og trusler er å bry oss om hverandre som mennesker, og å si imot når folk bruker sin ytringsfrihet til å hetse og trakassere andre mennesker på grunn av deres hudfarge, opprinnelse, tro- eller livssyn, seksuelle orientering eller funksjonsnivå.
Les mer
aldrimer22juli.no: Menneskerettskonvensjonen, Hva er rasisme?, Hatkriminalitet, Konspirasjonsteorien om "Eurabia", Islamofobi, Antisemittisme, Høyreekstremisme i Norge i dag
Store norske leksikon: https://snl.no/diskriminerende_ytringer og https://snl.no/menneskerettsloven
Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17 og https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2005-06-03-33/...
Universitetsforlaget: http://www.universitetsforlaget.no/nettbutikk/hva-...
FN : http://www.ohchr.org/EN/ProfessionalInterest/Pages... og http://www.un.org/en/documents/udhr/ og http://www.ohchr.org/en/professionalinterest/pages...
Bilder:
- Foto: Ytringsfrihet / Facebook
- Ulovlig iransk utgave av Salman Rushdie's "Sataniske vers." Ca 1999. Foto: Olaf Simons/Wikimedia
- Grafitti: "Ytringsfrihet" på russisk. Av Carolina Falkholt/Wikimedia 2012
Sist oppdatert: 18/08/2017 17:08