flip it

Demokrati og menneskerettigheter

Demokrati betyr folkestyre og kjennetegnes av at folket deltar i viktige beslutninger. Dette gjøres blant annet ved at man har stemmerett og velger representanter for seg. Demokrati skiller seg fra andre styreformer som diktatur eller enevelde, hvor en person styrer, oligarki, hvor en liten gruppe styrer, og meritokrati hvor de best kvalifiserte styrer.

Demokrati og menneskerettigheter

Veldig mye av innholdet i læreplanens overordnede del handler om demokrati eller menneskerettigheter i en eller annen form.

Fra overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen:

Om overordnet del

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

1. Opplæringens verdigrunnlag

1.1 Menneskeverdet

Menneskerettighetene har sitt grunnlag i menneskeverdet og er en viktig del av fundamentet for rettsstaten. De bygger på universelle verdier som gjelder for alle uansett hvem de er, hvor de kommer fra, og hvor de befinner seg.

1.6 Demokrati og medvirkning

Skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis.

Å delta i samfunnet innebærer å respektere og slutte opp om grunnleggende demokratiske verdier som gjensidig respekt, toleranse, den enkeltes tros- og ytringsfrihet og frie valg. Demokratiske verdier må fremmes gjennom aktiv deltakelse i hele opplæringsløpet.

Skolen skal fremme demokratiske verdier og holdninger som motvekt mot fordommer og diskriminering. Skolen skal også skape respekt for at mennesker er forskjellige, og elevene skal lære å løse konflikter på en fredelig måte.

Et demokratisk samfunn hviler på at hele befolkningen har like rettigheter og muligheter til å delta i beslutningsprosesser. Vern av mindretallet er et avgjørende prinsipp i en demokratisk rettsstat og et demokratisk samfunn. Et demokratisk samfunn verner også om urfolk og minoriteter. Urfolksperspektivet er en del av elevenes demokratiopplæring.

2. Prinsipper for læring, utvikling og danning

Grunnopplæringen er en viktig del av en livslang danningsprosess som har enkeltmenneskets frihet, selvstendighet, ansvarlighet og medmenneskelighet som mål. Opplæringen skal gi elevene et godt grunnlag for å forstå seg selv, andre og verden, og for å gjøre gode valg i livet.

2.5 Tverrfaglige temaer

2.5.2 Demokrati og medborgerskap

Demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser. Opplæringen skal gi elevene forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet. De skal få innsikt i at demokratiet har ulike former og uttrykk.

Gjennom arbeid med temaet demokrati og medborgerskap skal elevene forstå sammenhengen mellom individets rettigheter og plikter.

De skal forstå dilemmaer som ligger i å anerkjenne både flertallets rett og mindretallets rettigheter. De skal øve opp evnen til å tenke kritisk, lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet. Gjennom arbeidet med temaet skal elevene lære hvorfor demokratiet ikke kan tas for gitt, og at det må utvikles og vedlikeholdes.


Fra læreplan i samfunnsfag

Samfunnsfag er eit sentralt fag for at elevane skal bli deltakande, engasjerte og kritisk tenkjande medborgarar. Faget skal bidra til at elevane ser samanhengar mellom individuelle val, samfunnsstrukturar og tolegrensene i naturen.

Samfunnsfaget skal bidra til engasjement, kritisk tenking, skaparglede og utforskartrong og byggje opp under haldningar og verdiar som toleranse, likeverd og respekt. Gjennom samfunnsfaglege tenkjemåtar og metodar skal elevane utvikle eit aktivt medborgarskap bygd på medvit om demokrati, miljø, menneskerettar, likestilling og verdien av mangfald.

Samfunnskritisk tenking og samanhengar

Elevane skal analysere korleis makt og maktrelasjonar har verka og verkar inn på ulike forhold i samfunnet.

Demokratiforståing og deltaking

Elevane skal få innsikt i forskjellar mellom land når det gjeld styresett og ivaretaking av menneskerettar og minoritetar, og dei skal sjå korleis forskjellar har hatt og har innverknad på folks liv og høve til å medverke.


Fra Læreplan i norsk

Faget norsk skal ruste elevene til å delta i demokratiske prosesser (…).

Demokrati og medborgerskap

I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser.


Fra læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

Faget skal gi elevene kunnskap om menneskerettighetene og bevissthet om menneskeverdet som grunnleggende verdi, og det skal legge til rette for gjensidig respekt, toleranse og demokratisk medvirkning.

Demokrati og medborgerskap

KRLE bidrar til å styrke elevenes evne til å håndtere utfordrende spørsmål og være åpne for andres synspunkter i et mangfoldig samfunn. Gjennom å delta i etisk refleksjon blir elevene i stand til å problematisere makt og utenforskap og til å stille spørsmål ved gjengse normer.

    Forslag til oppgaver

  • Del klassen inn i et mini-FN. Diskuter urfolk og nasjonale minoriteters rettigheter som representanter for ulike nasjonalstater.

    Opprett deretter et forum for urfolk og minoriteter hvor elevene utgjør representanter for ulike urfolk og minoriteter. Kjør samme diskusjon i dette forumet.

    Diskuter i plenum hvorvidt, og isåfall hvordan, diskusjonen forandret seg.

    Denne oppgaven bør nok forenkles på lavere trinn.

  • La elevene jobbe med FNs konvensjons om barns rettigheter. Del inn i grupper, og la hver av gruppene jobbe med noen få av artiklene, slik at alle artiklene dekkes. (Eventuelt bare den delen som omhandler barnerettighetene.) Diskuter i klassen om noen rettigheter er viktigere enn andre. Er noen rettigheter viktigere enn andre i enkelte land eller områder, i så fall hvorfor?

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

  • Samfunnsfag: • drøfte kva likeverd og likestilling har å seie for eit demokrati, og utvikle forslag til korleis ein kan motarbeide fordommar, rasisme og diskriminering

  • Samfunnsfag: • samtale om menneske- og likeverd og samanlikne korleis menneskerettane er blitt og blir varetekne i ulike land

  • Samfunnsfag: • beskrive sentrale hendingar som har ført fram til det demokratiet vi har i Noreg i dag og samanlikne korleis enkeltmenneske har høve til å påverke i ulike styresett

  • Samfunnsfag: • gi døme på kva lover, reglar og normer er og kva slags funksjon dei har i samfunn, og reflektere over konsekvensar av å bryte dei

  • KRLE: • gjøre rede for hva menneskerettighetene innebærer for ytringsfrihet, religionsfrihet og religiøse minoriteters situasjon i Norge

Videoforslag til undervisningen

  • Nasjonal digital læringsarena (NDLA) har flere gode og korte e-forelesninger som dekker temaene innenfor demokrati. Denne omhandler sammenhenger mellom styreform, rettsstat og menneskerettigheter.

  • Video fra Nasjonal digital læringsarena (NDLA) om ytringsfrihet.

Sist oppdatert: 08/10/2020 11:31