"Barn har rett til å gå på skole, rett til hvile, fritid og lek og rett til å si sin mening i alt som angår det."
Barnekonvensjonen
Barnekonvensjonen heter egentlig «FNs konvensjon om barnets rettigheter». Denne konvensjonen ble vedtatt i 1989, og satt i kraft i 1990.
FNs konvensjon om barnets rettigheter ble avtalt fordi FN (Forente nasjoner) så at barn har behov for spesiell beskyttelse. Konvensjonen gir barn de samme grunnleggende rettigheter, uansett hvem de er og hvor de bor. Rettighetene er politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle og gjelder alle under 18 år, uavhengig av nasjonalitet, kjønn, sosial status, religion og kultur. Konvensjonen bygger på prinsippet om at barnets beste alltid skal komme først i alle situasjoner, over alt.
Film som tar utgangspunkt i virkeligheten til barn og unge mennesker som bor i Norge, og gir informasjon, kunnskap og forslag til hvordan man kan bruke Barnekonvensjonen i praksis. Idé og produksjon:«Barn i fokus - unge premisser» ved Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
«I denne konvensjonen menes med barn ethvert menneske under 18 år, hvis ikke barnet blir myndig tidligere etter den lovgivning som gjelder for barnet.»
Visste du at...?
I Norge har vi et barneombud som skal sikre at barnas rettigheter blir fulgt.
I tillegg til barneombudet finnes det flere organisasjoner som jobber med barns rettigheter. Blant annet Press, som er Redd Barnas ungdomsorganisasjon.
Barnekonvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling 20. november 1989, og begynte å virke 2. september 1990.
En konvensjon er ikke en lov, men en avtale om hvordan man vil at noe skal være. En konvensjon i FN (de forente nasjoner) betyr at landene som er medlemmer i FN er enige om at det som står i avtalen skal gjelde for alle.
Da barnekonvensjonen ble satt i kraft (begynte å virke) var det 20 land som hadde godkjent avtalen. Før dette hadde noen arbeidet med konvensjonen i flere år. Allerede i 1960 kom FNs erklæring om barns rettigheter. At denne erklæringen endte opp som en konvensjon er viktig. Fortsatt er det den største menneskerettskonvensjonen som er vedtatt i FN. Men det betyr dessverre også at en lang rekke land har fått mulighet til å reservere seg mot deler av innholdet i den. I 2015 er det 195 land som har ratifisert avtalen, mens USA har valgt å stå utenfor. Å reservere seg betyr at et land ikke vil at enkelte deler av avtalen ikke skal gjelde i det landet. Å ratifisere en avtale betyr at et land godtar at avtalen skal gjelde som en slags lov i landet.
Drøftings-oppgaver
Hvorfor har USA valgt å ikke ratifisere barnekonvensjonen?
Ved å underskrive barnekonvensjonen har Norge forpliktet seg til å gi barna de rettighetene som står i avtalen. Det gjelder selv om dette skulle stride mot norsk grunnlov. Unntaket er hvis norsk lov faktisk er bedre for barnet, da er det den som gjelder.
Drøftings-oppgaver
Er noen deler av barnekonvensjonen viktigere enn andre deler?
Visste du at...?
Barnekonvensjonen har 54 artikler (punkter), fordelt på tre deler. I tillegg er det to valgfrie tilleggsprotokoller som omhandler barn i væpnet konflikt (krig), og salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi. At disse protokollene er valgfrie betyr at det ikke er alle FNs medlemsland som har gitt barn spesielle rettigheter når det gjelder disse to områdene.
Den delen av barnekonvensjonen som gjelder barns rettigheter har 41 artikler som hver for seg er en rettighet for barn (del 1). I tillegg har barnekonvensjonen 13 artikler som gjelder statenes ansvar.
Artikkel 1 i barnekonvensjonen er sånn på norsk: «I denne konvensjonen menes med barn ethvert menneske under 18 år, hvis ikke barnet blir myndig tidligere etter den lovgivning som gjelder for barnet.» Det betyr at alle som er under 18 år skal regnes som barn. De neste 40 artiklene fra del 1 av barnekonvensjonen er rettigheter som rett til å bli hørt, rett til å ikke bli diskriminert, rett til skolegang osv.
Den siste artikkelen som gjelder barnets rettigheter i barnekonvensjonen (artikkel 42) handler om at landet skal fortelle barn (og voksne) at barna har disse rettighetene. Artikkel 42 er sånn på norsk: «Partene forplikter seg, gjennom egnede og aktive tiltak, til å gjøre konvensjonens prinsipper og bestemmelser alminnelig kjent både for voksne og barn.»
«Partene forplikter seg, gjennom egnede og aktive tiltak, til å gjøre konvensjonens prinsipper og bestemmelser alminnelig kjent både for voksne og barn.»
Drøftings-oppgaver
Finn noen viktige rettigheter barn har i Norge.
Les mer
aldrimer22juli.no: De Forente Nasjoner (FN), Menneskerettskonvensjonen
Redd barna: http://www.reddbarna.no/vaart-arbeid/barns-rettigheter/barnekonvensjonen-i-kortversjon
Barneombudet: http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonve...
Bilder:
- Dipa og Laboni, 10 og 12 år. Unique child learning center, Mirma-Dhaka, Bangladesh. Foto: GMR Akash/Unesco.org
- Plakat av barnekonvensjonen. Design: Lucas design og illustrasjon
Sist oppdatert: 11/10/2017 15:47