flip it

Rasisme og diskriminering

Det finnes internasjonale og nasjonale lover mot rasisme og diskriminering. Ordet rasisme har sin opprinnelse i en tankegang om at mennesker kan deles inn i ulike raser som har ulik verdi. Denne oppfatningen er det i dag få som deler. Ordet har fått annen betydning, og i dag regnes rasisme som en oppfatning av at mennesker har ulik verdi på grunnlag av kultur, religion, etnisitet, nasjonalitet og geografisk bakgrunn.

Rasisme og diskriminering

Store deler av læreplanen kan knyttes til temaet rasisme og diskriminering. Under denne kategorien er også kildekritikk tatt med da det finnes en del nettsteder som produserer konspirasjonsteorier, spesielt om minoriteter.

Fra overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen

Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

1. Opplæringens verdigrunnlag

1.1 Menneskeverdet

Skolen skal sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten.

Menneskerettighetene har sitt grunnlag i menneskeverdet og er en viktig del av fundamentet for rettsstaten. De bygger på universelle verdier som gjelder for alle uansett hvem de er, hvor de kommer fra, og hvor de befinner seg.

Likeverd og likestilling er verdier som er kjempet fram gjennom historien, og som fortsatt må ivaretas og forsterkes. Skolen skal formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer disse verdiene. Alle elever skal behandles likeverdig, og ingen elever skal utsettes for diskriminering.

1.2 Identitet og kulturelt mangfold

Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap.

Et godt samfunn er tuftet på et inkluderende og mangfoldig fellesskap.

1.3 Kritisk tenking og etisk bevissthet

Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet.

Etisk bevissthet er å veie ulike hensyn mot hverandre og er nødvendig for å være et reflektert og ansvarlig menneske. Opplæringen skal utvikle elevenes evne til å foreta etiske vurderinger og gjøre dem fortrolige med etiske problemstillinger.

1.6 Demokrati og medvirkning

Skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis.

Å delta i samfunnet innebærer å respektere og slutte opp om grunnleggende demokratiske verdier som gjensidig respekt, toleranse, den enkeltes tros- og ytringsfrihet og frie valg. Demokratiske verdier må fremmes gjennom aktiv deltakelse i hele opplæringsløpet.

Skolen skal fremme demokratiske verdier og holdninger som motvekt mot fordommer og diskriminering. Skolen skal også skape respekt for at mennesker er forskjellige, og elevene skal lære å løse konflikter på en fredelig måte.

Et demokratisk samfunn hviler på at hele befolkningen har like rettigheter og muligheter til å delta i beslutningsprosesser. Vern av mindretallet er et avgjørende prinsipp i en demokratisk rettsstat og et demokratisk samfunn. Et demokratisk samfunn verner også om urfolk og minoriteter. Urfolksperspektivet er en del av elevenes demokratiopplæring.

2. Prinsipper for læring, utvikling og danning

Grunnopplæringen er en viktig del av en livslang danningsprosess som har enkeltmenneskets frihet, selvstendighet, ansvarlighet og medmenneskelighet som mål. Opplæringen skal gi elevene et godt grunnlag for å forstå seg selv, andre og verden, og for å gjøre gode valg i livet.

2.1 Sosial læring og utvikling

Respektløse og hatefulle ytringer skal ikke aksepteres i skolen.

2.2 Kompetanse i fagene

Refleksjon og kritisk tenkning henger sammen med utvikling av holdninger og etisk vurderingsevne.

2.5 Tverrfaglige temaer

2.5.1 Folkehelse og livsmestring

Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.

Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet.

2.5.2 Demokrati og medborgerskap

Demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser. Opplæringen skal gi elevene forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet. De skal få innsikt i at demokratiet har ulike former og uttrykk.

Gjennom arbeid med temaet demokrati og medborgerskap skal elevene forstå sammenhengen mellom individets rettigheter og plikter.

De skal forstå dilemmaer som ligger i å anerkjenne både flertallets rett og mindretallets rettigheter. De skal øve opp evnen til å tenke kritisk, lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet. Gjennom arbeidet med temaet skal elevene lære hvorfor demokratiet ikke kan tas for gitt, og at det må utvikles og vedlikeholdes.

2.5.2 Bærekraftig utvikling

Temaet rommer problemstillinger knyttet til (…) likestilling, demografi (…).

3. Prinsipper for skolens praksis

3.1 Et inkluderende læringsmiljø

De ansatte på skolen, foreldre og foresatte og elevene har sammen ansvar for å fremme helse, trivsel og læring, og for å forebygge mobbing og krenkelser. I arbeidet med å utvikle et inkluderende og inspirerende læringsmiljø skal mangfold anerkjennes som en ressurs.

Kunnskapsutveksling med mennesker i alle aldre og fra ulike steder i verden gir elevene perspektiver på egen læring, danning og identitet og viser verdien av samarbeid på tvers av språklige, politiske og kulturelle grenser.


Fra læreplan i samfunnsfag

Faget skal bidra til identitetsutviklinga til den enkelte og forståing av dei forskjellige fellesskapa vi menneske inngår i. Det inneber òg å inkludere majoritets- og minoritetsperspektiv, og særleg samisk kultur og samfunnsliv.

Samfunnsfaget skal bidra til engasjement, kritisk tenking, skaparglede og utforskartrong og byggje opp under haldningar og verdiar som toleranse, likeverd og respekt. Gjennom samfunnsfaglege tenkjemåtar og metodar skal elevane utvikle eit aktivt medborgarskap bygd på medvit om demokrati, miljø, menneskerettar, likestilling og verdien av mangfald.

Samfunnskritisk tenking og samanhengar

Elevane skal analysere korleis makt og maktrelasjonar har verka og verkar inn på ulike forhold i samfunnet.

Demokratiforståing og deltaking

Elevane skal få innsikt i forskjellar mellom land når det gjeld styresett og ivaretaking av menneskerettar og minoritetar, og dei skal sjå korleis forskjellar har hatt og har innverknad på folks liv og høve til å medverke.

Folkehelse og livsmeistring

Faget skal òg bidra til å skape forståing, respekt og toleranse for mangfald og andre sine verdiar og livsval, og gi perspektiv på kva eit godt liv kan vere. Gjennom faget skal elevane kunne identifisere område der menneskeverdet blir utfordra, til dømes i samband med menneskehandel og slaveri i vår tid, og peike på tiltak for å verne om dei grunnleggjande behova menneske har.

Demokrati og medborgarskap

I samfunnsfag handlar det tverrfaglege temaet demokrati og medborgarskap om at elevane utviklar kunnskapar og ferdigheiter for å kunne skape og delta i demokratiske prosessar. Faget skal bidra til at elevane utviklar kunnskap om og innsikt i demokratiske verdiar og prinsipp. Gjennom arbeid med samfunnsfag skal elevane tenkje kritisk, ta ulike perspektiv, handtere meiningsbryting og vise aktivt medborgarskap. Samfunnsfag skal bidra til at elevane kan delta i og vidareutvikle demokratiet og førebyggje ekstreme haldningar, ekstreme handlingar og terrorisme. Kunnskap om terrorhandlinga i Noreg 22. juli 2011 skal inngå i opplæringa om dette.

Å kunne lese

Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere kritisk over ulike historiske, geografiske og samfunnskunnskaplege kjelder. Vidare inneber det å finne informasjon og bevisst velje og velje bort ulike kjelder. Å lese inneberer å reflektere over korleis ståstad og perspektiv påverkar ulike kjelder, kjenne att argumentasjon og å skilje mellom meiningar, fakta og påstandar.


Fra læreplan i engelsk

Faget skal bidra til å utvikle elevenes forståelse av at deres oppfatning av verden er kulturavhengig. Dette kan åpne for flere måter å tolke verden på, bidra til å skape nysgjerrighet og engasjement, og medvirke til å forebygge fordommer.

Demokrati og medborgerskap

I engelsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes forståelse for at deres oppfatning av verden er kulturavhengig. Ved å lære engelsk kan elevene møte ulike samfunn og kulturer gjennom å kommunisere med andre over hele verden, uavhengig av språklig og kulturell bakgrunn. Dette kan bidra til å åpne for flere måter å tolke verden på og være med på å skape nysgjerrighet og engasjement, og medvirke til å forebygge fordommer.


Fra læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

Gjennom kunnskap om ulike religioner og livssyn skal elevene utvikle evne til å leve i og med mangfold i samfunns- og arbeidslivet.

Faget skal gi elevene kunnskap om menneskerettighetene og bevissthet om menneskeverdet som grunnleggende verdi, og det skal legge til rette for gjensidig respekt, toleranse og demokratisk medvirkning.

Kjennskap til religioner og livssyn

Faget skal gi grunnlag for refleksjon over majoritets-, minoritets- og urfolksperspektiver i Norge.

Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder

Kjennskap til ulike syn på og definisjoner av religioner og livssyn inngår i kjerneelementet og er vesentlig for å forstå og håndtere mangfold.

Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar

Elevene skal også kunne forholde seg til spørsmål det er dyp uenighet om.

Kunne ta andres perspektiv

Faget skal gi elevene mulighet til å utvikle egne synspunkter og holdninger i møte med andre gjennom innenfra- og utenfra-perspektiver og gjennom dialog og refleksjon over likheter og forskjeller.

Faget skal bidra til at elevene utvikler mangfoldskompetanse. Samiske perspektiver inngår. Temaer knyttet til kjønn og funksjonsevne inngår også.

Demokrati og medborgerskap

KRLE bidrar til å styrke elevenes evne til å håndtere utfordrende spørsmål og være åpne for andres synspunkter i et mangfoldig samfunn. Gjennom å delta i etisk refleksjon blir elevene i stand til å problematisere makt og utenforskap og til å stille spørsmål ved gjengse normer.

Digitale ferdigheter

Det omfatter også å kunne innhente informasjon om religioner og livssyn fra digitale kilder og tolke og kritisk vurdere informasjonen.

    Forslag til oppgaver

  • Brown eyes blue eyes

    (se film med Jane Elliots eksperiment). Dele klassen inn i grupper etter øyefarge (eller andre ytre kjennetegn som ikke nødvendigvis gir de samme skillelinjene som de tradisjonelle rasebegrepene gjør. Avhengig av klassens sammensetning.). Gi den ene gruppen fordeler på bekostning av den andre. Bytt etter en stund. I det originale eksperimentet varte det en uke før rollene ble byttet, men det var i barneskolen. I ungdomsskolen er det sannsynligvis hensiktsmessig å bytte etter kortere tid, men uansett er det nødvendig å diskutere hva som skjer i en gruppe som blir inndelt slik.

  • Hvem vil du bo sammen med?

    Oppgave for hele klassen. Egner seg også som refleksjonsoppgave for lærere. Deltakerne kan jobbe med rangering hver for seg, i par eller i grupper.

    Familien din skal leie ut en sokkelleilighet, og du får være med på å bestemme hvem leietakerne skal være.

    Du får utdelt en liste over interesserte personer hvor følgende opplysninger er oppgitt.


    Opplysninger gitt innledningsvis

    1. Afrikansk familie, fem barn.

    2. Familie fra USA, mor, far og to barn.

    3. Geir (28), rørlegger.

    4. Stian (34), lege.

    5. Espen (35), vakt på utested.

    6. Hussain (45), muslim.

    7. Linda (23), glamourmodell.

    8. Aslaug (72), pensjonert baker.

    Deltakerne rangerer hver for seg hvem de har mest lyst til å leie ut til. Diskuter i plenum hvorfor man har valgt akkurat den rekkefølgen. Del ut nye opplysninger om de enkelte.


    Nye opplysninger:

    1. Begge foreldrene er diplomater.

    2. Konservative jøder.

    3. Har ofte besøk av kjæresten sin på overnatting.

    4. Spiller i band.

    5. Politisk aktiv.

    6. Bodd i Norge i 23 år.

    7. Har begynt å studere på Universitetet.

    8. Inviterer ofte inn på nybakte kaker.

    Deltakerne rangerer hver for seg hvem de har mest lyst til å leie ut til nå som de har fått nye opplysninger. Diskuter i plenum hvorfor man har valgt akkurat den rekkefølgen. Del ut nye opplysninger om de enkelte.


    Nye opplysninger 2:

    1. Eier et landsted (et slott) i Frankrike. Tar gjerne med seg venner dit.

    2. Far er rabbiner og har ofte religiøse og politiske samlinger hjemme.

    3. Er homofil.

    4. Har akkurat mistet legelisensen sin og fått sparken, øver derfor på slagverket sitt hele dagen.

    5. Bakgrunn i nynazistisk miljø.

    6. Politimann.

    7. Nyfrelst, sluttet som modell, studerer teologi.

    8. Følger med på alt som skjer, og har bestemte meninger som hun alltid deler.


    Debrifing og evaluering:

    • Hvilke kriterier valgte du leieboere ut fra?
    • Rangerte du forskjellig i forhold til de tre listene?
    • Hva sier dette i så fall om fordommer?
    • Hvor riktige er våre fordommer? Stemmer våre fordommer alltid med virkeligheten?
    • Har vi gode grunner for våre fordommer?
    • Hva er våre fordommer vanligvis basert på?
    • Er det en bestemt type gruppe du ville unngå hvis du kunne?
    • Er det en bestemt type gruppe du alltid føler deg åpen og positiv til?
    • Har alle kulturer fordommer?
    • Er noen kulturer mer fordomsfulle enn andre?
    • Er det mulig å leve våre liv uten fordommer?
    • Leder fordommer alltid til diskriminering?
    • Har du noen gang selv opplevd å bli diskriminert?
    • Har du selv noen gang oppført deg diskriminerende mot andre?

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

  • Samfunnsfag: • gjere greie for årsaker til og konsekvensar av terrorhandlingar og folkemord, som holocaust, og reflektere over korleis ekstreme haldningar og ekstreme handlingar kan førebyggjast

  • Samfunnsfag: • utforske og beskrive korleis menneske- og urfolksrettar og andre internasjonale avtalar og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til menneske, likestilling og likeverd

  • Samfunnsfag: • reflektere over likskapar og ulikskapar i identitetar, levesett og kulturuttrykk og drøfte moglegheiter og utfordringar ved mangfald

  • Engelsk: • utforske og reflektere over situasjonen til urfolk i den engelskspråklige verden og i Norge

  • Engelsk: • utforske og beskrive levemåter, tenkesett, kommunikasjonsmønstre og mangfold i den engelskspråklige verden

  • KRLE: • gjøre rede for og reflektere over samenes og andre urfolks religions- og livssynstradisjoner

  • KRLE: • utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning

  • KRLE: • reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn

  • KRLE: • identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom

  • Historie: • drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv.

  • Geografi: • kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling

Videoforslag til undervisningen

  • Jane Elliots kjente brown eyes - blue eyes-eksperiment. Kortversjonen er å dele klassen inn i grupper etter øyefarge. Den første uka (evt første dagen) får den ene gruppa (de brunøyde) alle fordeler, de blir fortalt at de er litt bedre enn den andre gruppa osv. Den andre uka (evt andre dagen) byttes rollene. For videregående skole er selve eksperimentet litt vel naivt, men filmen kan brukes som utgangspunkt for diskusjon. Er det nok å bli fortalt at en egenskap gjør deg til et høyerestående menneske?

  • Dansk video om den såkalte "dukketesten". Barn med ulike etniske bakgrunner blir introdusert for dukker som er både mørkhudede og lyshudede. De aller fleste, også de mørkhudede barna, vil ha den lyseste dukken. Interessant eksperiment som sier noe om hvilke idealer som råder i samfunnet, og hvor tidlig vi blir påvirket av dem. Også interessant å problematisere både når det gjelder metoden og tolkningen.

  • Racism in the elevator - den første av tre korte filmer som sett i sammenheng sier ganske mye om fordommer og rasisme.

  • Racism at the bus stop - den andre av tre korte filmer som sier noe om fordommer og rasisme. NB! Noe vold og stygg språkbruk.

  • The blind date - den tredje av filmene som samlet oppsummerer fordommer og rasisme.

Sist oppdatert: 12/10/2020 10:25