flip it

Demokrati og menneskerettigheter

Demokrati betyr folkestyre og kjennetegnes av at folket deltar i viktige beslutninger. Dette gjøres blant annet ved at man har stemmerett og velger representanter for seg. Demokrati skiller seg fra andre styreformer som diktatur eller enevelde, hvor en person styrer, oligarki, hvor en liten gruppe styrer, og meritokrati hvor de best kvalifiserte styrer.

Demokrati og menneskerettigheter

Veldig mye av innholdet i Kunnskapsløftets generelle del handler om demokrati eller menneskerettigheter i en eller annen form. For vgs lar vi hovedområdet Det meiningssøkjande mennesket representere demokrati og menneskerettigheter.

Det meiningssøkjande mennesket

Synet på menneskeleg likeverd og vørnad er ein spore til stadig på nytt å sikre og utvide fridommen til å tru, tenkje, tale og handle utan skilje etter kjønn, funksjonsevne, rase, religion, nasjon eller posisjon. Dette grunnsynet er ei varig kjelde til endring av samfunnet for å betre menneska sine kår.

Det meiningssøkjande mennesket, Kristne og humanistiske verdiar

Oppfostringa skal byggje på det syn at menneske er likeverdige og menneskeverdet ukrenkjeleg. Ho skal grunnfeste trua på at alle er unike: kvar og ein kan komme vidare i eigen vokster, og individuell eigenart gjer samfunnet rikt og mangfaldig. Oppfostringa skal fremje likestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser. Ho skal vise kunnskap som ei skapande og omformande kraft, både til personleg utvikling og humane samkvemsformer.

Samfunnskunnskap 

Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av likestilling, medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap.

    Forslag til oppgaver

  • Del klassen inn i et mini-FN. Diskuter urfolk og nasjonale minoriteters rettigheter som representanter for ulike nasjonalstater. 

    Opprett deretter et forum for urfolk og minoriteter hvor elevene utgjør representanter for ulike urfolk og minoriteter. Kjør samme diskusjon i dette forumet. 

    Diskuter i plenum hvorvidt, og isåfall hvordan, diskusjonen forandret seg.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

  • Samfunnskunnskap: gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn

  • Samfunnskunnskap: gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjonar, mellom anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i lovgjeving, og drøfte konsekvensar av brot på menneskerettar

  • Utforskaren: identifisere samfunnsfaglege argument, fakta og påstandar i samfunnsdebattar og diskusjonar på Internett, vurdere dei kritisk og vurdere rettar og konsekvensar når ein offentleggjer noko på Internett

  • Utforskaren: reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene

Videoforslag til undervisningen

  • Norsk digital læringsarena har flere gode og korte eforelesninger som dekker temaene innenfor demokrati. Denne omhandler sammenhenger mellom styreform, rettsstat og menneskerettigheter.