Stereotypier om jøder

Den vanligste anklagen mot jødene er at de ikke er lojale borgere. Denne anklagen var sentral i 1814, i debatten som ledet til ”jødeparagrafen”, selv om det ikke fantes noen israelsk stat på den tiden. Den er også sentral i dag. I en global spørreundersøkelse foretatt av ADL (Anti Defemation League) svarer 40 % av de spurte at jøder er mer lojale til Israel enn til Norge. Dette er mytisk forestilling, en stereotypi. Anklagen mot gruppen faller på den enkelte jødiske borger. Det er fryktelig vanskelig for den enkelte å forsvare seg mot anklagen. Det er ikke uvanlig å prøve, ved for eksempel å vise spesiell nidkjærhet. Gå i bunad, vifte ekstra kraftig med flagget, rope ekstra høyt hurra på 17. mai. Den ytterste formen for lojalitet til landet er kanskje å gå i krig (og dermed være villig til å ofre livet) for Norge. Over 140 jødiske nordmenn, både kvinner og menn, var imidlertid aktive i den væpnede kampen for friheten under andre verdenskrig. Dette var prosentvis en langt høyere andel enn i befolkningen forøvrig.

Myter og forestillinger

Man behøver ikke hate jøder for å nære antisemittiske forestillinger og holdninger. Og tror man først på stereotypiene er det lettere å tro på konspirasjonsteoriene. Har man ført fått for seg at jøder er ”flinke med penger” har man gått i to feller. Først myten om at jøder har spesielle evner eller forutsetninger for å være god med penger. Dernest bedriver man gruppetenkning; Alle jøder er flinke med penger. Når man deretter teller opp antall jøder i internasjonal finans er det fort gjort å se at jødene er overrepresentert. Derfra er veien til å tro at jøder har en egen agenda, eller at de konspirerer, ikke lang. De som fremmer konspirasjonsteorier om jødisk søken etter verdensherredømme gjør ikke den samme øvelsen med andre yrkesgrupper. For eksempel blant leger. Man vil se den samme tendensen til overrepresentasjon av jøder. En opptelling blant symfonikere og dirigenter vil antagelig også gi samme tendens.

Hvem velger vi å sammenligne oss med?

ADLs undersøkelse viser at de antisemittiske holdningene i Norge er 15 % mot 24 % i Europa. Ved første øyekast så det bra ut. Norge kan ikke ligge på verstingtoppen når vi ligger lavere enn Europa totalt. Men vi må jo velge hvem vi ønsker å sammenligne oss med. Ønsker vi å sammenligne oss med Ungarn der det tredje største partiet i parlamentet er et erklært nazi-parti, eller ønsker vi å sammenligne oss med land som er bedre enn oss? I næringslivet snakker man om benchmarking. Man sammenligner seg med den beste på et gitt område.

Dersom vi sammenligner våre 15 % antisemittiske holdninger med Sveriges 4 % eller Danmarks 9% kommer vi i et helt annet lys. Hvorfor har vi mer antisemittisme i Norge enn i våre skandinaviske naboland? Finland matcher oss med sine 15 %. Det gjør også Island med sine 16 %. Det er én interessant statistisk sammenheng i undersøkelsen. Den er mellom graden av antisemittisme og størrelsen på den nasjonale jødiske befolkningen. Jo større jødisk befolkning i et land, desto mindre antisemittisme. Vi kan se av tallene at det kan være en statistisk sammenheng, men er det sikkert at det er en nødvendig sammenheng?

Les mer:

aldrimer22juli.no: Hva er rasisme?, Hatkriminalitet, Diskriminering, Nazisme, Novemberpogromene (Krystallnatten), Holocaust, Samuel Steinmann, Ruth Maier

Store norske leksikon: https://snl.no/antisemittisme

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter: http://www.folkemord.no/Tyskla...og  http://www.hlsenteret.no/forsk...

Jødisk museum: http://jodiskmuseumoslo.no/

Bilder: 

• Religiøse jøder ber ved vestmuren i Jerusalem. Foto:Zachi Evenor/Wikimedia
• Ortodokse jødiske kvinner. Foto: Zivya/Wikimedia

Sist oppdatert: 19/12/2016 14:28