"Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som (...) setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring."

Rasisme og diskriminering

Hatkriminalitet

Begrepet hatkriminalitet er relativt nytt i Norge, og favner kriminelle handlinger med bakgrunn i hat mot grupper som offeret/ene tilhører, for eksempel muslimer, samer, asylsøkere.

Hatkriminalitet rammer ikke bare den som er direkte utsatt for det, men også gruppen vedkommende tilhører ved at den straffbare handlingen skaper utrygghet for hele gruppen. Det finnes lite norsk forskning om skadevirkningene av hatkriminalitet, men forskning fra andre land tyder på at hatytringer blant annet fører til angst, sterk bekymring, sosial eksklusjon, tap av verdighet, ydmykelse og er avskrekkende på deltakelse i samfunnslivet for hele gruppen de rammer. I tillegg fører hatytringer til økte fordommer og nedvurdering av målgruppen i tilfeldige leseres og tilhøreres øyne.

Visste du at...?

I Norge finnes det bare én politienhet som jobber direkte med hatkriminalitet. Politistasjonen på Manglerud opprettet hatkriminalitetgruppa i 2014.

Oslopolitiet har registrert anmeldelser om hatkriminalitet siden 2012. Det første året med registreringer var det 48 anmeldelser. I 2013 hadde tallet økt til 55, og til 69 i 2014. I første halvdel av 2015 hadde hatkriminalitetgruppa mottatt like mange anmeldelser som i hele 2014.

Av de 143 sakene som ble anmeldt i 2015 ble 73 henlagt, 2 er stilt i bero og 17 er ikke saksavgjort.

Av de 175 sakene som ble anmeldt i 2016 ble 93 henlagt, 1 er stilt i bero og 13 er ikke saksavgjort.

Hatkriminalitet er av politiet definert som straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av negative holdninger på grunn av etnisitet, religion, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk og/eller nedsatte funksjonsevne.

Det regnes som hatkriminalitet når motivet hos en gjerningsperson kan regnes som negative holdninger på disse grunnlagene. Motivet skal kunne anvendes som et straffskjerpende moment innenfor strafferammen ved alle typer lovbrudd.

Drøftings-oppgaver

Hvor går grensen for når en hatefull ytring eller handling bør være straffbar eller ikke?

§ 77.Skjerpende omstendigheter

Ved straffutmålingen skal det i skjerpende retning især tas i betraktning at lovbruddet:

(...)

i) har sin bakgrunn i andres religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, funksjonsevne eller andre forhold som støter an mot grupper med et særskilt behov for vern,

(...)

I straffeloven kriminaliseres ikke bare direkte hatefulle ytringer eller diskriminerende handlinger. I tillegg vil en rekke andre ordinære straffebud, så som kroppskrenkelse, trusler og skadeverk kunne vurderes som grove når de er begrunnet i fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, homofile orientering eller nedsatt funksjonsevne. Fra 2015 regnes også uttalelser i kommentarfelt i lukkede grupper på Internett som hatefulle ytringer.

§ 185. Hatefulle ytringer

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,

b) religion eller livssyn,

c) seksuelle orientering,

d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller

e) nedsatte funksjonsevne.

Drøftings-oppgaver

Hvorfor utøver noen mennesker vold eller trusler på grunn av noens etnisitet, religion, orientering eller funksjonsevne?

§ 186. Diskriminering

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer eller tjenester på grunn av personens

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,

b) religion eller livssyn,

c) seksuelle orientering,

d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller

e) nedsatte funksjonsevne, såfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging.

På samme måte straffes den som av en slik grunn nekter en person adgang til en offentlig forestilling, oppvisning eller annen sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre.