Hva er rasisme?
Det finnes ulike typer rasisme. De fleste er enige om at det er rasisme hvis man mener at noen mennesker er mindre verdt enn andre.
Vanskelig
Rasisme og diskriminering
Det finnes lover mot rasisme og diskriminering. Ordet rasisme dukket opp i på en tid hvor mange mente at mennesker kan deles inn i ulike raser. Dette er det ikke mange som mener nå. Ordet har fått en annen betydning, nå er rasisme en oppfatning av at mennesker har ulik verdi på grunn av kultur, religion, etnisitet, nasjonalitet og geografisk bakgrunn.
Rasisme og diskriminering
Store deler av Kunnskapsløftets generelle del kan knyttes til temaet rasisme og diskriminering. Her er kun en liten del tatt med.
Frå Kunnskapsløftet generell del, Det meiningssøkjande mennesket:
Synet på menneskeleg likeverd og vørnad er ein spore til stadig på nytt å sikre og utvide fridommen til å tru, tenkje, tale og handle utan skilje etter kjønn, funksjonsevne, rase, religion, nasjon eller posisjon. Dette grunnsynet er ei varig kjelde til endring av samfunnet for å betre menneska sine kår.
Frå Kunnskapsløftet generell del, Det meiningssøkjande mennesket, Kristne og humanistiske verdiar
Oppfostringa skal byggje på det syn at menneske er likeverdige og menneskeverdet ukrenkjeleg.
Ho skal grunnfeste trua på at alle er unike: kvar og ein kan komme vidare i eigen vokster, og individuell eigenart gjer samfunnet rikt og mangfaldig. Oppfostringa skal fremje likestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser. Ho skal vise kunnskap som ei skapande og omformande kraft, både til personleg utvikling og humane samkvemsformer.
Frå Kunnskapsløftet generell del, Det meiningssøkjande mennesket, Kulturarv og identitet
Skolen har fått mange elevar frå grupper som i vårt land utgjer språklege og kulturelle minoritetar. Utdanninga må derfor formidle kunnskap om andre kulturar, og utnytte dei høve til rikare innhald som minoritetsgrupper og nordmenn med annan kulturell bakgrunn gir. Sikker kunnskap om andre folk gir eigne og andres verdiar ein sjanse til prøving. Oppfostringa skal motverke fordommar og diskriminering, og fremje gjensidig respekt og toleranse mellom grupper med ulik levevis.
Brown eyes blue eyes (se film med Jane Elliots eksperiment). Dele klassen inn i grupper etter øyefarge (eller andre ytre kjennetegn som ikke nødvendigvis gir de samme skillelinjene som de tradisjonelle rasebegrepene gjør. Avhengig av klassens sammensetning.). Gi den ene gruppen fordeler på bekostning av den andre. Bytt etter en stund. I det originale eksperimentet varte det en uke før rollene ble byttet. På småskoletrinnet må man vurdere hvor lenge denne typen eksperiment skal vare ut fra klassens modenhet, men uansett er det nødvendig å diskutere i klassen hva som skjer i en gruppe som blir inndelt slik.
Forslag til oppgaver
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:
Utforskaren: • finne og presentere informasjon om samfunnsfaglege tema frå tilrettelagde kjelder, også digitale, og vurdere om informasjonen er nyttig og påliteleg
Utforskaren: • skape og illustrere forteljingar om menneske som lever under ulike vilkår, og samanlikne levekår
Utforskaren: • gje døme på korleis menneske meiner ulikt, at møte mellom ulike menneske kan vere både gjevande og konfliktfylte, og samtale om empati og menneskeverd
Geografi: • samtale om stader, folk og språk og planleggje og presentere ei reise
Samfunnskunnskap: Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur, og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av likestilling, medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap.
Samfunnskunnskap: • gje døme på rettar barn har, og ulike forventningar jenter og gutar møter i kvardagen, og samtale om korleis forventningane kan opplevast
Samfunnskunnskap: • samtale om tema knytte til seksualitet, grensesetjing, vald og respekt
Samfunnskunnskap: • lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske, og forklare konsekvensar ved å bryte normene
Samfunnskunnskap: • utforme og praktisere reglar for samspel med andre og delta i demokratiske avgjersler i skolesamfunnet
Samfunnskunnskap: • drøfte oppfatningar av rettferd og likeverd
Filosofi og etikk: • føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier
Filosofi og etikk: • gjengi gjensidighetsregelen og vise evne til å gjøre bruk av den i praksis
Filosofi og etikk: • samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis
Filosofi og etikk: • bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett
Videoforslag til undervisningen
-
Jane Elliots kjente brown eyes - blue eyes-eksperiment. Kortversjonen er å dele klassen inn i grupper etter øyefarge. Den første uka (evt første dagen) får den ene gruppa (de brunøyde) alle fordeler, de blir fortalt at de er litt bedre enn den andre gruppa osv. Den andre uka (evt andre dagen) byttes rollene. For videregående skole er selve eksperimentet litt vel naivt, men filmen kan brukes som utgangspunkt for diskusjon. Er det nok å bli fortalt at en egenskap gjør deg til et høyerestående menneske?
-
Jane Elliot ber hvite folk om å reise seg hvis de vil ha samme behandling som svarte.
-
Dansk video om den såkalte "dukketesten". Barn med ulike etniske bakgrunner blir introdusert for dukker som er både mørkhudede og lyshudede. De aller fleste, også de mørkhudede barna, vil ha den lyseste dukken. Interessant eksperiment som sier noe om hvilke idealer som råder i samfunnet, og hvor tidlig vi blir påvirket av dem. Også interessant å problematisere både når det gjelder metoden og tolkningen.
Velg trinn og tema
1. - 4. trinn
5. - 7. trinn
8. - 10. trinn