flip it

Demokrati

Demokrati betyr folkestyre. I et demokrati deltar folket i viktige beslutninger. Dette gjøres blant annet ved at voksne har stemmerett og velger representanter. Demokrati skiller seg fra andre styreformer som diktatur eller enevelde (hvor en person styrer), oligarki (hvor en liten gruppe styrer), og meritokrati (hvor de best kvalifiserte styrer).

Demokrati

Veldig mye av innholdet i Kunnskapsløftets generelle del handler om demokrati eller menneskerettigheter i en eller annen form. For vgs lar vi hovedområdet Det meiningssøkjande mennesket representere demokrati og menneskerettigheter.

Det meiningssøkjande mennesket

Synet på menneskeleg likeverd og vørnad er ein spore til stadig på nytt å sikre og utvide fridommen til å tru, tenkje, tale og handle utan skilje etter kjønn, funksjonsevne, rase, religion, nasjon eller posisjon. Dette grunnsynet er ei varig kjelde til endring av samfunnet for å betre menneska sine kår.

Det meiningssøkjande mennesket, Kristne og humanistiske verdiar

Oppfostringa skal byggje på det syn at menneske er likeverdige og menneskeverdet ukrenkjeleg. Ho skal grunnfeste trua på at alle er unike: kvar og ein kan komme vidare i eigen vokster, og individuell eigenart gjer samfunnet rikt og mangfaldig. Oppfostringa skal fremje likestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser. Ho skal vise kunnskap som ei skapande og omformande kraft, både til personleg utvikling og humane samkvemsformer.

Samfunnskunnskap 

Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av likestilling, medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap.

    Forslag til oppgaver

  • Del klassen inn i et mini-FN. Diskuter urfolk og nasjonale minoriteters rettigheter som representanter for ulike nasjonalstater. Hvilke rettigheter er rettferdige?

  • La elevene jobbe med barnekonvensjonen. Hvilke rettigheter er viktige for barn i Norge, og hvilke er mindre viktige? Er de samme rettighetene viktige i alle deler av verden?

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

  • Utforskaren: • formulere spørsmål om samfunnsfaglege tema, reflektere og delta i fagsamtalar om dei

  • Utforskaren: • finne og presentere informasjon om samfunnsfaglege tema frå tilrettelagde kjelder, også digitale, og vurdere om informasjonen er nyttig og påliteleg

  • Utforskaren: • bruke grunnleggjande nettvett i digital samhandling og ha kunnskap om reglar for personvern i digitale medium

  • Utforskaren: • skrive enkle tekstar om samfunnsfaglege tema og bruke grunnleggjande fagomgrep

  • Utforskaren: • skape og illustrere forteljingar om menneske som lever under ulike vilkår, og samanlikne levekår

  • Utforskaren: • gje døme på korleis menneske meiner ulikt, at møte mellom ulike menneske kan vere både gjevande og konfliktfylte, og samtale om empati og menneskeverd

  • Historie: • samtale om kvifor og korleis ein feirar 17. mai og 6. februar, og fortelje om nasjonaldagane i nokre andre land

  • Geografi: • samanlikne liv og virke i Noreg og i nokre andre land

  • Samfunnskunnskap: Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur, og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av likestilling, medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap.

  • Samfunnskunnskap: • gje døme på rettar barn har, og ulike forventningar jenter og gutar møter i kvardagen, og samtale om korleis forventningane kan opplevast

  • Samfunnskunnskap: • lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske, og forklare konsekvensar ved å bryte normene

  • Samfunnskunnskap: • utforme og praktisere reglar for samspel med andre og delta i demokratiske avgjersler i skolesamfunnet

  • Samfunnskunnskap: • drøfte oppfatningar av rettferd og likeverd

  • Filosofi og etikk: • føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier

  • Filosofi og etikk: • gjengi gjensidighetsregelen og vise evne til å gjøre bruk av den i praksis

  • Filosofi og etikk: • bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett

Videoforslag til undervisningen

  • Norsk digital læringsarena har flere gode og korte eforelesninger som dekker temaene innenfor demokrati. Denne omhandler sammenhenger mellom styreform, rettsstat og menneskerettigheter. Litt for tung for småskoletrinnet.

  • Litt på siden av temaet. Filmen Bestevenner handler om vennskap og om norsk asylpolitikk.

  • Nrk Super sin video i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014, Til Dovre faller. Filmen ligger også under "Norge og nasjonal arv".

  • Nrk Super sin musikkvideo Demokrati. Filmen ligger også under "Norge og nasjonal arv".

  • LNU-film med utgangspunkt i virkeligheten til barn og unge mennesker som bor i Norge, og som gir informasjon, kunnskap og forslag til hvordan man kan bruke Barnekonvensjonen i praksis. Idé og produksjon:«Barn i fokus - unge premisser» ved Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).