Visste du at...?

Det har vært laget kampanjer mot rasisme i det offentlige rom flere ganger. Fortsatt brukes kampanjen «Gi rasisme rødt kort» i fotballsammenheng. Kampanjen er enkel fordi man bruker fotballens eget språk. Og den enkle ideen om at rasisme er uønsket på arenaen, derfor blir rasisme i alle former utvist, er lett å adaptere.

En annen kampanje er «rasismefri sone» som startet som en kamp mot diskriminering i utelivsbransjen, men som spredte seg til andre deler av næringslivet, bedrifter og offentlige instanser på nittitallet. Konseptet ble relansert av Norsk Folkehjelp i 2010.

Hvilke programmer som brukes varierer fra skole til skole, fellesnevneren er at de har et bredt nedslagsfelt, og at kampen mot rasisme er en liten del av det hele. En annen fellesnevner er at alle som jobber med barnet må involveres, både lærere, skoleledelse og klassemiljøet forøvrig. Programmer som brukes er blant annet Zero, Respekt, ART, Olweus, MOT.​

Visste du at...?

I følge en analyse fra the Campbell Collaboration virker følgende tiltak mot mobbing (og herunder rasisme): Møter med informasjon og opplæring for foreldre og samarbeid mellom ulike faggrupper

Mobbeprogrammer hvor barn og lærere involveres må være intensive og vare lenge for å ha effekt.

Disiplinære metoder (alvorlige samtaler med mobberne, møte med rektor, nærvær av lærer i friminuttene, bortfall av goder) hadde best effekt på yngre barn (4.klasse) Ikke-straffende tiltak synes mer effektive for 6. klassinger. Med ikke-straffende tiltak menes reaksjoner som var mer av ”terapeutisk” karakter.

Tilsyn av lærere i skolegården var et av de mest effektive tiltakene, viser rapporten. Programmene fungerte best overfor eldre barn (over 11 år). Dette gjaldt særlig programmene i Norge.