Fredag 22. juli 2011 er en dato som forandret Norge for alltid. Samme dag la gjerningsmannen ut et politisk "manifest" på Internett. Her forklarte han bakgrunnen for terrorangrepene. Han var og er en sterk motstander av innvandring, spesielt av muslimer. Han ga Arbeiderpartiet mye av skylden for innvandringen. Han ønsket å bidra til en borgerkrig for å gjøre Norge etnisk norsk. Et av formålene med terrorangrepene skal ha vært å skape oppmerksomhet omkring "manifestet".

Men alt som skjedde i etterkant var ikke bare rosetog og samhold.

Mange nordmenn med minoritetsbakgrunn opplevde å bli utsatt for hat like etter at terrorangrepene startet. Både på sosiale medier og i den virkelige verden var det noen som angrep folk de trodde var muslimer. Før vi fikk vite at det var en kristen nordmann som sto bak angrepene trodde de fleste at det måtte være et muslimsk angrep eller en avvist asylsøker.

Rettsaken mot Anders Behring Breivik startet 16. april 2012. Den første tiden gikk med til å avgjøre om han var tilregnelig eller ikke. Etter norsk lov kan man ikke dømmes til fengsel for forbrytelser man har gjort mens man har vært utilregnelig. Etter to runder med omfattende kartlegging og utskifting av psykologiske sakkyndige ble Anders Behring Breivik funnet tilregnelig av norsk rett. Det gjorde at rettsaken kunne fullføres. 22. juni 2012 ble rettsaken avsluttet, og 24. august ble gjerningsmannen dømt til 21 års forvaring.

Etter terrorangrepene har det vært mange forskjellige diskusjoner. I tillegg til gjerningsmannens tilregnelighet, har påvirkning fra høyreekstreme kilder blitt diskutert. Mange har også diskutert om det går an å gjennomføre slike angrep uten hjelp. En viktig diskusjon har vært om Politiets SikkerhetsTjeneste (PST) burde ha visst om ham på forhånd, og om de burde ha vært i stand til å stoppe angrepene før de skjedde. Også andre ting har blitt kritisert, for eksempel at det tok alt for lang tid før politiet kom fram til Utøya og fikk pågrepet mannen.

Mannen bak terrorangrepene var en politisk terrorist. Han var påvirket av antimuslimsk propaganda på nettet. Et av de viktigste ideologiske forbildene hans var den norske bloggeren som er kjent som "Fjordman". "Manifestet" hadde sitater fra artikler skrevet av Fjordman. Dette er artikler hvor vestlige lands regjeringer blant annet beskyldes for landsforræderi. Vanlige borgere oppfordres til å ha våpen. Muslimer beskrives som en trussel som forsøker å ta over Europa.

Norge er et åpent demokrati. Vi skal ha en sterk, offentlig debatt. Det betyr også at mennesker har lov til å ha ekstreme meninger. Det som er viktig, er at vi andre svarer når noen snakker hatefullt om noen og lager fiendebilder. I Norge bør det være sånn at ingen skal si noe hatefullt uten at de får et klart og tydelig motsvar.

Fortsatt har vi år foran oss til å forsøke å forstå hva som skjedde. Denne nettsiden skal bidra til at noe lignende ikke skal skje igjen. Helle Gannestad som var medlem av AUF skrev på facebook: "Når en mann kan forårsake så mye ondt, tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen". Dette sitatet har etterpå blitt et symbol over samholdet vi opplevde i tiden etter 22. juli.

Les mer

aldrimer22juli.no: aldrimer22juli.no: Finnes rasisme og etnisk diskriminering i Norge?, Hatkriminalitet, Antisemittisme, Islamofobi, Konspirasjonsteorien om "Eurabia", Forebygging av rasisme, diskriminering og fordommer, Hvordan håndtere rasisme i skolen, Høyreekstremisme i Norge i dag, Benjamin-drapet, Terrorisme, "Den islamske staten" (IS), Ytringsfrihet

22. juli-senteret http://www.22julisenteret.no/

Store norske leksikon https://snl.no/Terrorangrepene...

og https://snl.no/Massedrapet_p%C...

Bilder:

Illustrasjonsbilder. Foto: Vivan Brattsti Sørensen

NSDAP var i begynnelsen bare én av mange ekstremt nasjonalistiske organisasjoner. De vokste frem etter det tyske krigsnederlaget fra første verdenskrig og den tyske revolusjonen i november 1918. Organisasjonene motsatte seg den demokratiske Weimar-republikken. De satte seg også mot fredsbetingelsene som ble pålagt Tyskland i Versailles i 1919.

Partiet hadde mye til felles med fascistiske bevegelser i andre land, særlig Italia. Felles for disse bevegelsene var at de var hierarkisk organisert. Det betyr at de har en sterk «fører» på toppen. De hadde sitt eget militære som førte brutale og voldelige kampanjer mot sine motstandere. De hadde en totalitær ideologi som var mot kommunismen, arbeiderbevegelsen, demokratiet, liberalismen og jødene.

Den radikale nasjonalismen begynte i det tyske keiserriket. I tiden før første verdenskrig begynte i 1914 var det bare noen få som likte blandingen av raseprogram, antisemittisme og nasjonalisme. Selv om ideologien vokste under krigen, var det først i Weimar-republikken den ekstreme høyresiden omskapte den til en massebevegelse og en maktfaktor.

Krigsnederlaget og Versailles-freden opprørte millioner. Nederlaget såret nasjonalstoltheten. De politiske partiene eller bevegelsene som var mest motstandere av fredsbetingelsene, ble raskt populære. Den rasistiske, folkelige nasjonalismen mente at grunnen til nederlaget var at jødene og kommunistene hadde sviktet den tyske hæren. Å svikte noen kalles ofte å dolke noen i ryggen. Derfor kalles det Dolkestøtslegenden. Weimar-republikken fikk skylden for nederlaget, og for fredsbetingelsene den var blitt tvunget til å undertegne i juni 1919.

Nazismen kjempet mot Versailles-freden og Weimarrepublikken. I tillegg kunne nazismen tilby en fremtidsvisjon av et «folkefellesskap». Fellesskapet skulle beskytte næringslivet mot den internasjonale kapitalismen. Samtidig skulle den bekjempe kommunistene. For å styrke det nasjonale samholdet måtte de kommunister, sosialdemokrater og liberalere fjernes. Først og fremst mente nazismen at det var jødene som hadde ødelagt Tyskland. Særlig etter at den økonomiske krisen slo inn over Tyskland i 1930, vendte millioner seg til Hitler. Han ble «redningsmannen».

(HL-senteret 2013)

Les mer

aldrimer22juli.no: Hva er rasisme?, Antisemittisme, Fascisme, Høyreekstremisme i Norge i dag, Novemberpogromene (Krystallnatten), Holocaust, Benjamin-drapet, Hatkriminalitet, Samuel Steinmann, Ruth Maier

Store norske leksikon https://snl.no/nazisme

HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) http://www.hlsenteret.no/kunns...

NDLA (Norwegian Digital Learning Arena) https://ndla.no/nb/node/158477

Da byen ble stille, et prosjekt om jødene i Tromsø: http://dabyenblestille.no/

Bilder:

• Forsiden av bladet "Tysklands fornyelse". 1919. Kilde: Bayerns historiske leksikon
• Adolf Hitlers medlemskort i partiet DAP, forløperen til nazipartiet. Offentlig eiendom
• Adolf Hitler i Weimar i oktober 1993. Kilde: Das Bundesarchiv

Noe av det viktigste i apartheidregimet var å beholde det hvite herredømmet i Sør-Afrika. Derfor lagde de egne lover for den svarte og fargede befolkningen. Regimet regnet med tre grupperinger av innbyggerne fra befolkningsregistreringen i 1950. Øverst befant det hvite mindretallet seg. Så kom de fargede (The Cape coloureds), mennesker med blandet bakgrunn. Nederst befant svarte seg. Mellom den fargede og svarte befolkningen kom senere asiater som en fjerde gruppe. Alt var regulert av lover. Viktigst av disse var lover som handlet om bosetting og rett til å eie land. Jordlovene fordelte jorden mellom de svarte og de hvite. 87% av jorda ble eid av hvite. De svartes jord ble definert som Bantustans («hjemland»). Uten spesiell tillatelse hadde ikke svarte lov til å bo i hvite områder. Mer enn tre millioner svarte ble tvangsflyttet til bantustans i perioden 1960 til 1985.

I Sør-Afrika ble kampen mot apartheid drevet fram av ANC, African National Congress. Partiet ble dannet i 1912, og fra 1961 til 1994 var kampen også væpnet. Det mest kjente ANC-medlemmet er Nelson Mandela. Han ble dømt til livsvarig fengsel i 196. Nelson Mandela satt i fengsel på Robben Island i 27 år. Han ble løslatt i 1990. I 1994 ble han valgt til president ved det første frie valget i Sør-Afrika.

Forsvarere av apartheid prøvde å fremheve det positive i at de ulike gruppene kunne styre seg og utvikle seg selv. Dette likte ikke svarte i Sør-Afrika. Noen av bantustanene ble allikevel selvstendige, og de som bodde der styrte seg selv. Men bare på noen områder innenfor bantustanen.

Fra 1970-tallet og frem til 1994 ble det gradvis bedre i Sør-Afrika. Fra 1983 hadde fargede og asiater lov til å delta ved valg. Svarte hadde ikke rett til å stemme før 1994. Noe var fordi president Botha trakk seg tilbake i 1989, og at Frederik W. de Klerk etterfulgte ham som president. I 1990 ble Mandela og flere andre menneskerettighetsaktivister løslatt fra fengsel. I 1991 ble flere apartheidlover avskaffet. Selv om apartheid ble avskaffet i 1994, er det fortsatt langt igjen til forskjellene basert på denne politikken er helt borte.

Les mer

aldrimer22juli.no: Hva er rasisme?,Diskriminering, Black lives matter, Nelson Rolihlahla Mandela

Store norske leksikon: https://snl.no/apartheid

Om folkemord: http://www.folkemord.no/Leksikon

Bilder:

Parkbenk i Johannesburg i 1972. Martin Vl/Wikimedia. 

Lembede house - African National Congress Youth league. Vysotsky/Wikimedia 

Biskop Desmond Tutu på klimatoppmøtet i 2011. Kristen Opalinski/Wikimedia 

Fra slutten av 1800-tallet ble det ulovlig å undervise i samisk på skoler. Samiske barn ble samlet på internatskoler og fikk bare lov til å snakke norsk. En internatskole er en skole hvor elevene også bor. 

Diskrimineringen av samene var overalt. Fra 1888 kunne bare majoritetsnordmenn og -svensker kjøpe jord i Norge. Kravet var at man måtte snakke, lese og skrive norsk språk og ha norsk navn. Mange samer skiftet navn til norske navn og mange samiske familier forsvant derfor fra registrene. 

Etter andre verdenskrig begynte man å bli kritisk til den diskrimineringen av samer i Norge. Likevel fortsatte det helt frem til 60-tallet. På 1970-tallet ble samiske rettigheter et stort tema. Spesielt Alta-aksjonen i 1979 mot utbygging av kraftverk i samiske områder ga mye oppmerksomhet til saken.

Fornorskningspolitikken gjorde at mange samer selv tok avstand til det samiske. Det var for å kunne ta del i det moderne samfunnet og få de samme rettighetene og økonomiske privilegiene som andre nordmenn. Derfor var det å skape stolthet rundt samiske tradisjoner og kultur viktig i oppgjøret med undertrykkingen fra den norske staten. Mari Boine er en samisk artist som er kjent mange steder i verden for sin musikk. Hun har vært en viktig stemme mot undertrykking av både samer og andre urfolk internasjonalt. 

I 1989 ble Sametinget åpnet. Dette er et folkevalgt organ for samene i Norge. Det betyr at det er nesten som et Storting. Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge. Det skal også bidra til en likeverdig og rettferdig behandling av det samiske folket. Sametinget skal også arbeide med å legge forholdene til rette for at samene kan beholde og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Les mer

aldrimer22juli.no: Urfolk i Norge

Samisk skolehistorie: http://skuvla.info/skolehist/m...

Store norske leksikon: https://snl.no/samenes_histori...

Ung.no: https://www.ung.no/minoriteter...

Sametinget: https://www.sametinget.no/Om-S...

Bilder: 

• Forsidebilde: 
• Elever, foreldre og lærere ved skolen på Vuohppečorru. Kilde: Muitalusat ja dáhpáhusat Guovdageainnus 8, s. 15 
• Fra Alta-aksjonen i 1979. Kilde: Riksarkivet/Wikimedia 

Reinkalvmerking i Gåebrien Sijte ved Riasten i Røros kommune, Sør-Trøndelag. Årlig aktivitet for mange samiske familier. Tatt 29.07.2016  

• Første bilde: Aina Haugom Norfjell
• Andre bilde: Ejva-Krihke Jonassen 
• Tredje bilde: Leir ved området