Visste du at...?

Ordet demokrati er opprinnelig gresk og består av to deler, ”demos”, som betyr folk, og ”kratein”, som betyr å styre.

Demokratiet var styreformen i enkelte greske bysamfunn allerede ca 500 år før Kristus.

I et demokrati er det viktig at så mange som mulig bruker stemmeretten sin. I Norge er det færre og færre som er med på å stemme ved valg. Det er ikke bra.

I noen land har man ikke bare stemmerett, men også stemmeplikt. Det betyr at man kan bli straffet hvis man ikke stemmer når det er valg.

Visste du at...?

Direkte demokrati er når vi utøver makten direkte, som for eksempel i folkeavstemninger. Dette forekommer ikke så ofte i Norge.

Demokratiske rettigheter er ingen selvfølge mange steder i verden. De fleste menneskene i verden lever i land som ikke regnes som demokratiske. Mange har få eller ingen muligheter til å påvirke hvordan landet styres.

Montesquieus maktfordelingsprinsipp går ut på at statsmakten (makten i et land) skal fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. I Norge er dette Storting, regjering og domstolene.

Parlamentarisme betyr at det er de politikerne som er valgt i et land som bestemmer hvem som skal sitte i regjering.

Visste du at...?

Vernet av hvert enkelt menneskes rettigheter, som f.eks. rettssikkerhet, forsamlingsfrihet og ytringsfrihet, er viktig når man snakker om demokrati. Men økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er like viktige. Uten mat, bolig og utdanning har man lite overskudd til å delta i demokratiet.

Opplysningstidens filosofer var opptatt av at demokratiske samfunn trengte opplyste innbyggere for å virke best mulig. I et demokrati må derfor alle mennesker få opplæring, og utdanning er viktig for utvikling av demokratiet.