«Kongen er ansvarlig for folket, ikke for Gud!» (Jean-Jacques Rosseau, fransk forfatter og filosof)
Demokrati
Ordet demokrati betyr ”folkestyre”. Det betyr at det er folket som bestemmer hvordan samfunn skal være.
I et demokrati er det folket som skal ha makten til å styre landet. Meningen med demokratiet er at alle skal kunne påvirke beslutninger som har betydning for en selv. Demokrati er altså en styreform der folket har retten til å bestemme. I Norge skjer dette representativt. Det vil si at vi gir bort makten vår ved valg, til politikere som representerer partier, som igjen representerer oss innbyggere på Stortinget. Stortinget er dermed et nasjonalt, folkevalgt organ.
Visste du at...?
Ordet demokrati er opprinnelig gresk og består av to deler, ”demos”, som betyr folk, og ”kratein”, som betyr å styre.
Demokratiet var styreformen i enkelte greske bysamfunn allerede ca 500 år før Kristus.
I et demokrati er det viktig at så mange som mulig bruker stemmeretten sin. I Norge er det færre og færre som er med på å stemme ved valg. Det er ikke bra.
I noen land har man ikke bare stemmerett, men også stemmeplikt. Det betyr at man kan bli straffet hvis man ikke stemmer når det er valg.
Definisjon på demokrati
Det finnes ingen enkel definisjon på demokrati, eller enighet om hvilket system som er mest demokratisk. Men det er noen ting som er viktig for å kunne kalle et land demokratisk. Det må være frie, regelmessige og hemmelige valg mellom konkurrerende partier, og hver person har én stemme. Man må styre sånn som flertallet ønsker, samtidig som alle grupper i et samfunn må være representert og ha mulighet til å ytre sin mening, særlig om saker som berører dem. De viktigste rettighetene må vi også styre etter. for eksempel organisasjonsfrihet, ytringsfrihet og pressefrihet.
Drøftings-oppgaver
Hva gjør demokrati annerledes enn andre styreformer?
Visste du at...?
Direkte demokrati er når vi utøver makten direkte, som for eksempel i folkeavstemninger. Dette forekommer ikke så ofte i Norge.
Demokratiske rettigheter er ingen selvfølge mange steder i verden. De fleste menneskene i verden lever i land som ikke regnes som demokratiske. Mange har få eller ingen muligheter til å påvirke hvordan landet styres.
Montesquieus maktfordelingsprinsipp går ut på at statsmakten (makten i et land) skal fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. I Norge er dette Storting, regjering og domstolene.
Parlamentarisme betyr at det er de politikerne som er valgt i et land som bestemmer hvem som skal sitte i regjering.
Det moderne demokratiet
Opplysningstiden og den franske og den amerikanske revolusjon på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet regnes som starten på det moderne demokratiet. Vi fikk nye, liberale og demokratiske grunnlover. Samtidig fikk vi universelle menneskerettigheter og innføring av parlamentarisme. Den norske grunnloven av 1814 ble for eksempel regnet som en av de mest liberale og demokratiske i sin tid. På denne tiden ble også grunnlaget for Montesquieus maktfordelingsprinsipp lagt. Maktfordelingen mellom lovgivende, utøvende og dømmende organer er viktig i det norske demokratiet. Tredelingen av makt mellom uavhengige organer som kan kontrollere hverandre hindrer at noen får for mye makt.
Visste du at...?
Vernet av hvert enkelt menneskes rettigheter, som f.eks. rettssikkerhet, forsamlingsfrihet og ytringsfrihet, er viktig når man snakker om demokrati. Men økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er like viktige. Uten mat, bolig og utdanning har man lite overskudd til å delta i demokratiet.
Opplysningstidens filosofer var opptatt av at demokratiske samfunn trengte opplyste innbyggere for å virke best mulig. I et demokrati må derfor alle mennesker få opplæring, og utdanning er viktig for utvikling av demokratiet.
Demokrati og menneskerettigheter
Demokrati er nært knyttet til menneskerettigheter på flere måter. Menneskerettigheter har størst muligheter til å bli beskyttet og respektert i et demokrati. Samtidig er det vanskelig å tenke seg et demokrati uten respekt for menneskerettighetene. Enkeltmennesket er viktig både for demokrati og menneskerettigheter. Demokratiet gir enkeltmennesket en mulighet til å være med å bestemme i samfunnet, mens menneskerettighetene gir enkeltmennesket rettigheter i demokratiet.
Drøftings-oppgaver
Winston Churchill uttalte engang "It has been said that democracy is the worst form of government except all the others that have been tried." Hvilke fordeler og ulemper har demokratiet som styringsform?
Les mer
aldrimer22juli.no: Ytringsfrihet,Menneskerettskonvensjonen, Urfolk i Norge, "Aldri mer" 22. juli 2011, Nazisme, Fascisme, Undertrykking av samer i norsk historie
Store norske leksikon: https://snl.no/demokrati
Ung.no: http://www.ung.no/demokrati/1874_Hva_er_demokrati....
Nrk: http://nrksuper.no/super/valg/2013/08/12/demokrati... og http://www.nrk.no/skole/emnedetalj?topic=oid:T2375... og http://www.nrk.no/skole/artikkeldetalj?article=oid...
Bilder:
- Design fra "Stem og bestem"-kampanjen til Agenda X, ungdomsavdelingen til Antirasistisk senter. Fra www.agendax.no
- Foto: Lisa Risager/Flickr
- Foto: Samir Madad. 2016
- Foto "This is democracy": Charlie Owen/Flickr
Sist oppdatert: 18/08/2017 16:58