"§100 fastslår at den norske staten har ansvar for å legge til rette for en ‘åpen og opplyst offentlig samtale.'"
Ytringsfrihet
Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet. Det betyr at hver enkelt av oss skal ha lov til å si det vi tenker, mener og føler uten å måtte frykte at vi blir straffet for det.
I Norge er ytringsfriheten en grunnlovsfestet rettighet under Grunnlovens § (paragraf) 100. Særlig viktig er det i et demokrati at vi kan si det vi tenker, mener og føler om de som styrer oss uten at vi skal kunne bli straffet for det. Det betyr imidlertid ikke at vi har rett og lov til å si absolutt hva vi vil om andre folk: det finnes begrensninger på retten til å fremsette rasistiske og diskriminerende ytringer offentlig under norsk lov.
Visste du at...
FN står for De forente nasjoner (UN – United Nations).
FN ble opprettet i 1945, som en konsekvens av andre verdenskrig.
FNs Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt i 1948
Vanligvis kaller vi "FNs Verdenserklæringen om menneskerettigheter" bare Menneskerettighetene. Menneskerettighetene er forpliktende for alle land som har underskrevet erklæringen, deriblant Norge.
Noe av det viktigste som skiller demokratier og diktaturer er at vi i demokratiske land og stater har ytringsfrihet. Det fremgår klart av FNs Menneskerettighetserklæring fra 1948, og den Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen fra 1952, som Norge som land er forpliktet av, at ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet. Spesielt viktig i et demokrati viktig er retten til å kunne fremsette politiske ytringer fritt og uten å måtte frykte å bli straffet for det i form av å bli arrestert eller fengslet av styresmaktene. Dette slås også fast i Grunnlovens § 100 som blant annet garanterer retten til ‘frimodige ytringer om statsstyret.’ Grunnlovens § 100 ble siste gang endret av Stortinget i 2005 nettopp fordi Stortingets flertall ønsket å styrke ytringsfrihetens vilkår i Norge.
Drøftings-oppgaver
Av og til kan det virke som ytringsfrihet er den viktigste friheten vi har. Er den det? Hvorfor/hvorfor ikke?
Visste du at...
Det finnes utallige konvensjoner i FN som er bindende for statene som er tilsluttet, også Norge.
FNs Rasediskrimineringskommisjon (UN-CERD) – overvåker at de enkelte stater overholder FNs Rasediskrimineringskonvensjon (UN-ICERD). Dette er en av konvensjonene som medfører begrensninger i ytringsfriheten.
Artikkel 19 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter lyder slik på norsk: "Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser."
Å ratifisere betyr å underskrive og forplikte seg til å følge en avtale.
Mange tror at ytringsfriheten betyr at vi som borgere og enkeltindivider har rett til å si absolutt hva vi vil om både staten og andre borgere – eller med andre ord at ytringsfriheten er absolutt. Det er ikke tilfelle. Ytringsfriheten er i henhold til både internasjonale menneskerettighetskonvensjoner (avtaler) og norsk lov en menneskerettighet som må og skal balanseres mot andre menneskerettigheter, som for eksempel andre borgeres rett til å leve i fred og verdighet og ikke å bli utsatt for daglig hets og trakassering offentlig på grunn av for eksempel sin hudfarge, opprinnelse og/eller personlige tro, og mot hensyn knyttet til for eksempel offentlig orden, helse og nasjonal sikkerhet. Internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som norske myndigheter har ratifisert, som for eksempel FNs rasediskrimineringskonvensjon (ICERD, 1965) og Den Internasjonale Konvensjonen om Sivile og Politiske Rettigheter (ICCPR, 1967) slår dette fast.
Under Menneskerettighetsloven nr. 30 av 1999 går internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som Norge har forpliktet seg til å følge foran norsk lov dersom de er i konflikt. Menneskerettighetsloven nr. 30 av 1999 ble vedtatt av Stortinget samme år. For eksempel er FNs rasediskrimineringskonvensjon gjeldende norsk lov i henhold til Diskrimineringsloven av 2005.
Visste du at...?
I norsk straffelov har §135a vært kjent som "rasismeparagrafen". I 2016 ble Straffeloven av 2005 tatt i bruk, og paragrafen som omhandler hatefulle ytringer heter nå §185.
I tillegg til §185a som omhandler hatefulle ytringer mot personer på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, rommer paragrafen også andre grunnlag (religion, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne).
I straffeloven er det også en egen paragraf (§186) som omhandler diskriminering på samme grunnlag som §185.
I Norge har myndighetene forsøkt å ivareta hensynet til denne balansen mellom ytringsfrihet og andre grunnleggende menneskerettigheter ved å innføre en lovbestemmelse mot hatytringer i straffeloven i 1970. Denne paragrafen kan brukes til å straffe personer som fremsetter rasistiske og/eller diskriminerende ytringer offentlig med bøter eller inntil tre års fengsel. Denne paragrafen var tidligere kjent som Straffelovens § 135 (a), men er i den nye straffeloven kjent som Straffelovens § 185 (a). Denne paragrafen er relativt lite brukt, men kan brukes til å straffe den som fremsetter rasistiske og/eller diskriminerende ytringer mot andre borgere på bakgrunn av andres hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, seksuelle orientering eller livsstil, religion eller livssyn, eller nedsatte psykiske eller fysiske funksjonsevne. Paragrafen kan også brukes til å idømme borgere straff for å bære offentlige symboler som målbærer rasistiske og/eller diskriminerende synspunkter, som eksempelvis nazisymboler eller Ku Klux Klan-hetter.
Drøftings-oppgaver
Hvorfor er det nødvendig med egne lover for å begrense ytringsfriheten?
Visste du at...?
Straffelovens § 185. Hatefulle ytringer lyder slik: Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres: a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) homofile orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne
Straffelovens § 186. Diskriminering lyder slik: Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer eller tjenester på grunn av personens a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion og livssyn, c) homofile orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne, såfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging. På samme måte straffes den som av en slik grunn nekter en person adgang til en offentlig forestilling, oppvisning eller annen sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre.
Mange tror at disse begrensningene av ytringsfriheten betyr at staten og myndighetene kan oppføre seg som et slags ‘tanke- og meningspoliti’. Det er imidlertid feil – inngrep i ytringsfriheten skal i henhold til Grunnlovens § 100 være forankret i lov – og det er ikke adgang for å straffe borgere for rasistiske og/eller diskriminerende ytringer som er fremsatt i privatsfæren. Etter endringer i Straffeloven i 2005 er imidlertid sosiale medier (Facebook, Twitter, Instagram osv.) offentlige, ikke private. Staten og myndighetene har også et ansvar for å beskytte borgere mot hatytringer og voldsretorikk.
Norske myndigeter har ved flere anledninger de siste årene fått kritikk fra internasjonale organer for manglende innsats mot hatytringer.
Det viktigste vi kan gjøre mot hatytringer, ekstremisme og voldsretorikk er imidlertid å bry oss om hverandre som mennesker, og å ta til motmæle når folk bruker sin ytringsfrihet til å hetse og forhåne andre mennesker på grunn av deres hudfarge, opprinnelse, tro- eller livssyn, seksuelle orientering eller funksjonsnivå.
Les mer
aldrimer22juli.no: Menneskerettskonvensjonen, Hva er rasisme?, Hatkriminalitet, Konspirasjonsteorien om "Eurabia", Islamofobi, Antisemittisme, Høyreekstremisme i Norge i dag
Store norske leksikon: https://snl.no/diskriminerende_ytringer og https://snl.no/menneskerettsloven
Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17 og https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2005-06-03-33/...
Universitetsforlaget: http://www.universitetsforlaget.no/nettbutikk/hva-...
FN : http://www.ohchr.org/EN/ProfessionalInterest/Pages... og http://www.un.org/en/documents/udhr/ og http://www.ohchr.org/en/professionalinterest/pages...
Bilder:
- Foto: Ytringsfrihet / Facebook
- Ulovlig iransk utgave av Salman Rushdie's "Sataniske vers." Ca 1999. Foto: Olaf Simons/Wikimedia
- Grafitti: "Ytringsfrihet" på russisk. Av Carolina Falkholt/Wikimedia 2012
Demokrati og menneskerettigheter
Hva er ytringsfrihet?
Helt riktig!
Helt riktig! Man har også forpliktelser som påvirker ytringsfriheten.
Ikke helt riktig..
Nesten, men ikke helt rett. Man må faktisk ta hensyn til endel faktorer når man ytrer seg.
«Kongen er ansvarlig for folket, ikke for Gud!» (Jean-Jacques Rosseau, fransk forfatter og filosof)
Demokrati
Ordet demokrati betyr ”folkestyre”. I sin reneste form innebærer dette rett og slett at det er folket som bestemmer den politiske utviklingen av et samfunn.
Demokrati er en styreform som innebærer at makten til å styre gis til folket. Demokratiets grunnidé er at man gjennom en fri og åpen diskusjon skal kunne påvirke beslutninger som angår egen livssituasjon. Demokrati er altså en styreform der folket har retten til å ta beslutninger. I Norge skjer dette representativt. Det vil si at vi delegerer bort makten vår ved valg, til politikere som representerer partier, som igjen representerer oss innbyggere på Stortinget. Stortinget er dermed et nasjonalt, folkevalgt organ.
Visste du at...?
Ordet demokrati er opprinnelig gresk og består av to deler, ”demos”, som betyr folk, og ”kratein”, som betyr å styre.
Demokratiet var styreformen i enkelte greske bysamfunn allerede ca 500 år før Kristus.
Høy valgdeltakelse er viktig i et demokrati. I Norge er valgdeltakelsen synkende, noe som gir grunn til bekymring. I noen land har man ikke bare stemmerett, men også stemmeplikt.
Definisjon på demokrati
Det finnes ingen enkel definisjon på demokrati, eller enighet om hvilket system som er mest demokratisk. Men det er noen ting som bør være tilstede for å kunne kalle et land demokratisk. Det må avholdes frie, regelmessige og hemmelige valg mellom konkurrerende partier, og hver person har én stemme. Avgjørelser må tas etter flertallsbeslutninger, samtidig som alle grupper i et samfunn må være representert og ha mulighet til å ytre sin mening, særlig om saker som berører dem. I norsk sammenheng har det vært viktig å sørge for at majoritetsbefolkningen legger til rette for at minoritetsbefolkningens ønsker også tas hensyn til. De viktigste sosiale og politiske rettighetene må også være på plass i et samfunn som kan kalles demokratisk, for eksempel organisasjonsfrihet, ytringsfrihet og pressefrihet.
Drøftings-oppgaver
Hva skiller demokrati fra andre styreformer?
Visste du at...?
Direkte demokrati er når vi utøver makten direkte, som for eksempel i folkeavstemninger, selv om dette ikke forekommer så ofte i Norge.
Demokratiske rettigheter ikke er noen selvfølge mange steder i verden. Et flertall av menneskene i verden lever under styresett som ikke regnes som demokratiske, og mange har få eller ingen muligheter til å påvirke hvordan landet styres.
Montesquieus maktfordelingsprinsipp går ut på at statsmakten skal fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. I Norge er dette Storting, regjering og domstolene.
Det moderne demokratiet
Det moderne demokratiet forbindes gjerne med opplysningstiden og den franske og den amerikanske revolusjon på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Disse ga blant annet grunnlaget for nye, liberale og demokratiske grunnlover, kongeveldets fall, universelle menneskerettigheter og innføringen av parlamentarismen. Den norske grunnloven av 1814 ble for eksempel regnet som en av de mest liberale og demokratiske i sin tid. På denne tiden ble også grunnlaget for Montesquieus maktfordelingsprinsipp lagt. Maktfordelingen mellom lovgivende, utøvende og dømmende organer er vesentlig i det norske demokratiet. Tredelingen av makt mellom uavhengige organer som kan kontrollere hverandre hindrer maktkonsentrasjon og maktmisbruk.
Visste du at...?
Vernet av individets rettigheter, som f.eks. rettssikkerhet, forsamlingsfrihet og ytringsfrihet, står sentralt når man snakker om demokrati. Men oppfyllelsen av økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er like viktige. Uten nødvendige goder som mat, husvære og utdanning har man lite overskudd til å delta i demokratiske prosesser.
Opplysningstidens filosofer var særlig opptatt av at demokratiske samfunn trengte opplyste innbyggere for å fungere optimalt. Demokrati krever derfor opplæring av alle individer i et samfunn, og utdanning er en av de viktigste faktorene for utvikling av demokratiet.
Demokrati og menneskerettigheter
Demokrati er nært knyttet til menneskerettigheter på flere måter. Menneskerettigheter har størst muligheter til å bli beskyttet og respektert i et demokrati, samtidig som det er vanskelig å tenke seg et demokrati uten respekt for menneskerettighetene. Individet er det grunnleggende elementet i begge, og nettopp individenes bidrag gir begge legitimitet. Demokratiet gir enkeltmennesket en stemme i utformingen av samfunnet, mens menneskerettighetene gir enkeltmennesket rettigheter overfor staten som staten har rett og plikt til å respektere og oppfylle.
Drøftings-oppgaver
Winston Churchill uttalte engang "It has been said that democracy is the worst form of government except all the others that have been tried." Hvilke fordeler og ulemper har demokratiet som styringsform?
Les mer
aldrimer22juli.no: Ytringsfrihet, Menneskerettskonvensjonen, Urfolk i Norge, "Aldri mer" 22. juli 2011, Nazisme, Fascisme, Undertrykking av samer i norsk historie
Store norske leksikon: https://snl.no/demokrati
Ung.no: http://www.ung.no/demokrati/1874_Hva_er_demokrati....
Nrk: http://nrksuper.no/super/valg/2013/08/12/demokrati... og http://www.nrk.no/skole/emnedetalj?topic=oid:T2375... og http://www.nrk.no/skole/artikkeldetalj?article=oid...
Bilder:
- Design fra "Stem og bestem"-kampanjen til Agenda X, ungdomsavdelingen til Antirasistisk senter. Fra www.agendax.no
- Foto: Lisa Risager/Flickr
- Foto: Samir Madad. 2016
- Foto "This is democracy": Charlie Owen/Flickr
Demokrati og menneskerettigheter
Hvor lenge har demokrati eksistert som styreform?
Helt riktig!
Det er helt riktig. De første demokratiene fantes i Hellas allerede 500 år før Kristus.
Ikke helt riktig..
Det er nok litt unøyaktig. Det kan være lurt å lese litt mer om demokrati.
De Forente Nasjoner (FN)
FN startet opp i 1945, samme år som andre verdenskrig sluttet. 24. oktober regnes som FN-dagen, og markeres i mange land for å feire menneskerettighetene.
FN-pakten som ble underskrevet i 1945 la grunnlaget for ny internasjonal politikk etter andre verdenskrig. På dette tidspunktet hadde FN 51 medlemsstater. FN skulle sikre fred i verden. Suverenitetsprinsippet var det viktigste utgangspunktet for FN-pakten. Det styrket de svake landenes posisjon overfor de sterke. Trygve Lie var FNs første generalsekretær. Han ble ansatt 2. januar 1946.
Drøftings-oppgaver
Hva er forskjellen på et land, en stat og en nasjon?
Visste du at...?
Koreakrigen var den første krigen hvor USA og Sovjetunionen kjempet på hver sin side etter andre verdenskrig. Dette var også starten på den kalde krigen. Koreakrigen på 1950-tallet ble den første krigen ledet av FN. På det tidspunktet var ikke Folkerepublikken Kina anerkjent som Kinas offisielle representant i FN. Av den grunn boikottet også Sovjetunionen (Sovjet) FNs sikkerhetsråd. Dermed gikk FN til militær aksjon i Korea, ledet av USA.
Trygve Lie sluttet som generalsekretær i 1952 som følge av Koreakrigen. Dag Hammarskjöld ble ny generalsekretær.
På 1960-tallet var verden fortsatt påvirket av den kalde krigen. Konkurransen mellom USA og Sovjet førte også til avkolonialisering i store deler av verden. Det betydde at tidligere kolonier løsrev seg og ble selvstendige land. USA og Sovjet kjempet om å få de nye landene på sin side. Avkolonialiseringen førte til mange nye medlemsland til FN, som i 1970 hadde 126 medlemsland. Sikkerhetsrådet ble utvidet fra 11 til 15 land i 1965 på grunn av det.
Selv om FNs menneskerettighetserklæring ble vedtatt allerede i 1948, var det først på 1970-tallet at menneskerettighetene ble noe folk flest visste hva var. Menneskerettskonvensjonene hadde fått nok underskrifter fra FNs medlemsland til å bli folkerettslig bindende i 1976. At konvensjonene er folkerettslig bindende betyr at alle FNs medlemsland må følge det som står i dem.
På 1970-tallet begynte FN også å være opptatt av miljø. I 1972 var FNs første miljøkonferanse i Stockholm. Dette fortsatte på 80-tallet, blant annet med Gro Harlem Brundtlands «Verdenskommisjonen for miljø og utvikling» i 1983. Da begynte man også å bruke begrepet Bærekraftig utvikling.
Visste du at...?
Folkerepublikken Kina ble ikke anerkjent som Kinas representant i FN før 1971. Før det var det republikken Kina (nå Taiwan) som var representert i FN.
Etter at Sovjet ble oppløst og USA stod igjen som den eneste supermakten i verden ble også fokuset til FN endret fra den kalde krigen til fredsoperasjoner. Berlinmuren rives og i Sør-Afrika settes Nelson Mandela fri etter 27 år i fangenskap. 1990-tallet preges også av en økning av medlemsland til FN på grunn av Sovjetunionens oppløsning.
I 2000 ble FNs generalforsamling omdøpt til Milleniumsforsamlingen, og FNs tusenårsmål ble formulert. Hensikten var å samle verden om en felles plattform for å begrense fattigdom i verden. Man ble enige om åtte felles mål som skulle innfris innen 2015.
FNs tusenårsmål:
1) halvering av antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom
2) grunnskole for alle
3) fremme likestilling
4) redusere barnedødelighet
5) bedre mødrenes helse
6) stoppe spredning av malaria og HIV/AIDS
7) sikre bærekraftig utvikling
8) bygge et globalt partnerskap for utvikling.
Visste du at...?
I 2020 hadde FN 193 medlemsland.
Vatikanstaten har valgt å ikke være medlem i FN.
Palestina forsøkte å søke om fullverdig medlemsskap i FN i 2011, men uten å lykkes. I 2012 fikk Palestina godkjent å få være observatørstat uten fullt medlemskap. Det betyr at de får være tilstede, men ikke være med å bestemme. I mai 2015 hadde 136 stater i verden anerkjent Palestina som stat. Det utgjør 70 prosent av FNs medlemsland (og Vatikanstaten). Norge er ikke blant disse.
For at et land skal få godkjent fullt medlemsskap i FN må søknaden opp i Sikkerhetsrådet. Av den grunn får for eksempel ikke Taiwan medlemskap fordi Kina er imot, og Kosovo søker ikke fordi Russland er mot.
Fra 2010 til nå har det blitt mer terror, uro og krig. Dette har også preget FN. Både den arabiske våren, borgerkrigen i Syria og Russlands krig i Ukraina har satt FN på prøve. FN hadde mandat til å gå inn i Libya, men ikke i Syria.
Drøftings-oppgaver
Hvorfor er krigene i Syria og Ukraina vanskelige for FN?
Les mer
aldrimer22juli.no: Barnekonvensjonen, Ytringsfrihet, Menneskerettskonvensjonen, Migrasjon, Terrorisme, Konspirasjonsteorien om "Eurabia", Folkemordet i Rwanda, Folkemord og etnisk rensning i Bosnia-Hercegovina, Nelson Rolihlahla Mandela, Apartheid, Fridtjof Nansen
FN: FNs historie og Verdens pågående konflikter
Store norske leksikon: FN
Regjeringen: FN
Youtube
FNs historiske øyeblikk https://www.youtube.com/watch?t=5&v=aH_pRKFYcMI
FNs sikkerhetsråd https://www.youtube.com/watch?t=2&v=GnFvsK5Ksj4
JFK i FN 1962 https://www.youtube.com/watch?t=1&v=WYVPx3x3oCg
Che Guevara i FN 1964 https://www.youtube.com/watch?v=-ekfej_kmHQ
Martin Luther King jr fredsmarsj 1967 https://www.youtube.com/watch?v=bkF6k49_v6Y
Menneskerettighetenes historie https://www.youtube.com/watch?v=nCQWwkERit4
FNs fredsbevarende styrkers historie https://www.youtube.com/watch?v=rqYuRh78-_4
Malala-dagen, 12. juli 2013 https://www.youtube.com/watch?v=ACXrkCWOCto
Emma Watson i FN 2014 (He for she) https://www.youtube.com/watch?t=1&v=p-iFl4qhBsE
Leonardo di Caprio i FN 2014 https://www.youtube.com/watch?t=1&v=ka6_3TJcCkA
Bilder:
- Trygve Lie blir innsatt som første generalsekretær i FN.
- Foto: UN Photo/Marcel Bolomey
Demokrati og menneskerettigheter
Hvor mange medlemsland har De forente nasjoner (FN)?
Helt riktig!
Det stemmer. FN har 193 medlemsland (i 2017).
Ikke helt riktig..
Det er nok ikke helt riktig. Dette temaet bør du lese mer om.
"Barn har rett til å gå på skole, rett til hvile, fritid og lek og rett til å si sin mening i alt som angår det."
Barnekonvensjonen
Det hele og fulle navnet til det vi normalt kaller barnekonvensjonen er «FNs konvensjon om barnets rettigheter». Denne konvensjonen ble vedtatt i 1989, og satt i kraft i 1990.
FNs konvensjon om barnets rettigheter ble avtalt fordi man også i FN så at barn har behov for spesiell beskyttelse. Konvensjonen gir barn de samme grunnleggende rettigheter, uansett hvem de er og hvor de bor. Rettighetene er politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle og gjelder alle under 18 år, uavhengig av nasjonalitet, kjønn, sosial status, religion og kultur. Konvensjonen bygger på prinsippet om at barnets beste alltid skal komme først i alle situasjoner, over alt.
Visste du at...
I Norge har vi et barneombud som skal sikre at barnas rettigheter blir fulgt.
I tillegg til barneombudet finnes det flere organisasjoner som jobber med barns rettigheter. Blant annet Press, som er Redd Barnas ungdomsorganisasjon.
Barnekonvensjonen ble vedtatt og åpnet for undertegning, ratifikasjon og tiltredelse av FNs generalforsamling 20. november 1989, og ble satt i kraft 2. september 1990.
På det tidspunktet konvensjonen ble satt i kraft var det 20 land som hadde godkjent vilkårene i avtalen. Før dette hadde arbeidet med konvensjonen pågått i flere år. Allerede i 1960 kom FNs erklæring om barns rettigheter. At denne erklæringen endte opp som en konvensjon gjør den desto mer betydningsfull. Det er til dags dato den mest omfattende menneskerettskonvensjonen som er vedtatt i FN. Men det betyr dessverre også at en lang rekke stater har fått mulighet til å reservere seg mot deler av innholdet i den. I 2015 er det 195 land som har ratifisert avtalen, mens USA har valgt å stå utenfor.
Drøftings-oppgaver
Hvorfor har USA valgt å ikke ratifisere barnekonvensjonen?
Ved å underskrive barnekonvensjonen har Norge forpliktet seg til å gi barna de rettighetene de har krav på i følge avtalen, selv om dette skulle stride mot norsk grunnlov. Unntaket er hvis norsk lov faktisk er bedre for barnet, da er det den som gjelder.
Drøftings-oppgaver
På hvilke områder kan norsk lov være bedre for barnet enn barnekonvensjonen?
Visste du at...?
Barnekonvensjonen består totalt av 54 artikler fordelt på tre deler. I tillegg består den av to valgfrie tilleggsprotokoller som omhandler barn i væpnet konflikt, og salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi. At disse protokollene er valgfrie betyr at det ikke er alle FNs medlemsland som har gitt barn særlige rettigheter når det gjelder disse to områdene.
Den delen av barnekonvensjonen som gjelder barns rettigheter består av 41 artikler som hver for seg beskriver en rettighet for barn (del 1). I tillegg består barnekonvensjonen av 13 artikler som gjelder statenes ansvar.
Artikkel 1 i barnekonvensjonen lyder slik på norsk: «I denne konvensjonen menes med barn ethvert menneske under 18 år, hvis ikke barnet blir myndig tidligere etter den lovgivning som gjelder for barnet.» Det betyr på godt norsk at alle som er under 18 år skal regnes som barn. De neste 40 artiklene fra del 1 av barnekonvensjonen tar deretter for seg rettigheter som rett til å bli hørt, rett til å ikke bli diskriminert, rett til skolegang osv. Den siste artikkelen som gjelder barnets rettigheter i barnekonvensjonen (artikkel 42) handler om at staten forplikter seg til å gjøre barn oppmerksom på at de har disse rettighetene. Artikkel 42 lyder slik på norsk: «Partene forplikter seg, gjennom egnede og aktive tiltak, til å gjøre konvensjonens prinsipper og bestemmelser alminnelig kjent både for voksne og barn.»
Les mer
aldrimer22juli.no: De Forente Nasjoner (FN), Menneskerettskonvensjonen
Redd barna: http://www.reddbarna.no/vaart-arbeid/barns-rettigheter/barnekonvensjonen-i-kortversjon
Barneombudet: http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonve...
Bilder:
- Dipa og Laboni, 10 og 12 år. Unique child learning center, Mirma-Dhaka, Bangladesh. Foto: GMR Akash/Unesco.org
- Plakat av barnekonvensjonen. Design: Lucas design og illustrasjon
Demokrati og menneskerettigheter
Når ble konvensjonen om barns rettigheter (Barnekonvensjonen) avtalt?
Helt riktig!
Det stemmer. FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen) ble avtalt i 1989. Den ble ratifisert av mange land i 1990. Norge ratifiserte avtalen i 1991, og USA har ennå ikke ratifisert den.
Ikke helt riktig..
Det er nok ikke helt riktig, selv om årstallet er viktig for barns rettigheter.
FNs menneskerettighetserklæring skulle være en felles standard for alle stater å følge for sine innbyggere.
Menneskerettskonvensjonen
Den europeiske menneskerettskonvensjon ble vedtatt 4. November 1950. Konvensjonen skal beskytte menneskerettighetene og menneskets grunnleggende friheter.
Artiklene i menneskerettskonvensjonene favner veldig mange områder. Dette er blant annet retten til ytringsfrihet, forbud mot tortur og og forbud mot diskriminering. Konvensjonen er direkte basert på FNs universelle menneskerettserklæring fra 1948, hvor fagfolk med mange ulike bakgrunner samlet seg og utarbeidet en liste over rettigheter som skulle gjelde alle individer over hele verden.
Visste du at...?
Den europeiske menneskerettskonvensjonen er anerkjent av 47 europeiske land.
Alle individer i disse landene kan klage inn saker til den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
En stat kan bli dømt på brudd av menneskerettskonvensjonen, og må rette opp igjen feilen som har blitt gjort. For eksempel har Finland blitt dømt for å ikke la et foreldrepar kalle barnet sitt det navnet de ville ha, Georgia ble dømt til å slippe fri en fange som ikke hadde dom og i Storbritannia fikk en eks-militær økt pensjon som følge av å ha blitt utsatt for kjemiske tester i løpet av tjenesten.
Drøftings-oppgaver
Hvorfor skal man kunne dømme stater for brudd på menneskerettskonvensjonen?
Visste du at...?
FNs verdenserklæring om menneskerettigheter (menneskerettighetserklæringen) ble underskrevet i 1945.
Den europeiske menneskerettskonvensjonen baserer seg i stor grad på menneskerettighetene. Konvensjonen ble vedtatt i 1950 for å beskytte menneskerettighetene.
I november 2015 satte Frankrike deler av konvensjonen til side. Konvensjonen er hele tiden under press nå man kanskje mest av alt trenger den.
FNs menneskerettighetserklæring skulle være en felles standard for alle stater å følge for sine innbyggere. Menneskerettighetserklæringen har fått kritikk for å være utformet hovedsaklig av vestlige land uten å ta hensyn til de ulike kulturene og samfunnene over hele verden. Det er også mange land som velger å ikke bry seg om dommer i menneskerettsdomstolen, så en annen kritikk har vært at den kanskje ikke fungerer så godt som man skulle ønske.
Konvensjonen har også direkte innvirkning på flyktningesituasjonen. I 2014 kom det en dom i menneskerettighetsdomstolen som slo fast at det er i strid med menneskerettighetene å sende flyktninger tilbake til Italia. Dette gjorde at Norge måtte endre sin praksis på dette.
Drøftings-oppgaver
Hvorfor trenger man en europeisk menneskerettskonvensjon når man har FNs menneskerettserklæring?
Les mer
aldrimer22juli: De Forente Nasjoner (FN), Barnekonvensjonen, Ytringsfrihet, Urfolk
Store norske leksikon: https://snl.no/Den_europeiske_...
FN: http://www.fn.no/FN-informasjo...
Regjeringen: https://www.regjeringen.no/no/...
Bilder:
- Forsidebilde: "Menneskerettsparken" i Niederösterreich, Østerrike. Foto: Hans Steiger/Wikimedia
- Jubileumsfrimerke til menneskerettskonvensjonen 25 år. Kilde: NobbiP/Wikimedia
- Oslo Pride 2015. Foto: GGAADD/Wikimedia
Demokrati og menneskerettigheter
Hvilken erklæring er Menneskerettskonvensjonen basert på?
Helt riktig!
Det er helt riktig. Menneskerettskonvensjonen er basert på menneskerettighetserklæringen som ble skrevet i 1948.
Ikke helt riktig..
Ikke helt riktig. Les mer om menneskerettskonvensjonen og menneskerettigheter.
