Visste du at...

FN står for De forente nasjoner (UN – United Nations).

FN ble opprettet i 1945, som en konsekvens av andre verdenskrig.

FNs Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt i 1948

Vanligvis kaller vi "FNs Verdenserklæringen om menneskerettigheter" bare Menneskerettighetene. Menneskerettighetene er forpliktende for alle land som har underskrevet erklæringen, deriblant Norge.

Visste du at...

Det finnes utallige konvensjoner i FN som er bindende for statene som er tilsluttet, også Norge.

FNs Rasediskrimineringskommisjon (UN-CERD) – overvåker at de enkelte stater overholder FNs Rasediskrimineringskonvensjon (UN-ICERD). Dette er en av konvensjonene som medfører begrensninger i ytringsfriheten.

Artikkel 19 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter lyder slik på norsk: "Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser."

Å ratifisere betyr å underskrive og forplikte seg til å følge en avtale.

Visste du at...?

I norsk straffelov har §135a vært kjent som "rasismeparagrafen". I 2016 ble Straffeloven av 2005 tatt i bruk, og paragrafen som omhandler hatefulle ytringer heter nå §185.

I tillegg til §185a som omhandler hatefulle ytringer mot personer på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, rommer paragrafen også andre grunnlag (religion, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne).

I straffeloven er det også en egen paragraf (§186) som omhandler diskriminering på samme grunnlag som §185.

Visste du at...?

Straffelovens § 185. Hatefulle ytringer lyder slik: Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres: a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) homofile orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne

Straffelovens § 186. Diskriminering lyder slik: Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer eller tjenester på grunn av personens a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion og livssyn, c) homofile orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne, såfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging. På samme måte straffes den som av en slik grunn nekter en person adgang til en offentlig forestilling, oppvisning eller annen sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre.

Visste du at...?

Ordet demokrati er opprinnelig gresk og består av to deler, ”demos”, som betyr folk, og ”kratein”, som betyr å styre.

Demokratiet var styreformen i enkelte greske bysamfunn allerede ca 500 år før Kristus.

Høy valgdeltakelse er viktig i et demokrati. I Norge er valgdeltakelsen synkende, noe som gir grunn til bekymring. I noen land har man ikke bare stemmerett, men også stemmeplikt.

Visste du at...?

Direkte demokrati er når vi utøver makten direkte, som for eksempel i folkeavstemninger, selv om dette ikke forekommer så ofte i Norge.

Demokratiske rettigheter ikke er noen selvfølge mange steder i verden. Et flertall av menneskene i verden lever under styresett som ikke regnes som demokratiske, og mange har få eller ingen muligheter til å påvirke hvordan landet styres.

Montesquieus maktfordelingsprinsipp går ut på at statsmakten skal fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. I Norge er dette Storting, regjering og domstolene.

Visste du at...?

Vernet av individets rettigheter, som f.eks. rettssikkerhet, forsamlingsfrihet og ytringsfrihet, står sentralt når man snakker om demokrati. Men oppfyllelsen av økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er like viktige. Uten nødvendige goder som mat, husvære og utdanning har man lite overskudd til å delta i demokratiske prosesser.

Opplysningstidens filosofer var særlig opptatt av at demokratiske samfunn trengte opplyste innbyggere for å fungere optimalt. Demokrati krever derfor opplæring av alle individer i et samfunn, og utdanning er en av de viktigste faktorene for utvikling av demokratiet.

Visste du at...?

Koreakrigen var den første krigen hvor USA og Sovjetunionen kjempet på hver sin side etter andre verdenskrig. Dette var også starten på den kalde krigen. Koreakrigen på 1950-tallet ble den første krigen ledet av FN. På det tidspunktet var ikke Folkerepublikken Kina anerkjent som Kinas offisielle representant i FN. Av den grunn boikottet også Sovjetunionen (Sovjet) FNs sikkerhetsråd. Dermed gikk FN til militær aksjon i Korea, ledet av USA.

Trygve Lie sluttet som generalsekretær i 1952 som følge av Koreakrigen. Dag Hammarskjöld ble ny generalsekretær.

På 1960-tallet var verden fortsatt påvirket av den kalde krigen. Konkurransen mellom USA og Sovjet førte også til avkolonialisering i store deler av verden. Det betydde at tidligere kolonier løsrev seg og ble selvstendige land. USA og Sovjet kjempet om å få de nye landene på sin side. Avkolonialiseringen førte til mange nye medlemsland til FN, som i 1970 hadde 126 medlemsland. Sikkerhetsrådet ble utvidet fra 11 til 15 land i 1965 på grunn av det.

Visste du at...?

Folkerepublikken Kina ble ikke anerkjent som Kinas representant i FN før 1971. Før det var det republikken Kina (nå Taiwan) som var representert i FN.

Etter at Sovjet ble oppløst og USA stod igjen som den eneste supermakten i verden ble også fokuset til FN endret fra den kalde krigen til fredsoperasjoner. Berlinmuren rives og i Sør-Afrika settes Nelson Mandela fri etter 27 år i fangenskap. 1990-tallet preges også av en økning av medlemsland til FN på grunn av Sovjetunionens oppløsning.

I 2000 ble FNs generalforsamling omdøpt til Milleniumsforsamlingen, og FNs tusenårsmål ble formulert. Hensikten var å samle verden om en felles plattform for å begrense fattigdom i verden. Man ble enige om åtte felles mål som skulle innfris innen 2015.

Visste du at...?

I 2020 hadde FN 193 medlemsland.

Vatikanstaten har valgt å ikke være medlem i FN.

Palestina forsøkte å søke om fullverdig medlemsskap i FN i 2011, men uten å lykkes. I 2012 fikk Palestina godkjent å få være observatørstat uten fullt medlemskap. Det betyr at de får være tilstede, men ikke være med å bestemme. I mai 2015 hadde 136 stater i verden anerkjent Palestina som stat. Det utgjør 70 prosent av FNs medlemsland (og Vatikanstaten). Norge er ikke blant disse.

For at et land skal få godkjent fullt medlemsskap i FN må søknaden opp i Sikkerhetsrådet. Av den grunn får for eksempel ikke Taiwan medlemskap fordi Kina er imot, og Kosovo søker ikke fordi Russland er mot.

Visste du at...

I Norge har vi et barneombud som skal sikre at barnas rettigheter blir fulgt.

I tillegg til barneombudet finnes det flere organisasjoner som jobber med barns rettigheter. Blant annet Press, som er Redd Barnas ungdomsorganisasjon.

Barnekonvensjonen ble vedtatt og åpnet for undertegning, ratifikasjon og tiltredelse av FNs generalforsamling 20. november 1989, og ble satt i kraft 2. september 1990.

Visste du at...?

Barnekonvensjonen består totalt av 54 artikler fordelt på tre deler. I tillegg består den av to valgfrie tilleggsprotokoller som omhandler barn i væpnet konflikt, og salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi. At disse protokollene er valgfrie betyr at det ikke er alle FNs medlemsland som har gitt barn særlige rettigheter når det gjelder disse to områdene.

Den delen av barnekonvensjonen som gjelder barns rettigheter består av 41 artikler som hver for seg beskriver en rettighet for barn (del 1). I tillegg består barnekonvensjonen av 13 artikler som gjelder statenes ansvar.

Visste du at...?

Den europeiske menneskerettskonvensjonen er anerkjent av 47 europeiske land.

Alle individer i disse landene kan klage inn saker til den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Visste du at...?

FNs verdenserklæring om menneskerettigheter (menneskerettighetserklæringen) ble underskrevet i 1945.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen baserer seg i stor grad på menneskerettighetene. Konvensjonen ble vedtatt i 1950 for å beskytte menneskerettighetene.

I november 2015 satte Frankrike deler av konvensjonen til side. Konvensjonen er hele tiden under press nå man kanskje mest av alt trenger den.