Den omfattende diskrimineringen av samene gjennomsyret alle nivåer av samfunnet.
Undertrykking av samer i norsk historie
Samene ble i flere hundre år utsatt for en omfattende fornorskingsprosess.
Fra 1700-tallet bedrev kirken aggressiv misjonering mot samene i Nord. På grunn av løsrivelsen fra Danmark var det på 1800-tallet en nasjonalromantisk bølge over Norge der man begynte å dyrke en norsk identitet. Der hadde ikke samisk språk og kultur noe plass. Ikke minst vokste det etterhvert frem mange teorier der man delte opp menneskene i ulike raser der samene ble sett på som underlegne majoritetsnordmenn. De ble fremstilt som dumme og enkle, noe som kunne rettferdiggjøre at det var bra for dem å bli mer ”norske”, det vil si mer avanserte.
Visste du at...
Elever som bor i samiske distrikt har rett til opplæring i samisk, og opplæring i andre fag på samisk.
Elever som bor andre steder i landet har rett til undervisning i samisk.
Fra slutten av 1800-tallet ble det ikke lov å undervise i samisk på skoler. Samiske barn ble samlet på internatskoler og fikk kun lov til å snakke norsk. Den omfattende diskrimineringen av samene gjennomsyret alle nivåer av samfunnet. Fra 1888 kunne bare majoritetsnordmenn og -svensker kjøpe jord i Norge. Kravet var at man måtte snakke, lese og skrive norsk språk og ha norsk navn. Mange samer skiftet navn til norske navn og mange samiske ætter forsvant derfor fra registrene.
Drøftings-oppgaver
Hvordan tror du fornorskningspolitikken preger samisk kultur i dag?
Visste du at...
Tallet på elever med samisk som førstespråk i grunnskolen holder seg stabilt i Norge.
Antall elever med samisk som andrespråk er kraftig redusert de siste årene.
Etter andre verdenskrig begynte man å bli kritisk til den diskriminerende praksisen, og en avviklingsprosess begynte. Likevel ble den formelt opprettholdt og praktisert helt frem til 60-tallet. På 1970-tallet ble samiske rettigheter et stort tema. Spesielt Alta-aksjonen i 1979 mot utbygging av kraftverk i samiske områder bragte mye oppmerksomhet til saken.
Drøftings-oppgaver
Hvor synlig syns du samisk kultur er i det norske samfunnet og på ditt hjemsted?
Visste du at...
For noen få år siden begynte man med skilt med samiske stedsnavn i tillegg til norsk i både Tromsø og Bodø.
Dette førte til mange diskusjoner og mye motstand blant enkelte. Mange av dem blir med jevne mellomrom utsatt for vandalisering.
Fornorskningspolitikken førte også til at mange samer selv tok avstand til det samiske for å kunne ta del i det moderne samfunnet og få de samme rettighetene og økonomiske privilegiene som andre nordmenn. Derfor var det å skape stolthet rundt samiske tradisjoner og kultur viktig i oppgjøret med undertrykkingen fra den norske stat. Mari Boine er en samisk artist som har blitt internasjonalt anerkjent for sin musikk og har vært en viktig stemme mot undertrykking av både samer og andre urfolk internasjonalt.
Visste du at...?
Norske samers riksforbund er den største samiske organisasjonen i Norge og har flertall i sametinget.
Alta-aksjonen bragte miljøvernere fra hele landet til Finnmark for å demonstrere. I 1981 var det 1000 demonstranter som lenket seg fast ved demningen.
I 1989 ble Sametinget åpnet. Dette er et folkevalgt organ for samene i Norge. Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge, bidra til en likeverdig og rettferdig behandling av det samiske folket og arbeide med å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Les mer
aldrimer22juli.no: Urfolk i Norge, Urfolk, Hva er rasisme?, Finnes rasisme og etnisk diskriminering i Norge i dag?, Hatkriminalitet, Diskriminering, Forebygging av rasisme, diskriminering og fordommer
Samisk skolehistorie: http://skuvla.info/skolehist/m...
Store norske leksikon: https://snl.no/samenes_histori...
Ung.no: https://www.ung.no/minoriteter...
Sametinget: https://www.sametinget.no/Om-S...
Bilder:
- Forsidebilde:
- Elever, foreldre og lærere ved skolen på Vuohppečorru. Kilde: Muitalusat ja dáhpáhusat Guovdageainnus 8, s. 15
- Fra Alta-aksjonen i 1979. Kilde: Riksarkivet/Wikimedia
Reinkalvmerking i Gåebrien Sijte ved Riasten i Røros kommune, Sør-Trøndelag. Årlig aktivitet for mange samiske familier. Tatt 29.07.2016
- Første bilde: Aina Haugom Norfjell
- Andre bilde: Ejva-Krihke Jonassen
- Tredje bilde: Leir ved området
Sist oppdatert: 21/08/2017 14:55