Visste du at...?

Tidligere mente man at mennesker kunne deles inn i ulike "raser". Ordet rasisme kommer fra det gammeldagse rasebegrepet.

I moderne tid rettferdiggjør ordet at man behandler personer eller grupper forskjellig på grunn av hudfarge eller bakgrunn.

Det finnes selvfølgelig biologiske forskjeller mellom ulike mennesker. Ingen av oss er like. Man kan likevel ikke dele mennesker inn i ulike "raser". Det går heller ikke an å si at noen menneskegrupper er bedre enn andre på grunn av biologisk verdi.

Visste du at...?

Antisemittisme er fordommer eller hat mot jøder.

Islamofobi er redsel for, hat eller fordommer mot religionen islam/muslimer.

Både antisemittisme og islamofobi regnes av de fleste som rasisme, selv om det egentlig er religion som står i fokus.

Det er forskjell på kritikk av religion og rasisme basert på religion. For noen kan det være vanskelig å skille.

Visste du at...?

Under 100-årsjubileeet for Grunnloven i 1914 ble det bygd en "landsby" i "fornøielsesavdelingen" som liksom skulle forestille Afrika. Denne utstillingen ble befolket med afrikanere som skulle være fra Kongo, men som viste seg å være fra Senegal.

Da Norge skulle feire Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014 ble det satt opp en lignende landsby i Frognerparken. I motsetning til forrige gang ble det stilt spørsmål ved hvorfor noen ville stille ut en "afrikansk landsby". Kunstnerne bak utstillingen ble anklagd for rasisme. Til tross for kritikken ble "landsbyen" opprettholdt, men uten "innbyggere" denne gangen.

Visste du at...?

I Norge har vi lover for å beskytte folk mot rasisme, blant annet gjennom straffelovens §185a, den såkalte rasismeparagrafen.

Også FNs konvensjon for menneskerettigheter er en beskyttelse mot rasisme.

Visste du at...?

Tidligere mente man at mennesker kunne deles inn i ulike "raser". Ordet rasisme kommer fra det gammeldagse ordet rase.

Nå mener man at rasisme gjør at man behandler personer eller grupper forskjellig på grunn av hudfarge eller bakgrunn.

Det finnes selvfølgelig biologiske forskjeller mellom ulike mennesker. Ingen av oss er like. Man kan likevel ikke dele mennesker inn i ulike "raser". Det går heller ikke an å si at noen menneskegrupper er bedre enn andre på grunn av hvilken gruppe mennesker de tilhører.

Visste du at...?

Antisemittisme er fordommer eller hat mot jøder.

Islamofobi er redsel for, hat eller fordommer mot religionen islam/muslimer.

Både antisemittisme og islamofobi regnes av de fleste som rasisme, selv om det egentlig er religion og ikke rase det handler om.

Det er forskjell på å ikke like en religion, og å ikke like mennesker som har en religion. For noen kan det være vanskelig å skille.

Visste du at...?

Under 100-årsjubileeet for Grunnloven i 1914 ble det bygd en "landsby" i Frognerparken. Det skulle liksom forestille Afrika. Denne utstillingen ble befolket med afrikanere som liksom skulle være fra Kongo, men som viste seg å være fra Senegal.

Da Norge skulle feire Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014 ble det satt opp en lignende "landsby" i Frognerparken. Denne gangen lurte mange på hvorfor noen ville stille ut en "afrikansk landsby". Kunstnerne som hadde laget utstillingen ble anklagd for rasisme. Likevel ble "landsbyen" bygget, men uten "innbyggere" denne gangen.

Visste du at...?

I Norge har vi lover for å beskytte folk mot rasisme, blant annet gjennom straffelovens §185a, den såkalte rasismeparagrafen.

Også FNs konvensjon for menneskerettigheter er en beskyttelse mot rasisme.

Visste du at...?

Diskriminering er å behandle noen dårligere enn andre.

Ordet brukes oftest om en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av personer på grunn av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne.

Ordet brukes også noen ganger om forskjellsbehandling for å gjøre forskjeller mindre. Det gjelder for eksempel når man kvoterer. Kvotering er når man velger underrepresenterte grupper ved ansettelse eller opptak til høyere utdanning. Loven kaller slike ordninger «positiv særbehandling», og regner ikke dette som diskriminering.

Visste du at...?

Det er forbudt å diskriminere i Norge. Likevel finnes det unntak. Du kan lese mer om lovverket i kapittelet om hatkriminalitet eller om forebygging av rasisme, diskriminering og fordommer.

Det finnes noen antidiskrimineringslover som gjelder spesielle samfunnsområder. En sånn lov er Arbeidsmiljøloven. Kapittel 13 forbyr diskriminering på grunn av alder, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, deltidsarbeid og midlertidig ansettelse.

En annen lov er Husleieloven § 1-8 som gjør det forbudt å ta hensyn til kjønn, etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk ved utleie av bolig. Dette gjelder ikke hvis utleier og leietaker skal bo sammen i leiligheten.

Markedsføringsloven § 2 krever at reklame ikke skal gå mot likeverdet mellom kjønnene. Reklame skal heller ikke utnytte et kjønns kropp eller gi inntrykk av en støtende eller nedsettende vurdering av kvinne eller mann.

Visste du at...?

Det har vært laget mange kampanjer mot rasisme. Fortsatt brukes kampanjen «Gi rasisme rødt kort» i fotballsammenheng. Siden vi ikke vil ha rasisme på fotballbanen blir rasisme utvist.

En annen kampanje er «rasismefri sone». Den startet for å få slutt på diskriminering på cafeer og puber. «Rasismefri sone» ble relansert av Norsk Folkehjelp i 2010.

Hva skolen gjør mot rasisme og mobbing er forskjellig fra skole til skole. Det som er felles er at de handler om mange ting, og at rasisme er en liten del av det hele. Alle som jobber med barna må være med. Programmer som brukes er for eksempel Zero, Respekt, ART, Olweus, MOT.​

Visste du at...?

Noen har undersøkt hva som virker og hva som ikke virker. Mot mobbing (og rasisme) virker dette best:

Møter med informasjon og opplæring for foreldre og samarbeid mellom flere. For at programmer mot mobbing skal virke må både barn og lærere være med. Man må holde på lenge og ofte for at programmene skal virke.

En slags form for straff (alvorlige samtaler med de som mobber, møte med rektor, lærere som er ute i friminuttene, at man ikke får være med på ting) virket best på yngre barn (4.klasse). Ikke-straff virket bedre for 6. klassinger.

Lærere i skolegården var noe av det som virket best. Programmene fungerte best for eldre barn (over 11 år).