Visste du at...?

Ordet demokrati er egentlig et gresk ord. Det består av to deler, ”demos”, som betyr folk, og ”kratein”, som betyr å styre.

Demokratiet fantes allerede for 2500 år siden i Hellas.

I et demokrati er det viktig at så mange som mulig bruker stemmeretten sin. I Norge er det færre og færre som er med på å stemme ved valg. Det er ikke bra.

I noen land har man ikke bare stemmerett, men også stemmeplikt. Det betyr at man kan bli straffet hvis man ikke stemmer når det er valg.

Visste du at...?

Direkte demokrati er for eksempel folkeavstemninger. Da teller hver stemme like mye, og alle som vil får vært med på å bestemme. Vi har ikke så ofte folkeavstemminger i Norge.

De fleste menneskene i verden lever i land som ikke er demokratiske. Mange får ikke påvirke hvordan landet styres.

Vi har tre former for makt til å bestemme: en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. I Norge er dette Stortinget, regjeringen og domstolene. Det betyr at Stortinget bestemmer hva som er lov. Regjeringen passer på at det som er bestemt blir gjort. Domstolene skal

Visste du at...?

Rettigheter som rettssikkerhet, forsamlingsfrihet og ytringsfrihet er viktig i et demokrati. Men andre rettigheter er like viktige. Uten mat, bolig og utdanning er det vanskelig å være med i demokratiet.

I et demokrati er det viktig at vanlige folk har kunnskap. Derfor må alle barn gå på skole.

Visste du at...?

Koreakrigen var den første krigen hvor USA og Sovjetunionen kjempet på hver sin side etter andre verdenskrig. Dette var også starten på den kalde krigen. Koreakrigen på 1950-tallet ble den første krigen ledet av FN.

Trygve Lie sluttet som generalsekretær i 1952 på grunn av Koreakrigen. Dag Hammarskjöld ble ny generalsekretær.

På 1960-tallet var verden fortsatt påvirket av den kalde krigen. Mange land hadde vært kolonialisert. Nå sluttet de å være kolonier og ble istedenfor egne land. USA og Sovjet kjempet om å få de nye landene på sin side. Det kom mange nye medlemsland til FN, som i 1970 hadde 126 medlemsland.

Visste du at...?

Før 1971 var det republikken Kina (nå Taiwan) som var representert som Kina i FN, og ikke folkerepublikken Kina.

Etter at Sovjetunionen ble oppløst var USA den eneste supermakten i verden. FN begynte å bry seg mer om fredsoperasjoner enn den kalde krigen. På 1990-tallet kom det flere medlemsland til FN på grunn av Sovjetunionens oppløsning.

FNs tusenårsmål ble laget i 2000. Hensikten var å begrense fattigdom i verden. Man ble enige om åtte felles mål som skulle innfris innen 2015.

Visste du at...?

I 2020 hadde FN 193 medlemsland.

For at et land skal få godkjent fullt medlemsskap i FN må det sende søknad til Sikkerhetsrådet til FN. Taiwan får ikke bli medlem fordi Kina er imot, og Kosovo søker ikke fordi Russland er mot.

Visste du at...?

I Norge har vi et barneombud som skal passe på at barnas rettigheter blir fulgt.

I tillegg til barneombudet finnes det flere organisasjoner som jobber med barns rettigheter. For eksempel Redd Barna og Press, som er Redd Barnas ungdomsorganisasjon.

Barnekonvensjonen begynte å virke 2. september 1990.

En konvensjon er ikke en lov, men en avtale om hvordan man vil at noe skal være. En konvensjon i FN (de forente nasjoner) betyr at landene som er medlemmer i FN er enige om at det som står i avtalen skal gjelde for alle. FN er en organisasjon for alle landene i verden. Organisasjonen skal jobbe for fred i verden og til det beste for alle mennesker.

Visste du at...?

Barnekonvensjonen har 54 artikler (punkter), fordelt på tre deler. I tillegg er det to valgfrie tilleggsprotokoller som handler om barn i væpnet konflikt (krig), og salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi. At disse protokollene er valgfrie betyr at det ikke er alle FNs medlemsland som har gitt barn spesielle rettigheter når det gjelder disse områdene.

Den delen av barnekonvensjonen som gjelder barns rettigheter har 41 artikler som hver for seg er en rettighet for barn (del 1). I tillegg har barnekonvensjonen 13 artikler som gjelder landenes ansvar for barn.

Visste du at...?

En konvensjon er en avtale mellom land. Avtalen handler hvordan landene skal oppføre seg.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen brukes av 47 europeiske land.

Alle mennesker i disse landene kan klage til den europeiske menneskerettighetsdomstolen hvis de mener at landet har brutt reglene.

Visste du at...?

FNs verdenserklæring om menneskerettigheter (menneskerettighetserklæringen) ble underskrevet i 1945.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen er en avtale om menneskerettighetene. Avtalen kom i 1950 for å beskytte menneskerettighetene.

I november 2015 valgte Frankrike å sette deler av menneskerettskonvensjonen til side. Det betyr at landet bestemte at reglene plutselig ikke skal gjelde.

Når man kanskje mest av alt trenger menneskerettighetene er de gangene de som bestemmer sier at man ikke skal bry seg om menneskerettighetene.