Visste du at...

Diskriminering er å behandle noen mindre gunstig enn andre.

Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne.

Ordet brukes også noen ganger om forskjellsbehandling for å utjevne eksisterende forskjeller, for eksempel ved kvotering av underrepresenterte grupper ved ansettelse eller opptak til høyere utdanning. Rettsreglene kaller slike ordninger «positiv særbehandling», og regner ikke dette som diskriminering.

Visste du at...

Det er forbudt å diskriminere etter norsk lov. Likevel finnes det unntak. Du kan lese mer om lovverket i kapittelet om hatkriminalitet eller om forebygging av rasisme, diskriminering og fordommer.

Det finnes noen antidiskrimineringslover som gjelder egne samfunnsområder. En sånn lov er Arbeidsmiljøloven. Kapittel 13 forbyr diskriminering på grunn av alder, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, deltidsarbeid og midlertidig ansettelse.

En annen lov er Husleieloven § 1-8 som gjør det forbudt å ta hensyn til kjønn, etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk ved utleie av bolig. Dette gjelder likevel ikke hvis dersom utleier og leietaker skal bo sammen i leiligheten.

Markedsføringsloven § 2 krever at reklame ikke skal være i strid med likeverdet mellom kjønnene, ikke skal utnytte det ene kjønns kropp eller gi inntrykk av en støtende eller nedsettende vurdering av kvinne eller mann.