Urfolk i Norge
I Norge er det bare samer som regnes som urfolk. Navnet kommer av samenes egen benevnelse på seg selv, sámit eller sápmelaččat.
I Norge ble samer tidligere kalt «lapper» eller «finner», i Sverige «lappar» og i Finland «lappalaiset». Betegnelsen «finner» brukes av naturlige årsaker ikke lenger, man har for lengst anerkjent samer som et eget folk, og ikke innvandrere fra Finland. I tillegg ser mange på ordet som nedlatende. Betegnelsen «lapper» oppfattes også av de fleste i Norge som nedlatende, og er derfor ikke lenger i bruk. Internasjonalt holder betegnelsen sami på å innarbeides f.eks. i oppslagsverk og i urfolksarbeid.
Visste du at...?
Det finnes totalt anslagsvis mellom 50 000 og 80 000 samer i verden.
I Norge bor det ca 40 000 samer. I Sverige bor det rundt 17 000, i Finland 7 500 og i Russland ca 2 000.
Befolkningsgrupper som har bosatt seg i et land etter majoritetsbefolkningen har ofte ikke status som urfolk, men kan for eksempel regnes som nasjonale minoriteter. Jøder, kvener, skogfinner, rom og romani regnes i Norge som nasjonale minoriteter.
Samene er tradisjonelt bosatt i det som etter hvert ble Norge, Sverige, Finland og Russland. Majoriteten bor i Norge. De som bor i Norge er spredt over hele landet, men befolkningen er mest konsentrert nord for Saltfjellet og i de største byene. Det historiske bosettingsområdet heter på nordsamisk Sápmi (Sameland), på sørsamisk Saepmie og på lulesamisk Sábme. Området har også historisk blitt kalt Lappland. Dette området har ingen formelle grenser, men strekker seg i Norge i alle fall utover de tre nordligste fylkene (Nordland, Troms og Finnmark), men også Trøndelag og områdene sør for Trondheim har blitt regnet med. Kolahalvøya i Russland, Norrland i Sverige og Lappland i Finland regnes også som innenfor Sápmi.
Drøftings-oppgaver
Hvorfor er de fleste urfolk og nasjonale minoriteter i Norge ikke registrert?
Visste du at...?
Det samiske språket tilhører de finsk-ugriske språkene.
Det finnes minst ti ulike samiske dialekter, noen av dem innbyrdes så forskjellige at de regnes som ulike språk.
Vi regner nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk som ulike språk som snakkes i Norge i dag.
Tidligere har samer i Norge blitt delt inn i grupper etter tradisjonell virksomhet og bosetting (sjøsamer, elve- og innsjøsamer, skogssamer og fjellsamer). Dette har man etter hvert gått bort fra, og det samiske samfunnet er i dag omtrent like differensiert og sammensatt som majoritetssamfunnet. Jakt, fiske og reinsdyrhold står allikevel sterkt i samisk tradisjon. Med større fokus på økologi og miljøvern har urfolkenes tilknytning til naturen blitt gjenstand for stadig sterkere interesse. Perspektivet er i ferd med å endre seg fra å se på urfolkskulturer som primitive samfunn, til et sted å søke kunnskap om økologisk tilpasning. Dette gjelder også i høyeste grad hvordan den samiske befolkningen blir sett på (og ser på seg selv) i Norge. For noen tiår tilbake var det mange som valgte å skjule sin samiske identitet. I moderne tid har det blitt vanligere blant unge med samisk bakgrunn å være stolt av bakgrunnen sin. I mai 2022 lanserte Sametinget sin handlingsplan mot samehets. I november 2023 startet regjeringen sitt arbeid med å utarbeide en plan, som skal være ferdig høsten 2024.
Drøftings-oppgaver
Hvordan kan man forhindre at de samiske språkene forsvinner? Hvorfor er det viktig?
Visste du at...?
Sametinget ble opprettet i 1987, og ble åpnet i 1989.
Sametinget er et høringsorgan i samiske saker, det forvalter penger til samiske formål, og det utnevner representanter til ulike styrer og nemnder rundt om kring i landet.
Sametinget ble opprettet i 1987 i henhold til Sameloven, og ble åpnet i 1989. Det første valget til Sametinget ble avholdt i 1989, og har siden blitt avholdt hvert fjerde år samtidig med Stortingsvalget. Arbeidsområdet til Sametinget er alle forhold som berører den samiske befolkningen. I tillegg forvalter tinget områder de er pålagt av staten, og er rådgivende organ i samiske anliggender. Sametingets myndighet er til enhver tid regulert av Sameloven. Hovedsetet ligger i Karasjok (Kárášjohka) i Finnmark, men Sametinget har kontorer flere steder. For å kunne avgi stemme til Sametinget må man være registrert i Samemanntallet. Ved valget i 2019 var 18 103mennesker registrert i manntallet.
Drøftings-oppgaver
Hvilke oppgaver mener du bør ligge innenfor Sametingets mandat?
Finn ut hovedoppgavene til Sametinget. Hvorfor har ikke Sametinget samme myndighet over Sápmi som Stortinget har over Norge?
Hva skal til for at Sápmi skal bli en egen nasjonalstat?
Video fra Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) om Identitet og levesett i Sàpmi. Unge samer om samisk identitet og hvordan er det å være ung same i dagens samfunn.
Fokus på urfolk i FN har nok gjort sitt til at urfolks rettigheter på mange områder har blitt bedre, blant annet ved opprettelsen av for eksempel Sametinget. Men selv om fokuset på urfolk har blitt større og noen har opplevd forbedringer, er det fortsatt langt igjen. På grunn av den tidligere fornorskningspolitikken overfor samene har for eksempel de samiske språkene i mange områder nærmest forsvunnet. De fleste samer er mer fortrolige med nasjonalspråket i den staten de bor i, og dermed er det færre som opprettholder bruken av de samiske språkene. Selv om bevisstheten rundt samisk identitet har økt i senere tid er det fare for at enkelte sider ved kulturen er i ferd med å forsvinne.
"Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge, samt jobbe for å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv."
Les mer
aldrimer22juli.no: Urfolk, Nasjonale minoriteter i Norge, Urfolk i engelskspråklige land, Undertrykking av samer i norsk historie
Regjeringen: https://www.regjeringen.no/nb/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/midtspalte/hvem-er-urfolk/id451320/
Store norske leksikon: https://snl.no/urbefolkning og https://snl.no/samer og https://snl.no/Sametinget
Forente Nasjoner (FN): http://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Fordypning/Urfolks-rettigheter og http://undesadspd.org/IndigenousPeoples.aspx
Statistisk sentralbyrå (SSB): http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/samisk/hvert-2-aar/2014-02-06
Samisk myteknuser (samarbeid mellom Antirasistisk senter/Nállevealaheamivuostásaš guovddáš og Jurddabeassi): http://samiskmyteknuser.no/
Galdu (kompetansesenter for urfolks rettigheter): http://www.galdu.no/
Bilder:
Standard samisk flagg. Fargene rødt, gult, blått og grønt er vanlige i tradisjonelle samiske klær. Sirkelen symboliserer sola (rød halvdel) og månen (blå halvdel).
Sametingsbygget i Karasjokk (Kárášjohka), et signalbygg designa av arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby. Jaro Hollan, Sametinget. fri
Sist oppdatert: 06/02/2024 09:27