flip it

"Lovens formål er å fremme likestilling uavhengig av etnisitet, religion og livssyn."

Forebygging av rasisme, diskriminering og fordommer

Forebygging av rasisme, diskriminering og fordommer må skje på flere plan. Det finnes ikke en fasit for hvordan man best kan drive forebygging, men det finnes noen gode retningslinjer.

I hele verden finnes det lover som skal forhindre rasisme og diskriminering. Blant annet gjelder FNs menneskerettigheter i alle land som har ratifisert avtalen. De fleste land har også egne lover mot rasisme og diskriminering, men hvor omfattende dette rettsvernet er varierer stort. I Norge har vi i tillegg til menneskerettighetene ulike lover mot diskriminering. Loven påvirker en rekke andre lover, blant annet straffeloven.

Fakkeltog-3.-des-1987

Visste du at...?

Det finnes ikke en enkelt definisjon på rasisme. Rasisme kan forstås som rettferdiggjøring av usaklig forskjellsbehandling eller diskriminering basert på kulturell bakgrunn, etnisk tilhørighet, nasjonalitet, religion eller utseende knyttet til opprinnelse.

Diskriminering er å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne.

Fordommer er forhåndsdommer som rammer en gruppe mennesker. Fordommer er ikke alltid negative, men det er vanskelig å endre på de fordommene man har. Stereotypier ligger nær opp til det vi kaller fordommer, men disse er enklere å forandre på.

Kunnskap er essensielt i forhold til forebygging, også når det gjelder forebygging av rasisme, diskriminering og fordommer. Det skal denne nettsiden bidra til. I tillegg er lovverket et nyttig hjelpemiddel i forebyggingsarbeidet. Holdningsskapende arbeid, gjerne allerede i barnehage er selvsagt også viktig i kampen mot rasisme. Dette arbeidet kan man gjøre på mange ulike måter.

Drøftings-oppgaver

På hvilke måter kan man forebygge rasisme og diskriminering?

Ny-lov

Visste du at...?

Den loven som tidligere ble kalt diskrimineringsloven (fra 2005) het fullt ut «Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv.».

Diskrimineringsloven ble i 2013 erstattet av tre ulike lover, en for hvert diskrimineringsgrunnlag. Disse lovene trådte i kraft 1. januar 2014.

Fra 1. januar 2018 ble ny felles diskrimineringslov gjeldende i Norge. Den heter «Lov om likestilling og forbud mot diskriminering»

Fra 1. januar 2018 ble ny felles diskrimineringslov gjeldende i Norge. Den heter "Lov om likestilling og forbud mot diskriminering" (likestillings- og diskrimineringsloven). Loven erstatter tidligere lover.

Den loven som ble kalt diskrimineringsloven (fra 2005) het fullt ut «Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv.». Om denne loven het det: «Lovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn.»

I 2008 kom også en lov mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, og i 2013 ble diskrimineringsloven utvidet til å gjelde flere diskrimineringsgrunnlag. Samtidig ble disse erstattet av flere lover, ett for hvert grunnlag.

Diskrimineringsloven av 2018 sier blant annet:

"Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk."

rettssal

Visste du at...?

I tillegg til diskrimineringsloven har vi i Norge vern mot rasisme implementert i straffelovens §185 og §186. Disse to paragrafene erstattet fra oktober 2015 den tidligere §135a i straffeloven, den såkalte «rasismeparagrafen». Fra 2015 er Internett også å regne som et offentlig sted, selv om man uttaler seg i en lukket gruppe. Det betyr at man kan straffes med fengsel for enkelte rasistiske handlinger, inkludert hatefulle ytringer på Internett.

Strafferammen for brudd på straffelovens §185 (hatefulle ytringer) er 3 år. Det betyr at du kan havne i fengsel i inntil tre år for å "true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a)hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b)religion eller livssyn, c)homofile orientering, eller d)nedsatte funksjonsevne."

Strafferammen for brudd på straffelovens §186 (diskriminering) er 6 måneder. Det vil si at du kan få et halvt år i fengsel for å "nekte en person varer eller tjenester på grunn av personens a)hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b)religion og livssyn, c)homofile orientering, eller d)nedsatte funksjonsevne, såfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging. På samme måte straffes den som av en slik grunn nekter en person adgang til en offentlig forestilling, oppvisning eller annen sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre."

Det første steget på veien til et antidiskriminerende samfunn er å slutte å plassere folk i båser.

For det første er det ikke slik at alle muslimer er like, at alle gutter er like, eller at alle med funksjonshemming er like. Selvfølgelig er det ikke slik. Allikevel har vi en tendens til å omtale folk som tilhører en gruppe som om de har samme egenskaper som alle andre i samme gruppe.

For det andre blir vi ikke definert av bare den ene gruppetilhørigheten, vår identitet defineres av ALLE gruppene vi tilhører. Pluss litt til. En person er for eksempel ikke BARE jente. Identiteten hennes defineres også ut fra nasjonalitet, kulturell bakgrunn, bosted, foresatte, sivil status, etnisitet, alder, funksjonsevne, eventuell religion og seksualitet osv. Dessuten er hun også definert av en god porsjon personlighet.

For det tredje er hva som defineres som normalt med på å stigmatisere grupper og å sementere forestillinger om oss og de andre. Hvis du på skolen får spørsmål av typen «Hvordan tror du det føles å være homofil?» eller «Hva tenker du om kvinner som bærer hijab?», er det med på å underbygge heterofili og det å ikke bruke hijab som det normale, mens homofili og hijabbruk er «unormalt». Hva skjer om man snur spørsmålet på hodet? «Hvordan tror du det føles å være heterofil?» «Hva tenker du om kvinner som ikke bærer hijab?»

Du som enkeltperson kan med andre ord selv gjøre mye for å forebygge rasisme, diskriminering og fordommer.


Drøftings-oppgaver

Finn spørsmål i lærebøkene dine som kan virke stigmatiserende og forsterke vi-dem-tankegangen. Klarer du å omformulere spørsmålene?

identitet

Men det er ikke bare diskrimineringslovverket som skal forebygge rasisme og diskriminering. Blant annet skal også skolene jobbe mot rasisme og diskriminering i følge skolens formålsparagraf. Blant annet står det at «Alle former for diskriminering skal motarbeidast.» Det blir stadig forsket på hvordan dette gjøres best.