flip it

Norge har ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og Minoritetsspråkpakten.

Nasjonale minoriteter i Norge

Det finnes fem nasjonale minoriteter i Norge. Felles for disse er at de har århundrelang tilknytning til landet, og at de har bidratt til å forme kulturarven vår.

Nasjonale minoriteter i Norge er jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, romani/tatere og rom/sigøynere. Det finnes ikke en universell definisjon av hva en nasjonal minoritet er. Statusen som nasjonal minoritet er derfor ulik fra land til land. For å få status som nasjonal minoritet må minoritetsgruppen ha en historisk tilknytning til landet. De gruppene som har fått status som nasjonal minoritet i Norge har ikke en tilknytning til Norge som er lengre enn majoritetsbefolkningen.

russ08

Visste du at...?

Vi regner tre hovedgrupper av minoriteter i Norge: urfolk, nasjonale minoriteter og innvandrere.

I Norge er det bare samer som har urfolkstatus, det bor ca 50 000 - 80 000 samer i Norge. Nasjonale minoriteter har ikke et like sterkt vern som urfolk har, men er gjennom internasjonale konvensjoner sikret vern av kultur.

Samlet bor det mellom 20 000 og 50 000 nasjonale minoriteter i Norge (10 000-15 000 kvener/norskfinner, 500-750 rom/sigøynere, 10 000-30 000 romani/tatere, 1100 jøder og flere hundre skogfinner).

Det bor mellom 600 000 og 700 000 innvandrere i Norge. Den største gruppen er fra Polen, den nest største fra Sverige, og den tredje største fra Litauen.

Nasjonale minoriteter i Norge

I likhet med samene har de nasjonale minoritetene århundrer med fornorskingspolitikk og statlig diskriminering mot seg. Men i motsetning til samene har de ikke fått urfolksstatus, noe som gir dem en svakere juridisk status. Statusen som nasjonal minoritet kan ses på som en delvis oppreisning for tidligere statlig diskriminering.

Beskyttelse mot diskriminering

Bestemmelser om ikke-diskriminering nedfelt i norsk lov beskytter mot diskriminering og usaklig forskjellsbehandling. Disse bestemmelsene er ikke effektive nok til å sikre minoritetsgruppene full likestilling. Nasjonale minoriteter har derfor i likhet med urfolk særlige rettigheter som skal hindre diskriminerende praksis og bidra til reell likestilling.

Usikre tall

Det finnes ingen offisiell statistikk knyttet mot etnisitet i Norge. Det skyldes i hovedsak at det var bred enighet etter andre verdenskrig om at en inndeling av mennesker i etniske grupper ikke var ønskelig. Derfor har vi også begrenset kunnskap om for eksempel antall norske statsborgere med tilhørighet til urfolk eller nasjonale minoriteter. Tallene vil derfor være usikre.

Nasjonale minoriteter i Norge er jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, romani/tatere og rom/sigøynere. Det finnes ikke en universell definisjon av hva en nasjonal minoritet er. Statusen som nasjonal minoritet er derfor ulik fra land til land. For å få status som nasjonal minoritet må minoritetsgruppen ha en historisk tilknytning til landet. De gruppene som har fått status som nasjonal minoritet i Norge har ikke en tilknytning til Norge som er lengre enn majoritetsbefolkningen.

Drøftings-oppgaver

Hvorfor er det akkurat disse gruppene som regnes som nasjonale minoriteter i Norge?

Synagogue Oslo 03

Visste du at...?

Det bor rundt 1300 jøder i Norge i dag.

Av disse bor ca 1100 i Oslo og 160 i Trondheim.

Ved utbruddet av andre verdenskrig var det ca 2100 jøder i Norge.

Ca 1100 av disse overlevde andre verdenskrig, nesten 1000 av dem ved å dra til Sverige.

Jøder

Den jødiske befolkningen i Norge har aldri vært spesielt stor. Dette skyldes nok i stor grad at norsk lov lenge har vært restriktiv mot jøder. §2 i Grunnloven stadfestet helt fram til 1851 at "Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget". I løpet av Andre verdenskrig ble halvparten av den norske jødiske befolkningen drept. Bare 34 av over 700 overlevde konsentrasjonsleirene. Nesten alle som overlevde hadde flyktet til Sverige. Mange av dem kom aldri tilbake til Norge.

Melking Av Reinsdyr  Milking Reindeer 19306843299 2

Visste du at...?

Det bor 10-15 000 kvener/norskfinner i Norge i dag.

De første kvenene/norskfinnene er registrert i Norge på 1500-tallet.

I all hovedsak bor den kvenske/norskfinske befolkningen i Troms og Finnmark.

I 1990 ble det startet en prøveordning i skolen med finsk som andrespråk, og i 1997 kom det en egen læreplan for faget. I 1998 fikk elever i Troms og Finnmark en lovfestet rett til opplæring i kvensk eller finsk.

Kvener/norskfinner i Norge

Kvenene/norskfinnene var på 1700-tallet populære hos norske styresmakter fordi de befolket de grisgrendte strøkene i nordområdene, og de ble gitt egne rettigheter og skattefordeler. I løpet av 1800-tallet endret denne innstillingen seg som følge av nasjonalistiske strømninger. Kvener/norskfinner ble utsatt for en fornorskningspolitikk som førte til at kulturen nærmest ble glemt. Først de siste tiårene har det igjen blitt interesse for kulturen og språket.

Identitet og språk

Blant kvenene/norskfinnene finnes det ulike oppfatninger om identitet og språk, blant annet hvorvidt kvensk eller finsk er det felles språket. Uansett er det en kjensgjerning at det ikke er mange som har kvensk som morsmål i Norge.

fra-Finnskogen

Visste du at...?

De første skogfinnene kom til Norge på 1600-tallet.

Det bor flere hundre skogfinner i Norge i dag.

Skogfinnene drev med svedjebruk, som krevde tilgang til store barskogområder. Skogen ble brent ned, og skogfinnene plantet rug i asken.

Skogfinner i Norge

Tidligere ble skogfinnene regnet som en sørnorsk variant av kvenene. Fra 1990-tallet regnes denne gruppen som en egen folkegruppe med egen status som nasjonal minoritet. Skogfinnene bosatte seg i skogrike områder med barskog, som var ubebodde av nordmenn. Tidligere bodde etterkommere etter skogfinnene først og fremst i Finnskogen, men på grunn av jevn fraflytting bor det i dag skogfinner over det meste av Østlandsområdet.

romani

Visste du at...?

Romanifolk/tatere ble første gang dokumentert i Norden på 1500-tallet

Det bor 10-30 000 romanifolk/tatere i Norge i dag.

Tidligere var romanifolk/tatere reisende, men i dag er nesten alle fastboende. Noen opprettholder kulturen ved å reise i deler av året.

Romanifolk/tatere i Norge

Også blant romanifolk/tatere er det ulike oppfatninger av identitet, noe som gjør at begge betegnelsene brukes. Folkegruppa ble først godt mottatt da de kom til Norge, men med reformasjonen i 1536 endret dette seg fordi de som reisende var vanskelige å skattlegge. Romanifolk/tatere ble dermed lyst fredløse noen år senere. Såkalte omstreifere skulle fanges og henrettes. Overgrepene som har rammet gruppa helt fram til 1977 inkluderer jakt, tvangssterilisering, lobotomering, tvangsbosetting, vilkårlig fengsling og drap, og de ble nektet dåp, vigsel og begravelse av den norske kirka.

Romani (språk)

Fornorskningspolitikken førte til at mange mistet språket sitt. Romani har tradisjonelt vært et muntlig språk, men det er satt i gang arbeid med å systematisere og normere språket til et skriftspråk.

260620112887

Visste du at...?

Roma er flertallsform av rom/rrom.

I Norge er rom registrert fra 1800-tallet.

Det bor kanskje mellom 500 og 750 rom i Norge i dag.

Språket romanes er et indoeuropeisk talespråk.

Rom i Norge

Den nasjonale minoriteten rom er romfamilier med langvarig tilknytning til Norge. Tilreisende rom betegnes ofte romfolk. Språket (Romanés) er stedfestet til India, og vi regner med at opprinnelsen til rom er utvandring fra Asia for 1000-1500 år siden. Norske rom er etterkommere etter utvandrere fra Romania på 1800-tallet.

Drøftings-oppgaver

Hvorfor har urfolk og nasjonale minoriteter ulike rettigheter?

Les mer

aldrimer22juli.no: Urfolk i Norge, Norske romanifolk/tatere, Norske rom, Kvener/norskfinner, Holocaust, Elias Akselsen, Samuel Steinmann, Ruth Maier

Store norske leksikon: https://snl.no/kvener og https://snl.no/J%C3%B8denes_hi... og https://snl.no/rom/etnisk_grup... og https://snl.no/romanifolk og https://snl.no/skogfinner

Kainun institutti – Kvensk institutt (nasjonalt senter for kvensk språk og kultur): http://www.kvenskinstitutt.no/...

Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto: http://kvener.no/historie/

Det mosaiske trossamfunn: http://www.dmt.oslo.no/no/jode...

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret): http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/livssyn/minoriteter/norske-rom/norske-rom-

Forskning.no: http://forskning.no/etnisitet/2010/09/vet-lite-om-romfolk

Landsorganisasjonen for romanifolket: http://lor.no/

Glomdalsmuseet: http://old.glomdalsmuseet.no/h...

Romanifolkets forening: http://www.romani.no/

Skogfinske interesser i Norge: http://skogfinner.no/

Interkulturelt museum: http://www.oslomuseum.no/inter...

Regjeringen: https://www.regjeringen.no/no/...

Kulturrådet: http://www.kulturradet.no/docu...

Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/laring-og-t... og http://www.udir.no/globalasset...

Bilder:

  • Rombarn. 2011. Foto: Vivan Brattsti Sørensen
  • Ungdom på Agenda X/Antirasistisk Senter. 2008. Foto: Janne Hoem
  • Den jødiske synagogen i Oslo. 2007. Foto: Gregorz Wysocki
  • Jussi Oinonen. Finnskogen i Hedmark ca 1957. Foto: Gunnar Vold/Digitalt museum
  • Dugnad på "Fantodden". 2004. Foto: Landsorganisasjonen for Romanifolket.

Sist oppdatert: 12/12/2018 10:43