Norge har forpliktet seg til å beskytte nasjonale minoriteter og til å bidra til å opprettholde minoritetsspråkene.

Norge og nasjonal arv

Nasjonale minoriteter i Norge

Det finnes fem nasjonale minoriteter i Norge. Alle har flere hundre års tilknytning til landet, og alle har bidratt til å forme kulturarven vår.

Nasjonale minoriteter i Norge er jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, romani/tatere og romer/sigøynere. Det finnes ikke en felles definisjon av hva en nasjonal minoritet er. Statusen som nasjonal minoritet er derfor ulik fra land til land. For å få status som nasjonal minoritet må gruppen ha en historisk tilknytning til landet. De gruppene som har fått status som nasjonal minoritet i Norge har ikke en tilknytning til Norge som er lengre enn den tilknytningen resten av befolkningen har.

Visste du at...?

Vi regner tre hovedgrupper av minoriteter i Norge: urfolk, nasjonale minoriteter og innvandrere.

I Norge er det bare samer som har urfolkstatus. Det bor ca 50 000 - 80 000 samer i Norge. Nasjonale minoriteter har ikke et like sterkt vern som urfolk har, men er gjennom internasjonale avtaler sikret vern av kultur.

Samlet bor det mellom 20 000 og 50 000 nasjonale minoriteter i Norge (10 000-15 000 kvener/norskfinner, 500-750 rom/sigøynere, 10 000-30 000 romani/tatere, 1100 jøder og flere hundre skogfinner).

Det bor mellom 600 000 og 700 000 innvandrere i Norge. Den største gruppen er fra Polen, den nest største fra Sverige, og den tredje største fra Litauen.

Nasjonale minoriteter i Norge

I likhet med samene har de nasjonale minoritetene flere hundre år med fornorskingspolitikk og statlig diskriminering mot seg. Men i motsetning til samene regnes de ikke som urfolk. Dette gir dem en svakere juridisk status. Statusen som nasjonal minoritet kan ses på som en delvis oppreisning for tidligere statlig diskriminering.

Beskyttelse mot diskriminering

Nasjonale minoriteter blir beskyttet mot diskriminering og usaklig forskjellsbehandling av norsk lov. Dette gir ikke minoritetsgruppene full likestilling. Nasjonale minoriteter har derfor i likhet med urfolk spesielle rettigheter som skal hindre diskriminering og bidra til likestilling.

Usikre tall

Det finnes ingen offisiell statistikk knyttet mot etnisitet i Norge. Det skyldes i hovedsak at det var enighet etter andre verdenskrig om at man ikke ville inndele mennesker i etniske grupper. Derfor har vi lite kunnskap om for eksempel antall norske statsborgere som er urfolk eller nasjonale minoriteter. Tallene vil derfor være usikre.

Nasjonale minoriteter i Norge er jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, romani/tatere og romer/sigøynere. Det finnes ikke en bestemt definisjon av hva en nasjonal minoritet er. Statusen som nasjonal minoritet er derfor ulik fra land til land. For å få status som nasjonal minoritet må minoritetsgruppen ha lang tilknytning til landet. De gruppene som har fått status som nasjonal minoritet i Norge har ikke en tilknytning til Norge som er lengre enn den tilknytningen resten av befolkningen har.

Drøftings-oppgaver

Hvorfor er det akkurat disse gruppene som regnes som nasjonale minoriteter i Norge?

Visste du at...?

Det bor rundt 1300 jøder i Norge i dag.

Av disse bor ca 1100 i Oslo og 160 i Trondheim.

Ved utbruddet av andre verdenskrig var det ca 2100 jøder i Norge.

Ca 1100 av disse overlevde andre verdenskrig, nesten 1000 av dem ved å dra til Sverige.

Jøder

Den jødiske befolkningen i Norge har aldri vært spesielt stor. Dette skyldes nok i stor grad at norsk lov alltid har vært restriktiv mot jøder. §2 i Grunnloven stadfestet helt fram til 9. mai 2014 at "Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget". I løpet av Andre verdenskrig ble halvparten av den norske jødiske befolkningen drept. Bare 34 av over 700 overlevde konsentrasjonsleirene. Nesten alle som overlevde hadde flyktet til Sverige. Mange av dem kom aldri tilbake til Norge.

Melking Av Reinsdyr Milking Reindeer 19306843299 2

Visste du at...?

Det bor 10-15 000 kvener/norskfinner i Norge i dag.

De første kvenene/norskfinnene er registrert i Norge på 1500-tallet.

I all hovedsak bor den kvenske/norskfinske befolkningen i Troms og Finnmark.

I 1990 ble det startet en prøveordning i skolen med finsk som andrespråk, og i 1997 kom det en egen læreplan for faget. I 1998 fikk elever i Troms og Finnmark en lovfestet rett til opplæring i kvensk eller finsk.

Kvener/norskfinner i Norge

Kvenene/norskfinnene var på 1700-tallet populære hos norske styresmakter fordi de befolket de øde strøkene i nordområdene, og de fikk egne rettigheter og skattefordeler. I løpet av 1800-tallet endret denne innstillingen seg fordi styresmaktene ble mer nasjonalistiske. Kvener/norskfinner ble utsatt for en fornorskningspolitikk som førte til at kulturen nærmest ble glemt. Først de siste tiårene har det igjen blitt interesse for kulturen og språket.

Identitet og språk

Blant kvenene/norskfinnene finnes det ulike oppfatninger om identitet og språk, blant annet hvorvidt kvensk eller finsk er det felles språket. Uansett er det en kjensgjerning at det ikke er mange som har kvensk som morsmål i Norge.

Visste du at...?

De første skogfinnene kom til Norge på 1600-tallet.

Det bor flere hundre skogfinner i Norge i dag.

Skogfinnene drev med svedjebruk, som krevde tilgang til store barskogområder. Svedjebruk betyr at skogen ble brent ned, og skogfinnene plantet rug i asken.

Skogfinner i Norge

Tidligere ble skogfinnene regnet som en sørnorsk variant av kvenene. Fra 1990-tallet regnes denne gruppen som en egen folkegruppe med egen status som nasjonal minoritet. Skogfinnene bosatte seg i skogrike områder med barskog, som var ubebodde av nordmenn. Tidligere bodde etterkommere etter skogfinnene først og fremst i Finnskogen, men på grunn av jevn fraflytting bor det i dag skogfinner over det meste av Østlandsområdet.

Visste du at...?

Første gang romani/tatere ble dokumentert i Norden var på 1500-tallet

Det bor 10-30 000 romanifolk/tatere i Norge i dag.

Tidligere var romanifolk/tatere reisende, men i dag er nesten alle fastboende. Noen opprettholder kulturen ved å reise i deler av året.

Romanifolk/tatere i Norge

Også blant romanifolk/tatere er det ulike oppfatninger av identitet, noe som gjør at begge betegnelsene brukes. Folkegruppa ble først godt mottatt da de kom til Norge, men med reformasjonen i 1536 endret dette seg fordi de som reisende var vanskelige å skattlegge. Romanifolk/tatere ble dermed lyst fredløse noen år senere. Såkalte omstreifere skulle fanges og henrettes. Overgrepene som har rammet gruppa helt fram til 1977 inkluderer jakt, tvangssterilisering, lobotomering, tvangsbosetting, vilkårlig fengsling og drap, og de ble nektet dåp, vigsel og begravelse av den norske kirka.

Romani (språk)

Fornorskningspolitikken førte til at mange mistet språket sitt. Romani har tradisjonelt vært et muntlig språk, men det er satt i gang arbeid med å systematisere og tilpasse språket til skrift.

Visste du at...?

Romer er flertallsform av rom/rrom. Betegnelsen for den etniske gruppa rom bøyes rom - romen - romer - romene på bokmål

I Norge er romer registrert fra 1800-tallet.

Det bor kanskje mellom 500 og 750 romer i Norge i dag.

Språket romanes er et indoeuropeisk talespråk.

Rom i Norge

Den nasjonale minoriteten rom er romfamilier med langvarig tilknytning til Norge. Tilreisende romer betegnes ofte romfolk. Språket (Romanés) er stedfestet til India, og vi regner med at opprinnelsen til romene er utvandring fra Asia for 1000-1500 år siden. Norske romer er etterkommere etter utvandrere fra Romania på 1800-tallet.