Norske romanifolk/tatere
Romanifolk/tatere er en av de fem nasjonale minoritetene i Norge. Det finnes ulike syn innad i gruppen om hva som er foretrukket betegnelse. I denne artikkelen bruker vi derfor romanifolk/tatere.
Romanifolk/tatere har vært dokumentert i Norden siden 1500-tallet. Sannsynligvis dukket de første opp i Norge omkring 1511. Til å begynne med ble gruppen godt mottatt, men dette endret seg med reformasjonen i 1536. Fordi romanifolk/tatere reiste rundt var de vanskelige å skattlegge, og ble derfor betraktet som uønsket av myndighetene. Til å begynne med kom de første utvisningsordrene. Noen år senere ble romanifolk/tatere lyst fredløse av kongen. Å bli lyst fredløs innebærer at hvem som helst kan ta livet av deg uten lov og dom. På slutten av 1500-tallet ga den daværende kongen ordre om at omstreifere skulle fanges og henrettes. Dette gjaldt selvsagt også romanifolk/tatere.
Visste du at..?
Noen foretrekker navnet tatere, andre foretrekker romani. Andre brukte betegnelser er reisende og vandriar.
Det antas at norske romanifolk/tatere stammer fra den første gruppen rom/sigøynere som dukket opp i Norge. Dette er en annen etnisk gruppe enn norske rom/sigøynere i dag. Sistnevnte gruppe har hatt tilhold i Norge siden 1800-tallet og har en annen kultur og språk enn norske romanifolk/tatere.
I 1951 ble det forbudt for omstreifere å bruke hest. Loven ble fremstilt som et dyreverntiltak, men i alle fall da den ble foreslått i 1935 hadde den helt klart et formål om å gjøre romanifolk/tatere bofaste. Hesten ble byttet ut med håndkjerre, sykler og siden med bil. Utover på 1960-tallet ble campingvognen mer og mer synlig. Selv om loven ble vedtatt for å gjøre romanifolk/tatere bofaste, var det likevel ikke så enkelt. Det var nemlig ingen som ville ha romanifolk/tatere som naboer på 50- og 60-tallet.
Drøftings-oppgaver
Hvorfor foretrekker noen navnet "tatere", mens andre foretrekker "romanifolk"?
Visste du at..?
I 1845 ble det foretatt en folketelling over de reisende. På bakgrunn av dette utarbeidet Justisdepartementet i 1846 en fortegnelse over de personene som var navngitt, den såkalte «Fantefortegnelsen». Den omfattet 700 personer og inneholdt korte opplysninger om hver enkelt. Dette var nyttig for lensmenn og embetsmenn, og gjorde at de reisende nå lett kunne spores opp.
Selv om tatere/romanifolk ikke ble bofaste i Norge før på 50- og 60-tallet finnes det stedsnavn knyttet til vanlige oppholdssteder. Noen eksempler på dette er «Fantholmen» ved Kristiansand, «Fantehølet» på Bjørkøya i Langesundsfjorden og «Fantodden» ved Kragerø.
At noe er uten hjemmel i en lov betyr at det ikke finnes noe grunnlag i loven for å utføre en handling.
Politikken overfor romanifolket/taterne fra siste halvdel av 1880-tallet og utover 1900-tallet omhandler bl.a. tvangssteriliseringer, lobotomeringer, tvangsplasseringer av barn i fosterhjem og kriminalisering av levemåten. Denne politikken hadde som sitt klare mål at folket skulle tilpasse seg storsamfunnet og gi opp sin reisende livsform. Det er dokumentert at minst 125 nordmenn av reisende slekt ble sterilisert etter steriliseringsloven av 1934. Dette pågikk fram til 1977. Romanifolk/tatere ble sterilisert uten hjemmel i denne loven. I tillegg har minst 1500 barn blitt fjernet fra foreldrene sine.
Drøftings-oppgaver
Hvorfor var det så viktig for myndighetene å gjøre reisende folk bofaste?
Visste du at...?
"Skammens stein" markerer en anonym fellesgrav for døde fra Gaustad sykehus, gravlagt på Ris kirkegård. Det har lenge vært antatt at mange av de gravlagte er tatere/romani/reisende, ofre for lobotomering og tvangssterilisering.
7. mai hvert år markeres overgrepene mot taterne/romanifolket i en seremoni ved "Skammens stein".
Politikken som har blitt ført fra norske myndigheters side har i tillegg vært med på å undergrave kulturen og har ført til at mange den dag i dag er redde for å stå fram med sin identitet. Det er også uenighet om hvilket navn som skal brukes. I tillegg til andre uenigheter har dette ført til at det i dag er to store romanifolk/tater-organisasjoner i Norge. Taternes Landsforening (TL) ble stiftet i 1995, mens Landsorganisasjonen for Romanifolket (LOR) ble stiftet i 2000.
Drøftings-oppgaver
Hva symboliserer "Skammens stein"? Hvorfor er det nødvendig med et sånt symbol?
Les mer
aldrimer22juli.no: Nasjonale minoriteter i Norge, Diskriminering, Elias Akselsen
Utdanningsdirektoratets hefte om nasjonale minoriteter: http://www.udir.no/globalasset...
Store norske leksikon: https://snl.no/romanifolk
Allkunne, om språket norsk romani: http://www.allkunne.no/framside/sprak/sprak-i-verda/norsk-romani/7/978/
Glomdalsmuseet, Latjo drom; romanifolkets/taternes kultur og historie: http://old.glomdalsmuseet.no/html/romani/latjo-drom/
Bilder:
- Feiring av romanifolk/tateres kultur og musikk i Glomdalen. Kilde: Latjo drom/Glomdalsmuseet.
- Minnemarkering ved "Skammens stein" på Ris i Oslo. Prest Stig Utnen legger ned blomster. Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartement/Flickr
Sist oppdatert: 13/10/2020 15:00