Visste du at..?

Noen foretrekker navnet tatere, andre foretrekker romani. Andre brukte betegnelser er reisende og vandriar.

Det antas at norske romanifolk/tatere stammer fra den første gruppen rom/sigøynere som dukket opp i Norge. Dette er en annen etnisk gruppe enn norske rom/sigøynere i dag. Sistnevnte gruppe har hatt tilhold i Norge siden 1800-tallet og har en annen kultur og språk enn norske romanifolk/tatere.

Visste du at..?

I 1845 ble det foretatt en folketelling over de reisende. På bakgrunn av dette utarbeidet Justisdepartementet i 1846 en fortegnelse over de personene som var navngitt, den såkalte «Fantefortegnelsen». Den omfattet 700 personer og inneholdt korte opplysninger om hver enkelt. Dette var nyttig for lensmenn og embetsmenn, og gjorde at de reisende nå lett kunne spores opp.

Selv om tatere/romanifolk ikke ble bofaste i Norge før på 50- og 60-tallet finnes det stedsnavn knyttet til vanlige oppholdssteder. Noen eksempler på dette er «Fantholmen» ved Kristiansand, «Fantehølet» på Bjørkøya i Langesundsfjorden og «Fantodden» ved Kragerø.

At noe er uten hjemmel i en lov betyr at det ikke finnes noe grunnlag i loven for å utføre en handling.

Visste du at...?

"Skammens stein" markerer en anonym fellesgrav for døde fra Gaustad sykehus, gravlagt på Ris kirkegård. Det har lenge vært antatt at mange av de gravlagte er tatere/romani/reisende, ofre for lobotomering og tvangssterilisering.

7. mai hvert år markeres overgrepene mot taterne/romanifolket i en seremoni ved "Skammens stein".