Visste du at...?

Den kvenske betegnelsen på Norge er Ruija.

16. mars er Kvenfolkets dag. Dagen markerer den første organiseringen av kvenene som gruppe da det første lokallaget Ruijan Kveenit – Pyssyjokilaiset/Norges Kvener – Børselv ble etablert i 1984.

26. april er kvensk språkdag. Dagen markerer den dagen kvensk ble anerkjent som minoritetsspråk i Norge.

Visste du at...?

Begrepet «kven» omfatter alle som har finsk språk- og kulturbakgrunn (og deres etterkommere) som kom til Nord-Norge før 1945.

Ordet kven er anerkjent som offisielt begrep om folkegruppen, men det er mange kvener som foretrekker å bli kalt norskfinner eller finner.

Visste du at...?

Etter andre verdenskrig har vi ikke registrert tilhørighet til befolkningsgrupper i Norge, fordi vi så hvordan sånne registre kan misbrukes.

Et forsiktig anslag fra Utdanningsdirektoratet er at det bor et sted mellom 10.000 og 15.000 kvener i Norge. En artikkel fra Universitetet i Oslo antyder at det kan være så mange som mellom 50.000 og 60.000 som er kvener eller etterkommere etter kvener i Norge.

Visste du at...?

Fornorskingspolitikken førte til kraftig tilbakegang for kvensk språk. Politikken skyldtes blant annet en nasjonalistisk bølge over landet, iblandet direkte rasistiske undertoner. Blant annet ble det forbudt å bruke kvensk/finsk i skole og kirke.

I 1902 kom jordsalgsloven som hadde en bestemmelse om at jord bare kunne kjøpes av norsktalende. Dette rammet både samer og kvener.

Samisk, kvensk, romanes og romani er definert som minoritetsspråk i Norge, og dermed beskyttet av Minoritetsspråkpakten.

I Norge begynte Minoritetsspråkpakten å gjelde i 1998.