flip it

Urfolk har ofte en annen historisk bakgrunn enn resten av menneskene i samfunnet de er en del av.

Urfolk

Noen mennesker er urfolk. Det vil si at de regnes som urbefolkning eller opprinnelig befolkning i et område som er blitt erobret av andre folk.

Ordet urfolk erstatter ord som «innfødte», «primitive» og «naturfolk», fordi de kan virke støtende og diskriminerende. Tilsvarende engelske ord, som indigenous, native og aborigine, har blitt brukt lenge.

939Px Indijanac 2

Visste du at...?

De byene som har flest urfolk i verden er: Auckland på New Zealand, Winnipeg i Canada og Lima og Cuzco i Peru

Urfolk er folkegrupper som ofte har bodd lenger i et land enn majoritetsbefolkningen.

Majoritetsbefolkningen er de folkegruppene det er flest av i et land. Majoritet betyr flertall. I Norge er majoritetsbefolkningen nordmenn.

Minoritetsbefolkningen er de folkegruppene som det ikke er flest av i et land. Minoritet betyr mindretall. I Norge er minoritetsbefolkningen for eksempel samer, jøder, kvener, rom, romani, skogfinner, innvandrere, asylsøkere osv.

Rundt i verden finnes det grupper av folk som har bodd i et område i tusenvis av år. Andre folk har flyttet inn på de samme stedene senere. Omtrent 360 millioner mennesker i 70 land kan regnes som urfolk.

Forskjellige land har ikke helt like regler for hva som er urfolk. FN har bestemt noen få ting som er felles. En viktig ting er at urfolk må ha bodd i et område før andre. Norge følger denne regelen:

”Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som - uansett deres rettslige stilling - har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.” (ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater)

Drøftings-oppgaver

Hvorfor er det viktig for et folk å få kalle seg urfolk?

Visste du at...?

Av de ca 6700 språkene i verden er 4000 urfolksspråk.

I regnskogen i Amazonas bor det 400 ulike urfolk.

I mange land bor over 50 % av urbefolkningen i byene. De siste tretti årene har mange flyttet fra landet til byene. Ofte er det fordi de som bestemmer i landet diskriminerer folk i urfolksområder.

Urfolk eller nasjonal minoritet?

Folkegrupper som har kommet til et land etter majoritetsbefolkningen regnes ikke som urfolk. Noen kan for eksempel regnes som nasjonale minoriteter. I Norge er det bare samer som regnes som urfolk. Jøder, kvener, skogfinner, rom og romani regnes i Norge som nasjonale minoriteter.

Urfolk har ofte en annen bakgrunn enn majoritetsbefolkningen. Urfolk er ofte opptatt av å bevare sin kultur. Ofte har de mistet rettigheter. Det er ikke sånn at urfolk ha bodd i et område før majoritetsbefolkningen, men de må ha bodd der før grensene til landet ble bestemt.

Samisk-flagg

Visste du at...?

Det er fortsatt rundt 100 nesten ukjente urfolk i verden.

Dette er folkegrupper som lever uten kontakt med resten av verden.

De fleste av dem bor i Sør-Amerika, sentral-Afrika og Ny-Guinea.

Blant urfolk er inuitter, eskimoer, "indianere"/amerikansk urbefolkning, samer, australsk urbefolkning, maorier, pygmeer, san-folk, beduiner, nomader og russiske og asiatiske minoriteter og stammefolk. Vanligvis er urfolk i mindretall i et land. Inuittene på Grønland og indianere i Bolivia og Guatemala er i flertall.

Drøftings-oppgaver

I noen land er flertallet av befolkningen urfolk. Hva er grunnen til at de allikevel er urfolk?

Visste du at...?

FN er De forente nasjoner (UN – United Nations). FN er landenes egen organisasjon som skal jobbe for alle menneskers beste og for fred i verden.

ILO er International Labour Organization (FNs internasjonale organisasjon for arbeideres rettigheter).

I hele verden er det over 250 millioner mennesker som er urfolk. FN tror at omtrent 6% av verdens folk (mellom 300 og 500 millioner mennesker) er urfolk.

Forum for urfolksaker startet i FN i 2002, og FNs Generalforsamling valgte et internasjonalt tiår for verdens urbefolkninger (1995–2004). Etter det fulgte en ny tiårsperiode (2005–15).

FN har jobbet mye med urfolk de siste 40 årene. Dette arbeidet har vært nyttig. Mange urfolk har blitt urettferdig behandlet av de som bestemmer. Noen opplever fortsatt dette. Urfolkene har begynt å forsvare seg ved å organisere seg, og mange andre har begynt å skjønne hvorfor det er viktig å ta vare på urfolk.

For ganske mange urfolk har det blitt bedre. Noen har fått det bedre i sine land. De kan for eksempel ha rett til å bruke landområder, og rett til beskyttelse av språk, kultur og historie.

Selv om noen har opplevd forbedringer, er det fortsatt langt igjen. Hvert år er det hundrevis av lovbrudd, vold, diskriminering og undertrykkelse mot urfolk. Noen ganger bare fordi myndighetene ønsker seg de landområdene som urbefolkningen bor i.

Sist oppdatert: 01/09/2023 11:36