«Det kreves en hel landsby for å oppdra et barn.»

Rasisme og diskriminering

Hvordan håndtere rasisme i skolen

Rasisme i skolen er et problem. Ikke fordi det er mer rasisme i skolen enn andre steder. Ikke fordi rasisme er verre enn annet hat. Men fordi skolen skal være et sted for alle.

Rasisme omfatter diskriminering på grunnlag av kulturell bakgrunn, hudfarge, religion eller nasjonalt eller etnisk opphav. Skolene var fram til august 2017 forpliktet i henhold til opplæringsloven å igangsette tiltak dersom noen opplever rasisme på skolen, og vi trenger at skolen ikke er med på å spre fordommer og diskriminering. Fra 2017 gjelder plikten krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Dette gjelder selvsagt også rasistisk mobbing, vold, diskriminering og trakassering.Tiltakene er ulike fra skole til skole, men det finnes retningslinjer som kan være greie å ha med seg.

Visste du at...?

Det har vært laget kampanjer mot rasisme i det offentlige rom flere ganger. Fortsatt brukes kampanjen «Gi rasisme rødt kort» i fotballsammenheng. Kampanjen er enkel fordi man bruker fotballens eget språk. Og den enkle ideen om at rasisme er uønsket på arenaen, derfor blir rasisme i alle former utvist, er lett å adaptere.

En annen kampanje er «rasismefri sone» som startet som en kamp mot diskriminering i utelivsbransjen, men som spredte seg til andre deler av næringslivet, bedrifter og offentlige instanser på nittitallet. Konseptet ble relansert av Norsk Folkehjelp i 2010.

Hvilke programmer som brukes varierer fra skole til skole, fellesnevneren er at de har et bredt nedslagsfelt, og at kampen mot rasisme er en liten del av det hele. En annen fellesnevner er at alle som jobber med barnet må involveres, både lærere, skoleledelse og klassemiljøet forøvrig. Programmer som brukes er blant annet Zero, Respekt, ART, Olweus, MOT.

Et godt sted å starte er selvfølgelig å forebygge slik at man ikke havner i en situasjon hvor man er nødt til å håndtere rasisme. Hver enkelt har ansvar for hvordan man omtaler andre. Ordene vi bruker er ikke tilfeldig. Tidligere undersøkelser viser at noen av de vanligste skjellsordene i skolen i Norge er jøde, homo og hore. Andre ord som brukes hyppig er neger, pakkis, potet og tilsvarende. Felles for ordene er at de er ment nedverdigende og ydmykende, men det finnes noen ulikheter.

Det har ikke tidligere vært rene skolekampanjer mot rasisme, men kampen mot rasisme regnes som en del av kampen mot mobbing, noe som har medført at alle skoler skal ha et forebyggende program også mot rasisme.

Det finnes ikke noe fasitsvar for hvordan skolen skal håndtere rasisme. Men at rasisme skal håndteres av skolen er lovbestemt. Du som enkeltmenneske har også et ansvar for å motarbeide rasisme. Så lenge ingen sier ifra om urett er det større fare for at uretten fortsetter.

Drøftings-oppgaver

Hvilke skjellsord er vanlige å bruke på din skole?

Hvilke ord er greit å bruke som skjellsord? Hvorfor?

Hvilke ord er ikke greit å bruke som skjellsord? Hvorfor ikke?

Visste du at...?

I følge en analyse fra the Campbell Collaboration virker følgende tiltak mot mobbing (og herunder rasisme): Møter med informasjon og opplæring for foreldre og samarbeid mellom ulike faggrupper

Mobbeprogrammer hvor barn og lærere involveres må være intensive og vare lenge for å ha effekt.

Disiplinære metoder (alvorlige samtaler med mobberne, møte med rektor, nærvær av lærer i friminuttene, bortfall av goder) hadde best effekt på yngre barn (4.klasse) Ikke-straffende tiltak synes mer effektive for 6. klassinger. Med ikke-straffende tiltak menes reaksjoner som var mer av ”terapeutisk” karakter.

Tilsyn av lærere i skolegården var et av de mest effektive tiltakene, viser rapporten. Programmene fungerte best overfor eldre barn (over 11 år). Dette gjaldt særlig programmene i Norge.

Tenk over hvordan du tenker og snakker om andre. Alle har fordommer, de fleste av oss er ikke alltid klar over at vi har dem. Enkelte fordommer beskytter oss (for eksempel fordommer mot løver), mens de aller fleste fordommer handler om stereotypier som ikke nødvendigvis har noen annen funksjon enn å gjøre oss unødig redde eller skeptiske. Fordi ingen av oss er bare en ting (vi er ikke bare kvinne/mann, bare lærer/snekker/seniorrådgiver, bare glad i kylling/pizza/vegetarmat osv, alt dette tilsammen utgjør den vi er), er det ofte mye enklere å se at det er ulike ting som gjør at vi har noe til felles. For det er jo faktisk sånn at vi har noe til felles med absolutt alle. En oppgave i den sammenheng kan være å finne ti (eller et annet antall) ting man har til felles med hver enkelt av de andre i klassen. Et annet element er hvordan vi i veldig mange sammenhenger snakker om oss og dem, noe som forsterker avstand (og stigmatisering). Hvis man klarer å endre måten man omtaler andre på, og klarer å få andre til å gjøre det samme, er det også et steg på veien.

Drøftings-oppgaver

Hvordan håndterer din skole rasisme? Er det noe skolen kan gjøre annerledes? I så fall hva?

Hva kan den enkelte på skolen bidra med for å motarbeide rasisme? Er det forskjell på hva lærere/ansatte og elever kan gjøre?

Opplæringslova

Kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø

§ 9 A-1.Verkeområde for kapitlet

Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av §§ 9 A-10 og 9 A-11.

§ 9 A-2.Retten til eit trygt og godt skolemiljø

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

§ 9 A-3.Nulltoleranse og systematisk arbeid

Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.

Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.

§ 9 A-4.Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø

Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.

(...)

Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø.

Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid.

§ 9 A-5.Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev

Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.

§ 9 A-6.Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker

Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til Fylkesmannen etter at saka er teken opp med rektor.

(...)

§ 9 A-8.Elevdeltaking i arbeidet med skolemiljøet

Elevane skal få ta del i planlegginga og gjennomføringa av arbeidet for eit trygt og godt skolemiljø.

(...)

§ 9 A-9.Informasjonsplikt og rett til å uttale seg

Skolen skal informere elevane og foreldra om rettane i dette kapitlet. Skolane skal òg informere om aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5 og om høvet til å melde saka til Fylkesmannen etter § 9 A-6.

Dersom skolen finn ut at noko ved skolemiljøet kan skade helsa til elevane, skal elevane og foreldra snarast mogleg varslast om det.

Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet, elevrådet og foreldra skal haldast informerte om alt som er viktig for skolemiljøet, og så tidleg som mogleg takast med i arbeidet med skolemiljøtiltak. Dei har rett til innsyn i all dokumentasjon som gjeld det systematiske arbeidet for eit trygt og godt skolemiljø, og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som er viktige for skolemiljøet.

(...)

§ 9 A-13.Straffansvar

Med bøter, fengsel i opp til 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger, bryt plikta etter § 9 A-4 første og andre ledd og § 9 A-5. Med bøter, fengsel i opp til 3 månader eller begge delar blir rektoren straffa som forsettleg eller aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger, bryt plikta etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd.

Dersom § 9 A-4 første til fjerde ledd eller § 9 A-5 er brotne av nokon som handlar på vegner av skolen, kan skoleeigaren straffast, jf. straffeloven § 27.

Fristen for forelding av straffansvaret er 5 år.

§ 9 A-14.Erstatningsansvar og bevisbyrde

Reglane i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning kapittel 2 gjeld for saker om psykososialt skolemiljø etter reglane i dette kapitlet.

Dersom det i saker etter første ledd ligg føre tilhøve som gir grunn til å tru at skoleeigaren ikkje har følgt reglane i eller i medhald av kapittel 9 A om psykososialt skolemiljø, skal dette leggjast til grunn med mindre skoleeigaren gjer noko anna truleg.

§ 9 A-15.Forskrift om skolemiljøet

Departementet kan gi forskrift om krav til skolemiljøet.