Nasjonale minoriteter i Norge

I likhet med samene har de nasjonale minoritetene århundrer med fornorskingspolitikk og statlig diskriminering mot seg. Men i motsetning til samene har de ikke fått urfolksstatus, noe som gir dem en svakere juridisk status. Statusen som nasjonal minoritet kan ses på som en delvis oppreisning for tidligere statlig diskriminering.

Beskyttelse mot diskriminering

Bestemmelser om ikke-diskriminering nedfelt i norsk lov beskytter mot diskriminering og usaklig forskjellsbehandling. Disse bestemmelsene er ikke effektive nok til å sikre minoritetsgruppene full likestilling. Nasjonale minoriteter har derfor i likhet med urfolk særlige rettigheter som skal hindre diskriminerende praksis og bidra til reell likestilling.

Usikre tall

Det finnes ingen offisiell statistikk knyttet mot etnisitet i Norge. Det skyldes i hovedsak at det var bred enighet etter andre verdenskrig om at en inndeling av mennesker i etniske grupper ikke var ønskelig. Derfor har vi også begrenset kunnskap om for eksempel antall norske statsborgere med tilhørighet til urfolk eller nasjonale minoriteter. Tallene vil derfor være usikre.

Jøder

Den jødiske befolkningen i Norge har aldri vært spesielt stor. Dette skyldes nok i stor grad at norsk lov lenge har vært restriktiv mot jøder. §2 i Grunnloven stadfestet helt fram til 1851 at "Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget". I løpet av Andre verdenskrig ble halvparten av den norske jødiske befolkningen drept. Bare 34 av over 700 overlevde konsentrasjonsleirene. Nesten alle som overlevde hadde flyktet til Sverige. Mange av dem kom aldri tilbake til Norge.

Kvener/norskfinner i Norge

Kvenene/norskfinnene var på 1700-tallet populære hos norske styresmakter fordi de befolket de grisgrendte strøkene i nordområdene, og de ble gitt egne rettigheter og skattefordeler. I løpet av 1800-tallet endret denne innstillingen seg som følge av nasjonalistiske strømninger. Kvener/norskfinner ble utsatt for en fornorskningspolitikk som førte til at kulturen nærmest ble glemt. Først de siste tiårene har det igjen blitt interesse for kulturen og språket.

Identitet og språk

Blant kvenene/norskfinnene finnes det ulike oppfatninger om identitet og språk, blant annet hvorvidt kvensk eller finsk er det felles språket. Uansett er det en kjensgjerning at det ikke er mange som har kvensk som morsmål i Norge.

Skogfinner i Norge

Tidligere ble skogfinnene regnet som en sørnorsk variant av kvenene. Fra 1990-tallet regnes denne gruppen som en egen folkegruppe med egen status som nasjonal minoritet. Skogfinnene bosatte seg i skogrike områder med barskog, som var ubebodde av nordmenn. Tidligere bodde etterkommere etter skogfinnene først og fremst i Finnskogen, men på grunn av jevn fraflytting bor det i dag skogfinner over det meste av Østlandsområdet.

Romanifolk/tatere i Norge

Også blant romanifolk/tatere er det ulike oppfatninger av identitet, noe som gjør at begge betegnelsene brukes. Folkegruppa ble først godt mottatt da de kom til Norge, men med reformasjonen i 1536 endret dette seg fordi de som reisende var vanskelige å skattlegge. Romanifolk/tatere ble dermed lyst fredløse noen år senere. Såkalte omstreifere skulle fanges og henrettes. Overgrepene som har rammet gruppa helt fram til 1977 inkluderer jakt, tvangssterilisering, lobotomering, tvangsbosetting, vilkårlig fengsling og drap, og de ble nektet dåp, vigsel og begravelse av den norske kirka.

Romani (språk)

Fornorskningspolitikken førte til at mange mistet språket sitt. Romani har tradisjonelt vært et muntlig språk, men det er satt i gang arbeid med å systematisere og normere språket til et skriftspråk.

Rom i Norge

Den nasjonale minoriteten rom er romfamilier med langvarig tilknytning til Norge. Tilreisende rom betegnes ofte romfolk. Språket (Romanés) er stedfestet til India, og vi regner med at opprinnelsen til rom er utvandring fra Asia for 1000-1500 år siden. Norske rom er etterkommere etter utvandrere fra Romania på 1800-tallet.

Les mer

aldrimer22juli.no: Urfolk i Norge, Norske romanifolk/tatere, Norske rom, Kvener/norskfinner, Holocaust, Elias Akselsen, Samuel Steinmann, Ruth Maier

Store norske leksikon: https://snl.no/kvener og https://snl.no/J%C3%B8denes_hi... og https://snl.no/rom/etnisk_grup... og https://snl.no/romanifolk og https://snl.no/skogfinner

Kainun institutti – Kvensk institutt (nasjonalt senter for kvensk språk og kultur): http://www.kvenskinstitutt.no/...

Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto: http://kvener.no/historie/

Det mosaiske trossamfunn: http://www.dmt.oslo.no/no/jode...

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret): http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/livssyn/minoriteter/norske-rom/norske-rom-

Forskning.no: http://forskning.no/etnisitet/2010/09/vet-lite-om-romfolk

Landsorganisasjonen for romanifolket: http://lor.no/

Glomdalsmuseet: http://old.glomdalsmuseet.no/h...

Romanifolkets forening: http://www.romani.no/

Skogfinske interesser i Norge: http://skogfinner.no/

Interkulturelt museum: http://www.oslomuseum.no/inter...

Regjeringen: https://www.regjeringen.no/no/...

Kulturrådet: http://www.kulturradet.no/docu...

Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/laring-og-t... og http://www.udir.no/globalasset...

Bilder:

• Rombarn. 2011. Foto: Vivan Brattsti Sørensen
• Ungdom på Agenda X/Antirasistisk Senter. 2008. Foto: Janne Hoem
• Den jødiske synagogen i Oslo. 2007. Foto: Gregorz Wysocki
• Jussi Oinonen. Finnskogen i Hedmark ca 1957. Foto: Gunnar Vold/Digitalt museum
• Dugnad på "Fantodden". 2004. Foto: Landsorganisasjonen for Romanifolket.

På flukt i nærområdene

De aller fleste flyktninger blir værende i nærområdene, enten i andre deler av hjemlandet eller i et naboland. I Libanon og Jordan er ca. en tredjedel av innbyggerne flyktninger, først og fremst fra Palestina og Syria. Og i Palestina er nærmere halvparten av innbyggerne flyktninger. Andre land med spesielt store flyktningbefolkninger er Pakistan, Tyrkia og Iran. Bare et lite mindretall kommer til Europa.

De siste årene har det vært økende oppmerksomhet på alle flyktningene som mister livet når de forsøker å reise til Europa for å søke asyl her. Mennesker på flukt har svært begrensede trygge muligheter til å reise hit, og legger derfor ofte ut på en farlig reise i dårlige og overlessede båter. Når mange velger å ta denne risikoen, er det fordi det eneste alternativet de har, kan være å tilbringe de neste årene i overfylte flyktningleirer, med svært dårlige livskår for seg selv og sine barn.

Eritrea og Syria

De siste årene har det kommet forholdsvis mange til Norge som har flyktet fra Eritrea og Syria. Årsaken til at mange flykter fra Eritrea, er at landet regnes som et av de mest undertrykkende diktaturene i vår samtid. Årsaken til at mange flykter fra Syria, er en brutal og omfattende borgerkrig som har herjet landet i flere år.

I tillegg tar Norge imot et antall såkalte overføringsflyktninger, som stort sett hentes direkte til Norge fra flyktningleirer drevet av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Hvor mange overføringsflyktninger vi tar imot hvert år, bestemmes av Stortinget og regjeringen, og varierer normalt mellom 1200 og 1500 flyktninger.

Asylsøkere

Asylsøkere er personer som søker om oppholdstillatelse i Norge fordi de mener at de er i fare i hjemlandet. Norge er blant annet tilsluttet FNs flyktningkonvensjon, som gir mennesker på flukt krav på beskyttelse hvis de kan være i fare ved en retur til hjemlandet.

Søknaden om asyl behandles av Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE), som avgjør om asylsøkerne får bli i Norge, eller om de må reise tilbake. Hvor stor andel av dem som søker som faktisk får oppholdstillatelse, har variert veldig, fra omkring 20 prosent til omkring 70 prosent ulike år.

Les mer

aldrimer22juli.no: Innvandrere og integrering

Forente nasjoner (FN): http://www.fn.no/Tema/Flyktnin...

Leger uten grenser: https://legerutengrenser.no/fl...

forskning.no: https://forskning.no/innvandri...

Store norske leksikon: https://snl.no/asyls%C3%B8ker og https://snl.no/flyktninger

Utlendingsdirektoratet (UDI): https://www.udi.no/ord-og-begr...

Statistisk sentralbyrå (SSB): https://www.ssb.no/befolkning/... og https://www.ssb.no/befolkning/...

Bilder:

• Flyktninger i Hellas. 2015. Foto: Vivian Brattsti Sørensen
• Trandum utlendingsinternat. 2015. Foto: Vivian Brattsti Sørensen

Innvandring til Norge

Innvandring er ikke noe nytt for Norge. Gjennom de siste tusen år, har vi fått små grupper «spesialister» som landet var avhengig av for sin utvikling (håndverkere, prester, handelsfolk, byråkrater etc.), og omkring forrige århundreskiftet, mange industri- og anleggsarbeidere fra Sverige. På den tida hadde Norge stor utvandring, mellom 1865 og 1930 større enn alle europeiske land unntatt Irland. I 1970 var det 50 000 innvandrere i Norge, bare 10 000 av dem var fra Øst-Europa eller Afrika, Asia og Latin-Amerika. Etter det har antall innvandrere vokst raskt (se figur 1), først med arbeidsinnvandrere fra Pakistan, India, Tyrkia, Marokko og Jugoslavia.

Etter hvert har Afghanistan, Somalia og Eritrea tatt over som største flyktningeland, aller flest fra Somalia. Den siste tiden har Syria fått mye oppmerksomhet, men foreløpig er ikke antallet derfra blant de største. Den store økningen i innvandringen fra 2006 (se figur 2) skyldes i første rekke arbeidsinnvandringen fra de nye medlemslandene i EU (Polen, Litauen og de andre som kom inn i 2004 og 2007). Denne store innvandringen har bidratt mye til at Norges befolkningsvekst nå noen år har vært raskere enn den globale veksten.

For alle som er innvandret til Norge etter 1989 er det registrert hvilket oppholdsgrunnlag den enkelte har. Nordiske statsborgere er unntatt slik registrering. Hvert år fra 2006 har arbeid vært det viktigste oppholdsgrunnlaget. Før den tid var det familie som var vanligste grunn, dels gjenforening med familie som hadde kommet hit tidligere, dels ved giftermål. Bare i 1993 (bosniere) og 1999 (fra Irak og Kosovo) er det kommet flere som flyktninger enn gjennom familie til Norge (se figur 3).

Det er innvandrere i alle landets kommuner, men fordelingen er svært ujevn. Hver tredje innbygger i Oslo er enten innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre, og i noen bydeler i Oslo Øst er det så vidt over halvparten som har innvandrerbakgrunn. Det er flest innvandrere i sentrale kommuner, særlig langs Oslofjorden, og i enkeltkommuner som har dekket mye av sitt behov for arbeidskraftsbehov med innvandrere fra EUs nye medlemsland. Disse kommunene er spredt over hele landet, mange er fiskeoppdrettskommuner langs kysten. Færrest innvandrere er det i utkantkommunene i innlandet i Trøndelag (se figur 4).

Integrering

Integrering handler om hvordan innvandrerne går inn i det norske samfunnet. Viktigst er kanskje utdanningsområdet, siden grunnlaget for arbeid, inntekt og deltakelse i samfunnet legges der. Innvandrerne har en større eller mindre del av sin forhistorie levd i et annet land, og norskkunnskapene hos dem og familiene deres er ofte mangelfulle, særlig i starten. Innvandrerne har klart lavere andel som deltar i videregående og høyere utdanning, og deres skoleresultater er dårligere enn andre gruppers. Innvandrernes norskfødte barn har derimot levd hele sitt liv i Norge, og bør kunne delta og prestere på linje med andre. De har større frafall i videregående skole enn dem uten innvandrerbakgrunn, og skoleprestasjonene ligger mellom innvandrernes og dem uten innvandrerbakgrunn. Særlig er det guttene som presterer dårlig og som har stort frafall.

Norge er blant de land i verden med klart høyeste andel som deltar i yrkeslivet. Blant innvandrerne er denne andelen klart lavere enn blant dem uten innvandrerbakgrunn, særlig lav er den blant flyktningene og blant andre innvandrere fra Afrika og Asia. Blant arbeidsinnvandrerne er andelen nesten på linje med resten av befolkningen.

Les mer

aldrimer22juli.no: Asylsøkere og flyktninger, Tilreisende rom

Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/ (og http://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/nokkeltall/innvandring-og-innvandrere, https://www.ssb.no/befolkning/..., https://www.ssb.no/befolkning/..., http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/ssp/5-2013, http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandrere-og-norskfodte-med-innvandrerforeldre-i-et-kjonns-og-likestillingsperspektiv, http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/unge-med-innvandrerbakgrunn-i-arbeid-og-utdanning-2013)

Store norske leksikon: https://snl.no/innvandring, https://snl.no/integrering og https://snl.no/utvandring

Bilder:

Temabilde fra Agenda X-revyen 2008, foto: Agenda X

Alle grafer fra Statistisk sentralbyrå sine sider.

Samene er tradisjonelt bosatt i det som etter hvert ble Norge, Sverige, Finland og Russland. Majoriteten bor i Norge. De som bor i Norge er spredt over hele landet, men befolkningen er mest konsentrert nord for Saltfjellet og i de største byene. Det historiske bosettingsområdet heter på nordsamisk Sápmi (Sameland), på sørsamisk Saepmie og på lulesamisk Sábme. Området har også historisk blitt kalt Lappland. Dette området har ingen formelle grenser, men strekker seg i Norge i alle fall utover de tre nordligste fylkene (Nordland, Troms og Finnmark), men også Trøndelag og områdene sør for Trondheim har blitt regnet med. Kolahalvøya i Russland, Norrland i Sverige og Lappland i Finland regnes også som innenfor Sápmi.

Tidligere har samer i Norge blitt delt inn i grupper etter tradisjonell virksomhet og bosetting (sjøsamer, elve- og innsjøsamer, skogssamer og fjellsamer). Dette har man etter hvert gått bort fra, og det samiske samfunnet er i dag omtrent like differensiert og sammensatt som majoritetssamfunnet. Jakt, fiske og reinsdyrhold står allikevel sterkt i samisk tradisjon. Med større fokus på økologi og miljøvern har urfolkenes tilknytning til naturen blitt gjenstand for stadig sterkere interesse. Perspektivet er i ferd med å endre seg fra å se på urfolkskulturer som primitive samfunn, til et sted å søke kunnskap om økologisk tilpasning. Dette gjelder også i høyeste grad hvordan den samiske befolkningen blir sett på (og ser på seg selv) i Norge. For noen tiår tilbake var det mange som valgte å skjule sin samiske identitet. I moderne tid har det blitt vanligere blant unge med samisk bakgrunn å være stolt av bakgrunnen sin.

Sametinget ble opprettet i 1987 i henhold til Sameloven, og ble åpnet i 1989. Det første valget til Sametinget ble avholdt i 1989, og har siden blitt avholdt hvert fjerde år samtidig med Stortingsvalget. Arbeidsområdet til Sametinget er alle forhold som berører den samiske befolkningen. I tillegg forvalter tinget områder de er pålagt av staten, og er rådgivende organ i samiske anliggender. Sametingets myndighet er til enhver tid regulert av Sameloven. Hovedsetet ligger i Karasjok (Kárášjohka) i Finnmark, men Sametinget har kontorer flere steder. For å kunne avgi stemme til Sametinget må man være registrert i Samemanntallet. Ved valget i 2017 var 16 958 mennesker registrert i manntallet.

Fokus på urfolk i FN har nok gjort sitt til at urfolks rettigheter på mange områder har blitt bedre, blant annet ved opprettelsen av for eksempel Sametinget. Men selv om fokuset på urfolk har blitt større og noen har opplevd forbedringer, er det fortsatt langt igjen. På grunn av den tidligere fornorskningspolitikken overfor samene har for eksempel de samiske språkene i mange områder nærmest forsvunnet. De fleste samer er mer fortrolige med nasjonalspråket i den staten de bor i, og dermed er det færre som opprettholder bruken av de samiske språkene. Selv om bevisstheten rundt samisk identitet har økt i senere tid er det fare for at enkelte sider ved kulturen er i ferd med å forsvinne.

Les mer

aldrimer22juli.no: Urfolk, Nasjonale minoriteter i Norge, Urfolk i engelskspråklige land, Undertrykking av samer i norsk historie

Regjeringen: https://www.regjeringen.no/nb/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/midtspalte/hvem-er-urfolk/id451320/

Store norske leksikon: https://snl.no/urbefolkning og https://snl.no/samer og https://snl.no/Sametinget

Forente Nasjoner (FN): http://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Fordypning/Urfolks-rettigheter og http://undesadspd.org/IndigenousPeoples.aspx

Statistisk sentralbyrå (SSB): http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/samisk/hvert-2-aar/2014-02-06

Samisk myteknuser (samarbeid mellom Antirasistisk senter/Nállevealaheamivuostásaš guovddáš og Jurddabeassi): http://samiskmyteknuser.no/

Galdu (kompetansesenter for urfolks rettigheter): http://www.galdu.no/

Bilder:

Standard samisk flagg. Fargene rødt, gult, blått og grønt er vanlige i tradisjonelle samiske klær. Sirkelen symboliserer sola (rød halvdel) og månen (blå halvdel).

Sametingsbygget i Karasjokk (Kárášjohka), et signalbygg designa av arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby. Jaro Hollan, Sametinget. fri 

Det er liten tvil om at tilreisende rom utsettes for mye diskriminering. Da Antirasistisk Senter kartla situasjonen for tilreisende rom i Oslo i 2012, fortalte de fleste om negative opplevelser, spesielt med politiet og servicenæringen. De fortalte blant annet at de hadde blitt fordrevet fra broer og andre steder hvor de prøvde å sove, og at de hadde blitt fratatt viktige eiendeler som tepper og klær. En mann fortalte at politiet hadde tatt teltet fra ham tre ganger. Nå ville han ikke kjøpe flere, og sov heller uten. 

I en del tilfeller hadde politiet kjørt dem et stykke ut av byen og etterlatt dem der. Denne praksisen med bortkjøringer ble kritisert av Spesialenheten for politisaker i 2013. Spesialenheten mente blant annet at politiet etterlot disse menneskene i en særlig sårbar situasjon.

I tillegg kommer de mange negative opplevelsene med deler av Oslos servicenæring, spesielt at mange nektes adgang til butikker og spisesteder eller utsettes for tilfeldige kroppsvisiteringer. Flere har også fortalt at de har blitt både sparket og spyttet på av vanlige borgere.

I den offentlige debatten påstås det ofte at tiggingen er organisert av kriminelle bakmenn. Selv om slik organisering kan forekomme, mener organisasjonene som jobber tettest på romfolket – som Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen – at dette bildet er feil. De mener at det i hovedsak er snakk om privatpersoner som kommer fra svært fattige kår i hjemlandene, og som forsøker å skaffe midler til seg og sin familie. Inntektene man får gjennom tigging er dessuten svært lave, og vil generelt være av liten interesse for kriminelle nettverk.

Les mer

aldrimer22juli.no: Nasjonale minoriteter i Norge, Norske rom, Europas rombefolkning, Holocaust, 

Fafo-rapport om tilreisende rom: http://www.fafo.no/images/pub/2015/954-innmat-trykk.pdf

Antirasistisk Senters rapport om tilreisende rom: http://www.antirasistisk-sente...

HL-senterets rapport om antisiganisme: http://www.hlsenteret.no/publi...

Stoltenberg i VG: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/romfolket/stolt...

Bilder: 

• Tilreisende rom i Oslo, fra arbeidet med Antirasistisk senters rapport. Foto: Christianna Denne. 

I siste halvdel av 1800-tallet førte store omveltninger i Romania til stor fattigdom og mange slaver ble frigitt. Mange rom emigrerte til resten av Europa, også til Norge. Norske rom er etterkommere etter det som ofte kalles Den andre vandringen. Til å begynne med fikk de små romfølgene som oppholdt seg i landet liten oppmerksomhet, og de fikk som regel være i fred. På begynnelsen av 1900-tallet endret dette seg. Det kom krav om at grensene skulle stenges, og at rombefolkningen skulle utvises.

Norske myndigheter så ikke på rom som tilhørende i Norge. Rom ble derfor ikke utsatt for den samme fornorsknings- og assimileringspolitikken som for eksempel romani. Man regnet med at rombefolkningen ville forlate landet hvis man gjorde det vanskelig nok å bli. På 1920-tallet kom det en lovendring som førte til at «sigøinere og andre utenlandske omstreifere» ikke hadde adgang til riket. Norske pass ble gjort ugyldige. I 1930 hadde livssituasjonen for rom i Norge blitt så vanskelig at mange utvandret til Frankrike, Belgia og Tyskland. For mange ble dette skjebnesvangert. I 1934 ble norske rom som prøvde å flykte fra Tyskland til Norge avvist av norske myndigheter. Flesteparten ble senere drept i konsentrasjonsleirene. Rom som overlevde konsentrasjonsleirene og fortalte om overgrep de hadde blitt utsatt for opplevde å ikke bli trodd, og fikk ikke benytte erstatningsordningene som hadde blitt opprettet.

I løpet av 1950-tallet søkte overlevende etter rom som hadde prøvd å komme inn i Norge i 1934 om å få innreisetillatelse. Selv om mange var født i Norge, eller hadde annen tilknytning til landet, ble alle søknadene avvist. Etter politisk press og mye medieomtale åpnet myndighetene til slutt for at de fleste kunne få vende tilbake. I 1956 ble innreiseforbudet for rom opphevet.

I løpet av 1960- og 70-tallet ble det opprettet egne tilbud rettet mot rombefolkningen i Norge, særlig i Oslo. Det ble etablert egne barnehager, fritidsklubber og skoleklasser. Mange fikk egne boliger i et forsøk på å bosette rombefolkningen som i alle år hadde vært reisende. Økte fordommer og begrenset effekt av tiltakene førte til at de ble avviklet i 1991. I ettertid mener mange at ordinære tjenester fungerer dårlig for rom, og at myndighetenes kompetanse er for lav. På grunn av dette ble tilliten mellom rom og myndigheter mye dårligere da særtilbudene ble avviklet.

​ Les mer

aldrimer22juli.no: Urfolk i Norge, Nasjonale minoriteter i Norge, Norske romanifolk/tatere, Tilreisende rom, Europas rombefolkning, Holocaust,

Hefte fra Utdanningsdirektoratet: Hefte om nasjonale minoriteter i Norge

Store norske leksikon: https://snl.no/rom/etnisk_gruppe

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter: http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/livssyn/minoriteter/norske-rom/norske-rom-

Nrk-artikkel: http://www.nrk.no/urix/_-slakter-norges-behandling...

Bilder:

• Det internasjonale romflagget. Laget i 1933. Motivet er et vognhjul.
• Konsentrasjonsleir i Auschwitz. Polen 1945. Foto: Stanislaw Mucha/German Federal Archives
• Franz og Marie Josef Czardas blir fratatt barna sine av barnevernsnemnda, assistert av politi. Oslo 1955. Foto: Aage Storløkken

I 1951 ble det forbudt for omstreifere å bruke hest. Loven ble fremstilt som et dyreverntiltak, men i alle fall da den ble foreslått i 1935 hadde den helt klart et formål om å gjøre romanifolk/tatere bofaste. Hesten ble byttet ut med håndkjerre, sykler og siden med bil. Utover på 1960-tallet ble campingvognen mer og mer synlig. Selv om loven ble vedtatt for å gjøre romanifolk/tatere bofaste, var det likevel ikke så enkelt. Det var nemlig ingen som ville ha romanifolk/tatere som naboer på 50- og 60-tallet.

Politikken overfor romanifolket/taterne fra siste halvdel av 1880-tallet og utover 1900-tallet omhandler bl.a. tvangssteriliseringer, lobotomeringer, tvangsplasseringer av barn i fosterhjem og kriminalisering av levemåten. Denne politikken hadde som sitt klare mål at folket skulle tilpasse seg storsamfunnet og gi opp sin reisende livsform. Det er dokumentert at minst 125 nordmenn av reisende slekt ble sterilisert etter steriliseringsloven av 1934. Dette pågikk fram til 1977. Romanifolk/tatere ble sterilisert uten hjemmel i denne loven. Til sammen har minst 1500 barn blitt fjernet fra foreldrene sine.

Politikken som har blitt ført fra norske myndigheters side har i tillegg vært med på å undergrave kulturen og har ført til at mange den dag i dag er redde for å stå fram med sin identitet. Det er også uenighet om hvilket navn som skal brukes. I tillegg til andre uenigheter har dette ført til at det i dag er to store romanifolk/tater-organisasjoner i Norge. Taternes Landsforening (TL) ble stiftet i 1995, mens Landsorganisasjonen for Romanifolket (LOR) ble stiftet i 2000.

Les mer

aldrimer22juli.no: Urfolk i Norge, Nasjonale minoriteter i Norge, Norske rom, Holocaust, Elias Akselsen

Utdanningsdirektoratets hefte om nasjonale minoriteter: http://www.udir.no/globalasset...

Store norske leksikon: https://snl.no/romanifolk

Allkunne, om språket norsk romani: http://www.allkunne.no/framside/sprak/sprak-i-verda/norsk-romani/7/978/

Glomdalsmuseet, Latjo drom; romanifolkets/taternes kultur og historie: http://old.glomdalsmuseet.no/html/romani/latjo-drom/

Bilder: 

• Feiring av romanifolk/tateres kultur og musikk i Glomdalen. Kilde: Latjo drom/Glomdalsmuseet. 
• Minnemarkering ved "Skammens stein" på Ris i Oslo. Prest Stig Utnen legger ned blomster. Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartement/Flickr