Visste du at...?

Vi regner tre hovedgrupper av minoriteter i Norge: urfolk, nasjonale minoriteter og innvandrere.

I Norge er det bare samer som har urfolkstatus, det bor ca 50 000 - 80 000 samer i Norge. Nasjonale minoriteter har ikke et like sterkt vern som urfolk har, men er gjennom internasjonale konvensjoner sikret vern av kultur.

Samlet bor det mellom 20 000 og 50 000 nasjonale minoriteter i Norge (10 000-15 000 kvener/norskfinner, 500-750 romer/sigøynere, 10 000-30 000 romani/tatere, 1100 jøder og flere hundre skogfinner).

Det bor mellom 600 000 og 700 000 innvandrere i Norge. Den største gruppen er fra Polen, den nest største fra Sverige, og den tredje største fra Litauen.

Visste du at...?

Det bor rundt 1300 jøder i Norge i dag.

Av disse bor ca 1100 i Oslo og 160 i Trondheim.

Ved utbruddet av andre verdenskrig var det ca 2100 jøder i Norge.

Ca 1100 av disse overlevde andre verdenskrig, nesten 1000 av dem ved å dra til Sverige.

Visste du at...?

Det bor 10-15 000 kvener/norskfinner i Norge i dag.

De første kvenene/norskfinnene er registrert i Norge på 1500-tallet.

I all hovedsak bor den kvenske/norskfinske befolkningen i Troms og Finnmark.

I 1990 ble det startet en prøveordning i skolen med finsk som andrespråk, og i 1997 kom det en egen læreplan for faget. I 1998 fikk elever i Troms og Finnmark en lovfestet rett til opplæring i kvensk eller finsk.

Visste du at...?

De første skogfinnene kom til Norge på 1600-tallet.

Det bor flere hundre skogfinner i Norge i dag.

Skogfinnene drev med svedjebruk, som krevde tilgang til store barskogområder. Skogen ble brent ned, og skogfinnene plantet rug i asken.

Visste du at...?

Romanifolk/tatere ble første gang dokumentert i Norden på 1500-tallet

Det bor 10-30 000 romanifolk/tatere i Norge i dag.

Tidligere var romanifolk/tatere reisende, men i dag er nesten alle fastboende. Noen opprettholder kulturen ved å reise i deler av året.

Visste du at...?

Romer er flertallsform av rom/rrom. Betegnelsen for den etniske gruppa rom bøyes rom - romen - romer - romene på bokmål.

I Norge er romer registrert fra 1800-tallet.

Det bor kanskje mellom 500 og 750 romer i Norge i dag.

Språket romanes er et indoeuropeisk talespråk.

Visste du at...?

FNs konvensjon om flyktningers rettigheter ble skrevet i 1951.

Folkerettslig betyr flyktning i alminnelighet en politisk flyktning: et menneske som har forlatt sitt hjemland i begrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet eller politisk mening, eller for å unndra seg straff for en politisk forgåelse.

Internflyktninger utgjør den største gruppen av flyktninger. Internflyktninger har, som navnet antyder, ikke forlatt landet, men befinner seg på flukt internt.

Rundt 30000 flyktninger har druknet i Middelhavet fra 2014 til 2023 mens de prøvde å komme til Europa.

Visste du at...?

I 2022 var antall asylsøkere til Norge 36 147. Av disse var 33 822 fra Ukraina. 2 325 var fra resten av verden.

I 2019 kom det flest asylsøkere fra Tyrkia. Europa har prøvd å stenge grensene, blant annet ved å inngå en avtale med Tyrkia (de fleste flyktninger til Europa kommer gjennom Tyrkia).

I 2023 var til sammen mer enn 110 000 000 mennesker på flukt i verden.

I 2015 var det 59,5 millioner mennesker på flukt i verden. Over en million søkte asyl i Europa. I 2016 var det 65,5 millioner flyktninger i verden. Da var tallet på flyktninger til Europa sunket til 361.709 (tallet er nyankomne flyktninger. Antall asylsøknader er mye høyere fordi Europa ikke klarte å registrere alle søknadene i 2015).

Visste du at...?

FNs konvensjon om flyktningers rettigheter gir enhver som mener seg forfulgt i hjemlandet rett til å søke asyl i land som er tilsluttet konvensjonen.

Man har status som asylsøker fra man søker om asyl til søknaden er behandlet.

Asylsøkere som får innvilget beskyttelse kan få status som flyktninger

Flyktningkrisen har ikke blitt mindre. Grunnen til at vi i Norge merker lite til krisen er at grensene til Europa nesten er tettet, og at de færreste kommer så langt nord som til Norge.

Visste du at...?

I 1970 var det 50 000 innvandrere i Norge, mindre enn 20% var fra Afrika, Asia og Latin-Amerika.

i 2019 var det 765 100 innvandrere i Norge, rundt 48% var fra land utenfor Europa.

Etter stoppen av arbeidsinnvandring i 1975, kom det familie til tidligere arbeidsinnvandrere, og flyktninger fra mange land. Først kom det noen fra Chile og Vietnam, seinere fra Sri Lanka, Iran, Irak og fra krigene på Balkan.

Innvandrere kan blant annet defineres og deles inn i grupper som overføringsflyktninger, flyktninger, migranter, arbeidsinnvandrere og asylsøkere. Utover høsten 2015 ble det stadig vanligere å omtale dem som krysser Middelhavet som «flyktninger og migranter», og på den måte kanskje antyde et skille mellom «verdig trengende» og «lykkejegere».

Visste du at...?

I Norge bodde det 790 497 innvandrere i mars 2020. De kom fra 221 land og selvstyrte regioner. Dette er 14,7 prosent av folketallet i Norge. Dessuten var det 188 757 født i Norge av innvandrere. Dette er 3,5 prosent av alle i Norge. Til sammen er 18,2 prosent av befolkningen i Norge enten innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre.

Antall asylsøkere til Norge toppet seg i november 2015, med 2500 i løpet av en uke. Deretter har antallet sunket drastisk.

Visste du at...?

I Norge bodde det 238 281 flyktninger ved mars 2020. Noen har giftet seg eller fått familiegjenforening.

De som kommer som arbeidsinnvandrere flytter oftere ut igjen enn flyktninger og de som kommer av familiegrunner.

Av dem som kom til Norge for ti år siden, bor 95 prosent av flyktningene her fortsatt, 80 prosent av familieinnvandrerne og knapt 60 prosent av arbeidsinnvandrerne.

Visste du at...?

Ca. hver tredje innbygger i Oslo er enten innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre.

I utkantkommuner er andelen innvandrere langt lavere enn i sentrale strøk.

Til sammen er 18,2% (mars 2020) av befolkningen i Norge enten innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre.

Visste du at...?

Foreldrenes utdanning er viktig for barnas skoleprestasjoner, og tar vi hensyn til forskjeller i foreldrenes utdanning, blir mye at forskjellene i skoleprestasjoner mellom minoritet og majoritet borte.

På universitets- og høyskolenivå er andelen som studerer mye høyere blant jentene en blant guttene, men begge grupper deltar i høyere utdanning klart oftere enn dem uten innvandrerbakgrunn.

Blant de født i Norge av innvandrerforeldre er andelen med jobb bare litt lavere enn i resten av befolkningen, men også for dem er det noe vanskeligere å få jobb som tilsvarer deres utdanning.

Visste du at...?

Det finnes totalt anslagsvis mellom 50 000 og 80 000 samer i verden.

I Norge bor det ca 40 000 samer. I Sverige bor det rundt 17 000, i Finland 7 500 og i Russland ca 2 000.

Befolkningsgrupper som har bosatt seg i et land etter majoritetsbefolkningen har ofte ikke status som urfolk, men kan for eksempel regnes som nasjonale minoriteter. Jøder, kvener, skogfinner, rom og romani regnes i Norge som nasjonale minoriteter.

Visste du at...?

Det samiske språket tilhører de finsk-ugriske språkene.

Det finnes minst ti ulike samiske dialekter, noen av dem innbyrdes så forskjellige at de regnes som ulike språk.

Vi regner nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk som ulike språk som snakkes i Norge i dag.

Visste du at...?

Sametinget ble opprettet i 1987, og ble åpnet i 1989.

Sametinget er et høringsorgan i samiske saker, det forvalter penger til samiske formål, og det utnevner representanter til ulike styrer og nemnder rundt om kring i landet.

Visste du at..?

Noen foretrekker navnet tatere, andre foretrekker romani. Andre brukte betegnelser er reisende og vandriar.

Det antas at norske romanifolk/tatere stammer fra den første gruppen romer/sigøynere som dukket opp i Norge. Dette er en annen etnisk gruppe enn norske romer/sigøynere i dag. Sistnevnte gruppe har hatt tilhold i Norge siden 1800-tallet og har en annen kultur og språk enn norske romanifolk/tatere.

Visste du at..?

I 1845 ble det foretatt en folketelling over de reisende. På bakgrunn av dette utarbeidet Justisdepartementet i 1846 en fortegnelse over de personene som var navngitt, den såkalte «Fantefortegnelsen». Den omfattet 700 personer og inneholdt korte opplysninger om hver enkelt. Dette var nyttig for lensmenn og embetsmenn, og gjorde at de reisende nå lett kunne spores opp.

Selv om tatere/romanifolk ikke ble bofaste i Norge før på 50- og 60-tallet finnes det stedsnavn knyttet til vanlige oppholdssteder. Noen eksempler på dette er «Fantholmen» ved Kristiansand, «Fantehølet» på Bjørkøya i Langesundsfjorden og «Fantodden» ved Kragerø.

Visste du at...?

"Skammens stein" markerer en anonym fellesgrav for døde fra Gaustad sykehus, gravlagt på Ris kirkegård. Det har lenge vært antatt at mange av de gravlagte er tatere/romani/reisende, ofre for lobotomering og tvangssterilisering.

7. mai hvert år markeres overgrepene mot taterne/romanifolket i en seremoni ved "Skammens stein".