flip it

Norge har ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og Minoritetsspråkpakten.

Nasjonale minoriteter i Norge

Det finnes fem nasjonale minoriteter i Norge. Felles for disse er at de har århundrelang tilknytning til landet, og at de har bidratt til å forme kulturarven vår.

Nasjonale minoriteter i Norge er jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, romani/tatere og rom/sigøynere. Det finnes ikke en universell definisjon av hva en nasjonal minoritet er. Statusen som nasjonal minoritet er derfor ulik fra land til land. For å få status som nasjonal minoritet må minoritetsgruppen ha en historisk tilknytning til landet. De gruppene som har fått status som nasjonal minoritet i Norge har ikke en tilknytning til Norge som er lengre enn majoritetsbefolkningen.

russ08

Visste du at...?

Vi regner tre hovedgrupper av minoriteter i Norge: urfolk, nasjonale minoriteter og innvandrere.

I Norge er det bare samer som har urfolkstatus, det bor ca 50 000 - 80 000 samer i Norge. Nasjonale minoriteter har ikke et like sterkt vern som urfolk har, men er gjennom internasjonale konvensjoner sikret vern av kultur.

Samlet bor det mellom 20 000 og 50 000 nasjonale minoriteter i Norge (10 000-15 000 kvener/norskfinner, 500-750 rom/sigøynere, 10 000-30 000 romani/tatere, 1100 jøder og flere hundre skogfinner).

Det bor mellom 600 000 og 700 000 innvandrere i Norge. Den største gruppen er fra Polen, den nest største fra Sverige, og den tredje største fra Litauen.

Nasjonale minoriteter i Norge

I likhet med samene har de nasjonale minoritetene århundrer med fornorskingspolitikk og statlig diskriminering mot seg. Men i motsetning til samene har de ikke fått urfolksstatus, noe som gir dem en svakere juridisk status. Statusen som nasjonal minoritet kan ses på som en delvis oppreisning for tidligere statlig diskriminering.

Beskyttelse mot diskriminering

Bestemmelser om ikke-diskriminering nedfelt i norsk lov beskytter mot diskriminering og usaklig forskjellsbehandling. Disse bestemmelsene er ikke effektive nok til å sikre minoritetsgruppene full likestilling. Nasjonale minoriteter har derfor i likhet med urfolk særlige rettigheter som skal hindre diskriminerende praksis og bidra til reell likestilling.

Usikre tall

Det finnes ingen offisiell statistikk knyttet mot etnisitet i Norge. Det skyldes i hovedsak at det var bred enighet etter andre verdenskrig om at en inndeling av mennesker i etniske grupper ikke var ønskelig. Derfor har vi også begrenset kunnskap om for eksempel antall norske statsborgere med tilhørighet til urfolk eller nasjonale minoriteter. Tallene vil derfor være usikre.

Drøftings-oppgaver

Hvorfor er det akkurat disse gruppene som regnes som nasjonale minoriteter i Norge?

Synagogue Oslo 03

Visste du at...?

Det bor rundt 1300 jøder i Norge i dag.

Av disse bor ca 1100 i Oslo og 160 i Trondheim.

Ved utbruddet av andre verdenskrig var det ca 2100 jøder i Norge.

Ca 1100 av disse overlevde andre verdenskrig, nesten 1000 av dem ved å dra til Sverige.

Jøder

Den jødiske befolkningen i Norge har aldri vært spesielt stor. Dette skyldes nok i stor grad at norsk lov lenge har vært restriktiv mot jøder. §2 i Grunnloven stadfestet helt fram til 1851 at "Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget". I løpet av Andre verdenskrig ble halvparten av den norske jødiske befolkningen drept. Bare 34 av over 700 overlevde konsentrasjonsleirene. Nesten alle som overlevde hadde flyktet til Sverige. Mange av dem kom aldri tilbake til Norge.

Melking Av Reinsdyr  Milking Reindeer 19306843299 2

Visste du at...?

Det bor 10-15 000 kvener/norskfinner i Norge i dag.

De første kvenene/norskfinnene er registrert i Norge på 1500-tallet.

I all hovedsak bor den kvenske/norskfinske befolkningen i Troms og Finnmark.

I 1990 ble det startet en prøveordning i skolen med finsk som andrespråk, og i 1997 kom det en egen læreplan for faget. I 1998 fikk elever i Troms og Finnmark en lovfestet rett til opplæring i kvensk eller finsk.

Kvener/norskfinner i Norge

Kvenene/norskfinnene var på 1700-tallet populære hos norske styresmakter fordi de befolket de grisgrendte strøkene i nordområdene, og de ble gitt egne rettigheter og skattefordeler. I løpet av 1800-tallet endret denne innstillingen seg som følge av nasjonalistiske strømninger. Kvener/norskfinner ble utsatt for en fornorskningspolitikk som førte til at kulturen nærmest ble glemt. Først de siste tiårene har det igjen blitt interesse for kulturen og språket.

Identitet og språk

Blant kvenene/norskfinnene finnes det ulike oppfatninger om identitet og språk, blant annet hvorvidt kvensk eller finsk er det felles språket. Uansett er det en kjensgjerning at det ikke er mange som har kvensk som morsmål i Norge.

fra-Finnskogen

Visste du at...?

De første skogfinnene kom til Norge på 1600-tallet.

Det bor flere hundre skogfinner i Norge i dag.

Skogfinnene drev med svedjebruk, som krevde tilgang til store barskogområder. Skogen ble brent ned, og skogfinnene plantet rug i asken.

Skogfinner i Norge

Tidligere ble skogfinnene regnet som en sørnorsk variant av kvenene. Fra 1990-tallet regnes denne gruppen som en egen folkegruppe med egen status som nasjonal minoritet. Skogfinnene bosatte seg i skogrike områder med barskog, som var ubebodde av nordmenn. Tidligere bodde etterkommere etter skogfinnene først og fremst i Finnskogen, men på grunn av jevn fraflytting bor det i dag skogfinner over det meste av Østlandsområdet.

romani

Visste du at...?

Romanifolk/tatere ble første gang dokumentert i Norden på 1500-tallet

Det bor 10-30 000 romanifolk/tatere i Norge i dag.

Tidligere var romanifolk/tatere reisende, men i dag er nesten alle fastboende. Noen opprettholder kulturen ved å reise i deler av året.

Romanifolk/tatere i Norge

Også blant romanifolk/tatere er det ulike oppfatninger av identitet, noe som gjør at begge betegnelsene brukes. Folkegruppa ble først godt mottatt da de kom til Norge, men med reformasjonen i 1536 endret dette seg fordi de som reisende var vanskelige å skattlegge. Romanifolk/tatere ble dermed lyst fredløse noen år senere. Såkalte omstreifere skulle fanges og henrettes. Overgrepene som har rammet gruppa helt fram til 1977 inkluderer jakt, tvangssterilisering, lobotomering, tvangsbosetting, vilkårlig fengsling og drap, og de ble nektet dåp, vigsel og begravelse av den norske kirka.

Romani (språk)

Fornorskningspolitikken førte til at mange mistet språket sitt. Romani har tradisjonelt vært et muntlig språk, men det er satt i gang arbeid med å systematisere og normere språket til et skriftspråk.

260620112887

Visste du at...?

Roma er flertallsform av rom/rrom.

I Norge er rom registrert fra 1800-tallet.

Det bor kanskje mellom 500 og 750 rom i Norge i dag.

Språket romanes er et indoeuropeisk talespråk.

Rom i Norge

Den nasjonale minoriteten rom er romfamilier med langvarig tilknytning til Norge. Tilreisende rom betegnes ofte romfolk. Språket (Romanés) er stedfestet til India, og vi regner med at opprinnelsen til rom er utvandring fra Asia for 1000-1500 år siden. Norske rom er etterkommere etter utvandrere fra Romania på 1800-tallet.

Drøftings-oppgaver

Hvorfor har urfolk og nasjonale minoriteter ulike rettigheter?

Les mer

aldrimer22juli.no: Urfolk i Norge, Norske romanifolk/tatere, Norske rom, Kvener/norskfinner, Holocaust, Elias Akselsen, Samuel Steinmann, Ruth Maier

Store norske leksikon: https://snl.no/kvener og https://snl.no/J%C3%B8denes_hi... og https://snl.no/rom/etnisk_grup... og https://snl.no/romanifolk og https://snl.no/skogfinner

Kainun institutti – Kvensk institutt (nasjonalt senter for kvensk språk og kultur): http://www.kvenskinstitutt.no/...

Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto: http://kvener.no/historie/

Det mosaiske trossamfunn: http://www.dmt.oslo.no/no/jode...

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret): http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/livssyn/minoriteter/norske-rom/norske-rom-

Forskning.no: http://forskning.no/etnisitet/2010/09/vet-lite-om-romfolk

Landsorganisasjonen for romanifolket: http://lor.no/

Glomdalsmuseet: http://old.glomdalsmuseet.no/h...

Romanifolkets forening: http://www.romani.no/

Skogfinske interesser i Norge: http://skogfinner.no/

Interkulturelt museum: http://www.oslomuseum.no/inter...

Regjeringen: https://www.regjeringen.no/no/...

Kulturrådet: http://www.kulturradet.no/docu...

Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/laring-og-t... og http://www.udir.no/globalasset...

Bilder:

  • Rombarn. 2011. Foto: Vivan Brattsti Sørensen
  • Ungdom på Agenda X/Antirasistisk Senter. 2008. Foto: Janne Hoem
  • Den jødiske synagogen i Oslo. 2007. Foto: Gregorz Wysocki
  • Jussi Oinonen. Finnskogen i Hedmark ca 1957. Foto: Gunnar Vold/Digitalt museum
  • Dugnad på "Fantodden". 2004. Foto: Landsorganisasjonen for Romanifolket.

Norge og nasjonal arv

Hvilke fem nasjonale minoriteter finnes i Norge?

Riktig!

Helt riktig!

Det er helt riktig. I Norge har jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, rom/sigøynere og romani/tatere status som nasjonale minoriteter.

Riktig!

Ikke helt riktig..

Det stemmer nok ikke. Selv om disse på mange måter kan regnes som minoriteter er det nok ikke disse som har status som nasjonale minoriteter i Norge. Du kan lese mer om nasjonale minoriteter på disse sidene, eller finne andre lenker i teksten.

Asylsøkere og flyktninger

Mange mennesker må flykte fra krig og undertrykkelse. Noen få av dem kommer til Norge.

Totalt var 70,8 millioner mennesker på flukt ved inngangen til 2019. Så mange mennesker har ikke vært på flukt siden annen verdenskrig. Mange lever i store flyktningleirer i årevis – en del til og med i flere tiår. I 2015 kom 31 145 mennesker til Norge for å søke om asyl. Siden den gang har tallet sunket betraktelig, til tross for at flere mennesker er på flukt enn noen gang før.

Flyktninger

Visste du at...?

FNs konvensjon om flyktningers rettigheter ble skrevet i 1951.

Folkerettslig betyr flyktning i alminnelighet en politisk flyktning: et menneske som har forlatt sitt hjemland i begrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet eller politisk mening, eller for å unndra seg straff for en politisk forgåelse.

Internflyktninger utgjør den største gruppen av flyktninger. Internflyktninger har, som navnet antyder, ikke forlatt landet, men befinner seg på flukt internt.

I 2016 druknet mer enn 5000 flyktninger på vei over Middelhavet.

På flukt i nærområdene

De aller fleste flyktninger blir værende i nærområdene, enten i andre deler av hjemlandet eller i et naboland. I Libanon og Jordan er ca. en tredjedel av innbyggerne flyktninger, først og fremst fra Palestina og Syria. Og i Palestina er nærmere halvparten av innbyggerne flyktninger. Andre land med spesielt store flyktningbefolkninger er Pakistan, Tyrkia og Iran. Bare et lite mindretall kommer til Europa.

De siste årene har det vært økende oppmerksomhet på alle flyktningene som mister livet når de forsøker å reise til Europa for å søke asyl her. Mennesker på flukt har svært begrensede trygge muligheter til å reise hit, og legger derfor ofte ut på en farlig reise i dårlige og overlessede båter. Når mange velger å ta denne risikoen, er det fordi det eneste alternativet de har, kan være å tilbringe de neste årene i overfylte flyktningleirer, med svært dårlige livskår for seg selv og sine barn.

Drøftings-oppgaver

Hvordan blir flyktninger og asylsøkere omtalt i media? Hvordan blir flyktninger og asylsøkere omtalt av folk ellers? I kommentarfeltene?

Innkomst-utreise-med-bagasje2

Visste du at...?

Antall asylsøkere til Norge sank med 95% fra 2015 til de fire første månedene av 2016. I 2015 søkte 31.145 mennesker om asyl i Norge. I hele 2016 kom 3.525 asylsøkere til Norge, og i 2017 kom 3.546.

I 2016 kom det flest asylsøkere fra Syria og Afghanistan.

Europa har prøvd å stenge grensene, blant annet ved å inngå en avtale med Tyrkia (de fleste flyktninger til Europa kommer gjennom Tyrkia).

I 2015 var det 59,5 millioner mennesker på flukt i verden. Over en million søkte asyl i Europa. I 2016 var det 65,5 millioner flyktninger i verden. Da var tallet på flyktninger til Europa sunket til 361.709 (tallet er nyankomne flyktninger. Antall asylsøknader er mye høyere fordi Europa ikke klarte å registrere alle søknadene i 2015).

Eritrea og Syria

De siste årene har det kommet forholdsvis mange til Norge som har flyktet fra Eritrea og Syria. Årsaken til at mange flykter fra Eritrea, er at landet regnes som et av de mest undertrykkende diktaturene i vår samtid. Årsaken til at mange flykter fra Syria, er en brutal og omfattende borgerkrig som har herjet landet i flere år.

I tillegg tar Norge imot et antall såkalte overføringsflyktninger, som stort sett hentes direkte til Norge fra flyktningleirer drevet av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Hvor mange overføringsflyktninger vi tar imot hvert år, bestemmes av Stortinget og regjeringen, og varierer normalt mellom 1200 og 1500 flyktninger.

Drøftings-oppgaver

Har det endret seg hvordan flyktninger og asylsøkere blir omtalt? I så fall på hvilken måte?

Visste du at...?

FNs konvensjon om flyktningers rettigheter gir enhver som mener seg forfulgt i hjemlandet rett til å søke asyl i land som er tilsluttet konvensjonen.

Man har status som asylsøker fra man søker om asyl til søknaden er behandlet.

Asylsøkere som får innvilget beskyttelse kan få status som flyktninger

Flyktningkrisen har ikke blitt mindre. Grunnen til at vi i Norge merker lite til krisen er at grensene til Europa nesten er tettet, og at de færreste kommer så langt nord som til Norge.

Asylsøkere

Asylsøkere er personer som søker om oppholdstillatelse i Norge fordi de mener at de er i fare i hjemlandet. Norge er blant annet tilsluttet FNs flyktningkonvensjon, som gir mennesker på flukt krav på beskyttelse hvis de kan være i fare ved en retur til hjemlandet.

Søknaden om asyl behandles av Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE), som avgjør om asylsøkerne får bli i Norge, eller om de må reise tilbake. Hvor stor andel av dem som søker som faktisk får oppholdstillatelse, har variert veldig, fra omkring 20 prosent til omkring 70 prosent ulike år.


Les mer

aldrimer22juli.no: Innvandrere og integrering

Forente nasjoner (FN): http://www.fn.no/Tema/Flyktnin...

Leger uten grenser: https://legerutengrenser.no/fl...

forskning.no: https://forskning.no/innvandri...

Store norske leksikon: https://snl.no/asyls%C3%B8ker og https://snl.no/flyktninger

Utlendingsdirektoratet (UDI): https://www.udi.no/ord-og-begr...

Statistisk sentralbyrå (SSB): https://www.ssb.no/befolkning/... og https://www.ssb.no/befolkning/...

Bilder:

  • Flyktninger i Hellas. 2015. Foto: Vivian Brattsti Sørensen
  • Trandum utlendingsinternat. 2015. Foto: Vivian Brattsti Sørensen

Norge og nasjonal arv

Hvor mange mennesker var på flukt i verden ved utgangen av 2016?

Riktig!

Helt riktig!

Det stemmer. Omtrent 65 millioner mennesker var på flukt rundt om i verden. Det er mer enn ti ganger Norges befolkning.

Riktig!

Ikke helt riktig..

Dette tallet er nok for ikke helt riktig. Du kan lese mer om mennesker på flukt på disse sidene, eller finne andre lenker.

14,4 prosent av Norges befolkning er innvandrere, fra alle verdens kanter.

Innvandrere og integrering

I Norge bodde det 765 108 innvandrere ved inngangen til 2019, fra 221 land og selvstyrte regioner. Dette er 14,4 prosent av folketallet.

Ved inngangen til 2019 kom 52 prosent av innvandrerne i Norge fra Europa, resten fra de andre verdensdelene. Klart flest innvandrere hadde vi fra Polen, med 98 691, så Litauen og Sverige med 39 300 og 35 586. Fra de andre verdensdelene kommer flest fra Syria (30 795), Somalia (28 642), Irak (23 228), Eritrea (22 560) og Filippinene (22 720). Flest norskfødte med innvandrerforeldre hadde bakgrunn fra Pakistan (17 326) og Somalia (14 160). De siste årene er det født flere med foreldre fra Polen enn fra noe annet land (13 294).

Figur 1 Landbakgrunn Innvandrere Og Norskfodte Med Innvandrerbakgrunn

Visste du at...?

I 1970 var det 50 000 innvandrere i Norge, mindre enn 20% var fra Afrika, Asia og Latin-Amerika.

i 2019 var det 765 100 innvandrere i Norge, rundt 48% er fra land utenfor Europa.

Etter stoppen av arbeidsinnvandring i 1975, kom det familie til tidligere arbeidsinnvandrere, og flyktninger fra mange land. Først kom det noen fra Chile og Vietnam, seinere fra Sri Lanka, Iran, Irak og fra krigene på Balkan.

Innvandrere kan blant annet defineres og deles inn i grupper som overføringsflyktninger, flyktninger, migranter, arbeidsinnvandrere og asylsøkere. Utover høsten 2015 ble det stadig vanligere å omtale dem som krysser Middelhavet som «flyktninger og migranter», og på den måte kanskje antyde et skille mellom «verdig trengende» og «lykkejegere».

Innvandring til Norge

Innvandring er ikke noe nytt for Norge. Gjennom de siste tusen år, har vi fått små grupper «spesialister» som landet var avhengig av for sin utvikling (håndverkere, prester, handelsfolk, byråkrater etc.), og omkring forrige århundreskiftet, mange industri- og anleggsarbeidere fra Sverige. På den tida hadde Norge stor utvandring, mellom 1865 og 1930 større enn alle europeiske land unntatt Irland. I 1970 var det 50 000 innvandrere i Norge, bare 10 000 av dem var fra Øst-Europa eller Afrika, Asia og Latin-Amerika. Etter det har antall innvandrere vokst raskt (se figur 1), først med arbeidsinnvandrere fra Pakistan, India, Tyrkia, Marokko og Jugoslavia.

Drøftings-oppgaver

Hvor ble det av nordmennene som utvandret mellom 1865 og 1930, og hvorfor utvandret de?

Er det andre grunner til at folk vandrer inn i Norge nå enn det var før? Hvilke?

Figur 2 Nettoinnvandring

Visste du at...?

I Norge bodde det 765 100 innvandrere ved inngangen til 2019, fra 221 land og selvstyrte regioner. Dette er 14,4 prosent av folketallet i Norge. Dessuten var det 179 300 født i Norge av foreldrepar som selv hadde innvandret hit. Dette er 3,3 prosent av folketallet, og til sammen er 17,7 prosent av befolkningen i Norge enten innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre.

Antall asylsøkere til Norge toppet seg i november 2015, med 2500 i løpet av en uke. Deretter har antallet sunket drastisk.

Etter hvert har Afghanistan, Somalia og Eritrea tatt over som største flyktningeland, aller flest fra Somalia. Den siste tiden har Syria fått mye oppmerksomhet, men foreløpig er ikke antallet derfra blant de største. Den store økningen i innvandringen fra 2006 (se figur 2) skyldes i første rekke arbeidsinnvandringen fra de nye medlemslandene i EU (Polen, Litauen og de andre som kom inn i 2004 og 2007). Denne store innvandringen har bidratt mye til at Norges befolkningsvekst nå noen år har vært raskere enn den globale veksten.

Drøftings-oppgaver

Hvorfor er det så stor variasjon i antall asylsøkere som kommer til Norge?

Og hvorfor er det så stor variasjon i andre grupper av innvandrere (for eksempel flyktninger, arbeidsinnvandrere, familiegjenforente) som kommer til Norge?

Figur 3 Innvandringsgrunn

Visste du at...?

I Norge bor det (2017) 160 000 flyktninger, og de har fått 57 000 personer til seg, ved ekteskap eller familiegjenforening.

De som kommer som arbeidsinnvandrere flytter oftere ut igjen enn flyktninger og de som kommer av familiegrunner.

Av dem som kom til Norge for ti år siden, bor 95 prosent av flyktningene her fortsatt, 80 prosent av familieinnvandrerne og knapt 60 prosent av arbeidsinnvandrerne.

For alle som er innvandret til Norge etter 1989 er det registrert hvilket oppholdsgrunnlag den enkelte har. Nordiske statsborgere er unntatt slik registrering. Hvert år fra 2006 har arbeid vært det viktigste oppholdsgrunnlaget. Før den tid var det familie som var vanligste grunn, dels gjenforening med familie som hadde kommet hit tidligere, dels ved giftermål. Bare i 1993 (bosniere) og 1999 (fra Irak og Kosovo) er det kommet flere som flyktninger enn gjennom familie til Norge (se figur 3).

Drøftings-oppgaver

Hvorfor er nordiske statsborgere unntatt registrering av oppholdsgrunnlag?

Fig 4 Innvandrere I Kommunene

Visste du at...?

Hver tredje innbygger i Oslo er enten innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre.

I utkantkommuner er andelen innvandrere langt lavere enn i sentrale strøk.

Totalt er 17,3 % av befolkningen enten innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre.

Det er innvandrere i alle landets kommuner, men fordelingen er svært ujevn. Hver tredje innbygger i Oslo er enten innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre, og i noen bydeler i Oslo Øst er det så vidt over halvparten som har innvandrerbakgrunn. Det er flest innvandrere i sentrale kommuner, særlig langs Oslofjorden, og i enkeltkommuner som har dekket mye av sitt behov for arbeidskraftsbehov med innvandrere fra EUs nye medlemsland. Disse kommunene er spredt over hele landet, mange er fiskeoppdrettskommuner langs kysten. Færrest innvandrere er det i utkantkommunene i innlandet i Trøndelag (se figur 4).

Drøftings-oppgaver

Hva skyldes det at det er så stor forskjell på kommunene når det gjelder antall innvandrere?

Figur 5 Arbeidsledige

Visste du at...?

Foreldrenes utdanning er viktig for barnas skoleprestasjoner, og tar vi hensyn til forskjeller i foreldrenes utdanning, blir mye at forskjellene i skoleprestasjoner mellom minoritet og majoritet borte.

På universitets- og høyskolenivå er andelen som studerer mye høyere blant jentene en blant guttene, men begge grupper deltar i høyere utdanning klart oftere enn dem uten innvandrerbakgrunn.

Blant de født i Norge av innvandrerforeldre er andelen med jobb bare litt lavere enn i resten av befolkningen, men også for dem er det noe vanskeligere å få jobb som tilsvarer deres utdanning.

Integrering

Integrering handler om hvordan innvandrerne går inn i det norske samfunnet. Viktigst er kanskje utdanningsområdet, siden grunnlaget for arbeid, inntekt og deltakelse i samfunnet legges der. Innvandrerne har en større eller mindre del av sin forhistorie levd i et annet land, og norskkunnskapene hos dem og familiene deres er ofte mangelfulle, særlig i starten. Innvandrerne har klart lavere andel som deltar i videregående og høyere utdanning, og deres skoleresultater er dårligere enn andre gruppers. Innvandrernes norskfødte barn har derimot levd hele sitt liv i Norge, og bør kunne delta og prestere på linje med andre. De har større frafall i videregående skole enn dem uten innvandrerbakgrunn, og skoleprestasjonene ligger mellom innvandrernes og dem uten innvandrerbakgrunn. Særlig er det guttene som presterer dårlig og som har stort frafall.

Norge er blant de land i verden med klart høyeste andel som deltar i yrkeslivet. Blant innvandrerne er denne andelen klart lavere enn blant dem uten innvandrerbakgrunn, særlig lav er den blant flyktningene og blant andre innvandrere fra Afrika og Asia. Blant arbeidsinnvandrerne er andelen nesten på linje med resten av befolkningen.

Drøftings-oppgaver

Hvor stor er arbeidsledigheten i ditt lokalområde, og hvor mange innvandrere er det der?

Norge og nasjonal arv

Hvor kommer de fleste innvandrerne i Norge fra?

Riktig!

Helt riktig!

Det er faktisk helt riktig at flest innvandrere i Norge kommer fra Polen, Litauen og Sverige. Deretter følger Somalia, Irak, Eritrea og Filippinene.

Riktig!

Ikke helt riktig..

Det er nok ikke helt riktig. Du kan lese mer om innvandring og integrering her, eller så kan du slå opp på Statistisk Sentralbyrå sine sider.

Urfolk i Norge

I Norge er det bare samer som regnes som urfolk. Navnet kommer av samenes egen benevnelse på seg selv, sámit eller sápmelaččat.

I Norge ble samer tidligere kalt «lapper» eller «finner», i Sverige «lappar» og i Finland «lappalaiset». Betegnelsen «finner» brukes av naturlige årsaker ikke lenger, man har for lengst anerkjent samer som et eget folk, og ikke innvandrere fra Finland. I tillegg ser mange på ordet som nedlatende. Betegnelsen «lapper» oppfattes også av de fleste i Norge som nedlatende, og er derfor ikke lenger i bruk. Internasjonalt holder betegnelsen sami på å innarbeides f.eks. i oppslagsverk og i urfolksarbeid.

Visste du at...?

Det finnes totalt anslagsvis mellom 50 000 og 80 000 samer i verden.

I Norge bor det ca 40 000 samer. I Sverige bor det rundt 17 000, i Finland 7 500 og i Russland ca 2 000.

Befolkningsgrupper som har bosatt seg i et land etter majoritetsbefolkningen har ofte ikke status som urfolk, men kan for eksempel regnes som nasjonale minoriteter. Jøder, kvener, skogfinner, rom og romani regnes i Norge som nasjonale minoriteter.

Samene er tradisjonelt bosatt i det som etter hvert ble Norge, Sverige, Finland og Russland. Majoriteten bor i Norge. De som bor i Norge er spredt over hele landet, men befolkningen er mest konsentrert nord for Saltfjellet og i de største byene. Det historiske bosettingsområdet heter på nordsamisk Sápmi (Sameland), på sørsamisk Saepmie og på lulesamisk Sábme. Området har også historisk blitt kalt Lappland. Dette området har ingen formelle grenser, men strekker seg i Norge i alle fall utover de tre nordligste fylkene (Nordland, Troms og Finnmark), men også Trøndelag og områdene sør for Trondheim har blitt regnet med. Kolahalvøya i Russland, Norrland i Sverige og Lappland i Finland regnes også som innenfor Sápmi.

Drøftings-oppgaver

Hvorfor er de fleste urfolk og nasjonale minoriteter i Norge ikke registrert?

Visste du at...?

Det samiske språket tilhører de finsk-ugriske språkene.

Det finnes minst ti ulike samiske dialekter, noen av dem innbyrdes så forskjellige at de regnes som ulike språk.

Vi regner nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk som ulike språk som snakkes i Norge i dag.

Tidligere har samer i Norge blitt delt inn i grupper etter tradisjonell virksomhet og bosetting (sjøsamer, elve- og innsjøsamer, skogssamer og fjellsamer). Dette har man etter hvert gått bort fra, og det samiske samfunnet er i dag omtrent like differensiert og sammensatt som majoritetssamfunnet. Jakt, fiske og reinsdyrhold står allikevel sterkt i samisk tradisjon. Med større fokus på økologi og miljøvern har urfolkenes tilknytning til naturen blitt gjenstand for stadig sterkere interesse. Perspektivet er i ferd med å endre seg fra å se på urfolkskulturer som primitive samfunn, til et sted å søke kunnskap om økologisk tilpasning. Dette gjelder også i høyeste grad hvordan den samiske befolkningen blir sett på (og ser på seg selv) i Norge. For noen tiår tilbake var det mange som valgte å skjule sin samiske identitet. I moderne tid har det blitt vanligere blant unge med samisk bakgrunn å være stolt av bakgrunnen sin.

Drøftings-oppgaver

Hvordan kan man forhindre at de samiske språkene forsvinner? Hvorfor er det viktig?

standard JaroHollan-7 sameting article main image

Visste du at...?

Sametinget ble opprettet i 1987, og ble åpnet i 1989.

Sametinget er et høringsorgan i samiske saker, det forvalter penger til samiske formål, og det utnevner representanter til ulike styrer og nemnder rundt om kring i landet.

Sametinget ble opprettet i 1987 i henhold til Sameloven, og ble åpnet i 1989. Det første valget til Sametinget ble avholdt i 1989, og har siden blitt avholdt hvert fjerde år samtidig med Stortingsvalget. Arbeidsområdet til Sametinget er alle forhold som berører den samiske befolkningen. I tillegg forvalter tinget områder de er pålagt av staten, og er rådgivende organ i samiske anliggender. Sametingets myndighet er til enhver tid regulert av Sameloven. Hovedsetet ligger i Karasjok (Kárášjohka) i Finnmark, men Sametinget har kontorer flere steder. For å kunne avgi stemme til Sametinget må man være registrert i Samemanntallet. Ved valget i 2017 var 16 958 mennesker registrert i manntallet.

Drøftings-oppgaver

Hvilke oppgaver mener du bør ligge innenfor Sametingets mandat?

Finn ut hovedoppgavene til Sametinget. Hvorfor har ikke Sametinget samme myndighet over Sápmi som Stortinget har over Norge?

Hva skal til for at Sápmi skal bli en egen nasjonalstat?

Fokus på urfolk i FN har nok gjort sitt til at urfolks rettigheter på mange områder har blitt bedre, blant annet ved opprettelsen av for eksempel Sametinget. Men selv om fokuset på urfolk har blitt større og noen har opplevd forbedringer, er det fortsatt langt igjen. På grunn av den tidligere fornorskningspolitikken overfor samene har for eksempel de samiske språkene i mange områder nærmest forsvunnet. De fleste samer er mer fortrolige med nasjonalspråket i den staten de bor i, og dermed er det færre som opprettholder bruken av de samiske språkene. Selv om bevisstheten rundt samisk identitet har økt i senere tid er det fare for at enkelte sider ved kulturen er i ferd med å forsvinne.

Les mer

aldrimer22juli.no: UrfolkNasjonale minoriteter i NorgeUrfolk i engelskspråklige landUndertrykking av samer i norsk historie

Regjeringen: https://www.regjeringen.no/nb/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/midtspalte/hvem-er-urfolk/id451320/

Store norske leksikon: https://snl.no/urbefolkning og https://snl.no/samer og https://snl.no/Sametinget

Forente Nasjoner (FN): http://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Fordypning/Urfolks-rettigheter og http://undesadspd.org/IndigenousPeoples.aspx

Statistisk sentralbyrå (SSB): http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/samisk/hvert-2-aar/2014-02-06

Samisk myteknuser (samarbeid mellom Antirasistisk senter/Nállevealaheamivuostásaš guovddáš og Jurddabeassi): http://samiskmyteknuser.no/

Galdu (kompetansesenter for urfolks rettigheter): http://www.galdu.no/


Bilder:

Standard samisk flagg. Fargene rødt, gult, blått og grønt er vanlige i tradisjonelle samiske klær. Sirkelen symboliserer sola (rød halvdel) og månen (blå halvdel).

Sametingsbygget i Karasjokk (Kárášjohka), et signalbygg designa av arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby. Jaro Hollan, Sametinget. fri 


Norge og nasjonal arv

Hvem regnes som urfolk i Norge?

Riktig!

Helt riktig!

Det er helt riktig. Bare samer har status som urbefolkning i Norge.

Riktig!

Ikke helt riktig..

Det er nok ikke helt riktig. Les om urfolk i Norge, så vet du også litt mer om hva som skal til for å ha status som urfolk.

I 2014 besluttet regjeringen at kommuner kan vedta lokale forbud mot tigging. Nesten ingen kommuner vedtok forbud.

Tilreisende rom

De siste årene har det vært mye debatt om rom som kommer til Norge for å livnære seg, spesielt gjennom tigging. I perioder har motstanden mot de tilreisende tiggerne vært direkte hatefull.

I løpet av de siste årene har rom som tigger blitt en synlig del av gatebildet, spesielt i Oslo og andre norske byer. Mange av dem som kommer til Norge, har bakgrunn fra Romania, og har mulighet til å være i Norge i tre måneder av gangen. Dette følger av reglene i EØS-samarbeidet. Debatten i norsk offentlighet om gruppen har vært sterk. Er debatten overdreven?

Img 0847 Jpg

Drøftings-oppgaver

På hvilken måte påvirker gruppetilhørigheten hvordan man ser på enkeltpersoner?

Img 0812 Jpg

Visste du at...?

Tilreisende rom oppholder seg periodevis i Norge, men bor andre steder. Ofte blir tilreisende rom bare kalt romfolk.

De fleste tilreisende rom i Norge bor i Romania.

Tilreisende rom har samme etniske bakgrunn som den nasjonale minoriteten rom, men snakker vanligvis det nasjonale språket.

Det er liten tvil om at tilreisende rom utsettes for mye diskriminering. Da Antirasistisk Senter kartla situasjonen for tilreisende rom i Oslo i 2012, fortalte de fleste om negative opplevelser, spesielt med politiet og servicenæringen. De fortalte blant annet at de hadde blitt fordrevet fra broer og andre steder hvor de prøvde å sove, og at de hadde blitt fratatt viktige eiendeler som tepper og klær. En mann fortalte at politiet hadde tatt teltet fra ham tre ganger. Nå ville han ikke kjøpe flere, og sov heller uten. 

I en del tilfeller hadde politiet kjørt dem et stykke ut av byen og etterlatt dem der. Denne praksisen med bortkjøringer ble kritisert av Spesialenheten for politisaker i 2013. Spesialenheten mente blant annet at politiet etterlot disse menneskene i en særlig sårbar situasjon.

I tillegg kommer de mange negative opplevelsene med deler av Oslos servicenæring, spesielt at mange nektes adgang til butikker og spisesteder eller utsettes for tilfeldige kroppsvisiteringer. Flere har også fortalt at de har blitt både sparket og spyttet på av vanlige borgere.

Drøftings-oppgaver

Hvordan omtales tilreisende rom i media? Hvordan omtales tilreisende rom av folk ellers? I kommentarfeltene?

Det viser seg at de fleste tilreisende rom heller vil ha jobb enn å tigge. Hvorfor er det så mange tilreisende rom som tigger?

Visste du at...?

Det er ikke generelt forbudt å tigge i Norge, men regjeringen har åpnet opp for at kommunene kan innføre lokale tiggeforbud.

Noen kommuner innførte tiggeforbud i 2014, men dette er så problematisk at forbudene ble opphevet etter kort tid.

Seiglivede rykter om kriminelle bakmenn er sterkt overdrevne. Forskning viser at tiggere i all hovedsak er fattige mennesker som ikke ser andre utveier for å overleve.

Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og Norges Røde Kors tilbyr et grunnleggende tilbud med dusj og overnatting, spesielt om vinteren.​

I den offentlige debatten påstås det ofte at tiggingen er organisert av kriminelle bakmenn. Selv om slik organisering kan forekomme, mener organisasjonene som jobber tettest på romfolket – som Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen – at dette bildet er feil. De mener at det i hovedsak er snakk om privatpersoner som kommer fra svært fattige kår i hjemlandene, og som forsøker å skaffe midler til seg og sin familie. Inntektene man får gjennom tigging er dessuten svært lave, og vil generelt være av liten interesse for kriminelle nettverk.

Img 0807 Jpg

Les mer

aldrimer22juli.no: Nasjonale minoriteter i NorgeNorske romEuropas rombefolkningHolocaust

Fafo-rapport om tilreisende rom: http://www.fafo.no/images/pub/2015/954-innmat-trykk.pdf

Antirasistisk Senters rapport om tilreisende rom: http://www.antirasistisk-sente...

HL-senterets rapport om antisiganisme: http://www.hlsenteret.no/publi...

Stoltenberg i VG: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/romfolket/stolt...


Bilder: 

  • Tilreisende rom i Oslo, fra arbeidet med Antirasistisk senters rapport. Foto: Christianna Denne. 

Norge og nasjonal arv

Hvor lenge kan borgere fra EØS-land oppholde seg i Norge?

Riktig!

Helt riktig!

Det er helt riktig! EØS-borgere kan være i Norge i tre måneder uten arbeids- og oppholdstillatelse.

Riktig!

Ikke helt riktig..

Det er nok ikke helt riktig. Les mer i artikkelen om tilreisende rom i Norge, eller om EØS-reglene på

"sigøinere og andre omstreifere som ikke godtgjør å ha norsk statsborgerrett, skal nektes adgang til riket" (1927)

Norske rom

Med norske rom mener vi den nasjonale minoriteten rom. Det vil si, norske statsborgere med rombakgrunn, som bor mer eller mindre permanent i Norge.

Vi vet ikke mye om tidlig historie til rom. Opprinnelsen til språket, romanés («på romvis»), er stedfestet til India. For 1000-1500 år siden utvandret forfedrene til dagens rom fra Asia til Øst-Europa, og særlig til Romania, Balkan og Ungarn. Dette kalles Den første vandringen. Her ble mange holdt som slaver og levde generelt under vanskelige forhold. Språket og tradisjonene ble opprettholdt delvis fordi det var ulovlig for slaver å gifte seg utenfor folkegruppen. Noen slaver levde riktignok relativt fritt og kunne fortsette med den reisende livsformen.

Rom-flagg

Visste du at...?

Rom er valgt som den offisielle betegnelsen i Norge. Tidligere ble rom kalt sigøynere, og enkelte ønsker fortsatt dette.

Ettersom de første romfolkene fortalte at de kom fra Egypt, ble de mange steder bare omtalt som egyptere – på engelsk gypsies, på spansk gitanos. ​Selv kalte romfolkene seg secani, det samme ordet som på tysk har blitt til zigeuner og på norsk sigøyner.

Språket romanés har ikke blitt særlig påvirket av europeiske språk, og mange norske rom har romanés som morsmål. Rom fra ulike land har dermed mulighet til å forstå hverandre på tvers av landegrenser.

Antall rom med tilhørighet i Norge er usikkert, mest sannsynlig mellom 500 og 750. De fleste bor i Oslo-området, og de fleste tilhører storfamilier.

I siste halvdel av 1800-tallet førte store omveltninger i Romania til stor fattigdom og mange slaver ble frigitt. Mange rom emigrerte til resten av Europa, også til Norge. Norske rom er etterkommere etter det som ofte kalles Den andre vandringen. Til å begynne med fikk de små romfølgene som oppholdt seg i landet liten oppmerksomhet, og de fikk som regel være i fred. På begynnelsen av 1900-tallet endret dette seg. Det kom krav om at grensene skulle stenges, og at rombefolkningen skulle utvises.


Drøftings-oppgaver

Hvorfor har mange sluttet å bruke betegnelsen "sigøyner", og gått over til å bruke "rom"?

konsentrasjonsleir

Visste du at...?

De norske rom har status som nasjonal minoritet. Denne statusen fikk de fordi gruppen har lang tilknytning til landet. Anerkjennelsen kom delvis som oppreisning for tidligere tiders assimileringspress, overgrep og diskriminering.

Fra 1927 til 1956 hadde rom innreiseforbud til Norge jfr den såkalte "sigøynerparagrafen" i fremmedloven av 1927: "sigøinere og andre omstreifere som ikke godtgjør å ha norsk statsborgerrett, skal nektes adgang til riket".

Før andre verdenskrig betalte den norske staten nazi-Tyskland for å uttransportere norske rom. De fleste ble senere drept i konsentrasjons- og utryddelsesleire.

Man antar at nærmere en halv million rom ble utryddet i konsentrasjonsleire under annen verdenskrig. Rom ble utsatt for forfølgelse og overgrep av nazistregimet i Tyskland. Riktignok registrerte ikke nazistene drepte rom like nøye som drepte jøder, men man antar at tallet på drepte rom er over 400 000. Nazistenes forsøk på å utrydde rom omtales av mange som Porajmos, Fortæringen.

Norske myndigheter så ikke på rom som tilhørende i Norge. Rom ble derfor ikke utsatt for den samme fornorsknings- og assimileringspolitikken som for eksempel romani. Man regnet med at rombefolkningen ville forlate landet hvis man gjorde det vanskelig nok å bli. På 1920-tallet kom det en lovendring som førte til at «sigøinere og andre utenlandske omstreifere» ikke hadde adgang til riket. Norske pass ble gjort ugyldige. I 1930 hadde livssituasjonen for rom i Norge blitt så vanskelig at mange utvandret til Frankrike, Belgia og Tyskland. For mange ble dette skjebnesvangert. I 1934 ble norske rom som prøvde å flykte fra Tyskland til Norge avvist av norske myndigheter. Flesteparten ble senere drept i konsentrasjonsleirene. Rom som overlevde konsentrasjonsleirene og fortalte om overgrep de hadde blitt utsatt for opplevde å ikke bli trodd, og fikk ikke benytte erstatningsordningene som hadde blitt opprettet.

Drøftings-oppgaver

Hvorfor finnes det så lite informasjon nedskrevet om rom?

Politiet-tar-rom-1955

Visste du at...?

Det føres ikke egen statistikk over rom i Norge, derfor er mange av tallene som gjelder usikre. Vi vet derfor alt for lite om rom generelt, deriblant diskriminering av rom og levekår blant rom.

Det finnes også andre grupper av rom i Norge enn den nasjonale minoriteten. Noen har innvandrerbakgrunn fra Russland, andre fra det tidligere Jugoslavia.

Norske myndigheter kritiseres av FNs kommissær for menneskerettigheter (2015) for behandling av norske rom. Blant annet er bortimot halvparten av norske rombarn i barnevernets varetekt, eller står i fare for å havne der, uten at regjeringen kan forklare hvorfor.

Roma (flertallsform av rom) og rrom benyttes også som betegnelse av rom. Norske medier bruker ofte romfolk som betegnelse på tilreisende rom for å skille mellom den nasjonale minoriteten og rom med annen nasjonalitet.

I løpet av 1950-tallet søkte overlevende etter rom som hadde prøvd å komme inn i Norge i 1934 om å få innreisetillatelse. Selv om mange var født i Norge, eller hadde annen tilknytning til landet, ble alle søknadene avvist. Etter politisk press og mye medieomtale åpnet myndighetene til slutt for at de fleste kunne få vende tilbake. I 1956 ble innreiseforbudet for rom opphevet.

I løpet av 1960- og 70-tallet ble det opprettet egne tilbud rettet mot rombefolkningen i Norge, særlig i Oslo. Det ble etablert egne barnehager, fritidsklubber og skoleklasser. Mange fikk egne boliger i et forsøk på å bosette rombefolkningen som i alle år hadde vært reisende. Økte fordommer og begrenset effekt av tiltakene førte til at de ble avviklet i 1991. I ettertid mener mange at ordinære tjenester fungerer dårlig for rom, og at myndighetenes kompetanse er for lav. På grunn av dette ble tilliten mellom rom og myndigheter mye dårligere da særtilbudene ble avviklet.

​ Les mer

aldrimer22juli.no: Urfolk i Norge, Nasjonale minoriteter i Norge, Norske romanifolk/tatere, Tilreisende rom, Europas rombefolkning, Holocaust,

Hefte fra Utdanningsdirektoratet: Hefte om nasjonale minoriteter i Norge

Store norske leksikon: https://snl.no/rom/etnisk_gruppe

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter: http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/livssyn/minoriteter/norske-rom/norske-rom-

Nrk-artikkel: http://www.nrk.no/urix/_-slakter-norges-behandling...


Bilder:

  • Det internasjonale romflagget. Laget i 1933. Motivet er et vognhjul.
  • Konsentrasjonsleir i Auschwitz. Polen 1945. Foto: Stanislaw Mucha/German Federal Archives
  • Franz og Marie Josef Czardas blir fratatt barna sine av barnevernsnemnda, assistert av politi. Oslo 1955. Foto: Aage Storløkken


Norge og nasjonal arv

Når kom forfedrene til dagens norske rom til Norge?

Riktig!

Helt riktig!

Det er helt riktig. Norske rom som er bosatt i Norge i dag stammer fra rom som emigrerte fra Romania til Nord- og Vest-Europa i andre halvdel av 1800-tallet.

Riktig!

Ikke helt riktig..

Det stemmer nok ikke helt. Les mer om norske rom og Den første vandringen og Den andre vandringen.

Norske romanifolk/tatere

Romanifolk/tatere er en av de fem nasjonale minoritetene i Norge. Det finnes ulike syn innad i gruppen om hva som er foretrukket betegnelse. I denne artikkelen bruker vi derfor romanifolk/tatere.

Romanifolk/tatere har vært dokumentert i Norden siden 1500-tallet. Sannsynligvis dukket de første opp i Norge omkring 1511. Til å begynne med ble gruppen godt mottatt, men dette endret seg med reformasjonen i 1536. Fordi romanifolk/tatere reiste rundt var de vanskelige å skattlegge, og ble derfor betraktet som uønsket av myndighetene. Til å begynne med kom de første utvisningsordrene. Noen år senere ble romanifolk/tatere lyst fredløse av kongen. Å bli lyst fredløs innebærer at hvem som helst kan ta livet av deg uten lov og dom. På slutten av 1500-tallet ga den daværende kongen ordre om at omstreifere skulle fanges og henrettes. Dette gjaldt selvsagt også romanifolk/tatere.

Visste du at..?

Noen foretrekker navnet tatere, andre foretrekker romani. Andre brukte betegnelser er reisende og vandriar.

Det antas at norske romanifolk/tatere stammer fra den første gruppen rom/sigøynere som dukket opp i Norge. Dette er en annen etnisk gruppe enn norske rom/sigøynere i dag. Sistnevnte gruppe har hatt tilhold i Norge siden 1800-tallet og har en annen kultur og språk enn norske romanifolk/tatere.

I 1951 ble det forbudt for omstreifere å bruke hest. Loven ble fremstilt som et dyreverntiltak, men i alle fall da den ble foreslått i 1935 hadde den helt klart et formål om å gjøre romanifolk/tatere bofaste. Hesten ble byttet ut med håndkjerre, sykler og siden med bil. Utover på 1960-tallet ble campingvognen mer og mer synlig. Selv om loven ble vedtatt for å gjøre romanifolk/tatere bofaste, var det likevel ikke så enkelt. Det var nemlig ingen som ville ha romanifolk/tatere som naboer på 50- og 60-tallet.

Drøftings-oppgaver

Hvorfor foretrekker noen navnet "tatere", mens andre foretrekker "romanifolk"?

Visste du at..?

I 1845 ble det foretatt en folketelling over de reisende. På bakgrunn av dette utarbeidet Justisdepartementet i 1846 en fortegnelse over de personene som var navngitt, den såkalte «Fantefortegnelsen». Den omfattet 700 personer og inneholdt korte opplysninger om hver enkelt. Dette var nyttig for lensmenn og embetsmenn, og gjorde at de reisende nå lett kunne spores opp.

Selv om tatere/romanifolk ikke ble bofaste i Norge før på 50- og 60-tallet finnes det stedsnavn knyttet til vanlige oppholdssteder. Noen eksempler på dette er «Fantholmen» ved Kristiansand, «Fantehølet» på Bjørkøya i Langesundsfjorden og «Fantodden» ved Kragerø.

Politikken overfor romanifolket/taterne fra siste halvdel av 1880-tallet og utover 1900-tallet omhandler bl.a. tvangssteriliseringer, lobotomeringer, tvangsplasseringer av barn i fosterhjem og kriminalisering av levemåten. Denne politikken hadde som sitt klare mål at folket skulle tilpasse seg storsamfunnet og gi opp sin reisende livsform. Det er dokumentert at minst 125 nordmenn av reisende slekt ble sterilisert etter steriliseringsloven av 1934. Dette pågikk fram til 1977. Romanifolk/tatere ble sterilisert uten hjemmel i denne loven. Til sammen har minst 1500 barn blitt fjernet fra foreldrene sine.

Drøftings-oppgaver

Hvorfor var det så viktig for myndighetene å gjøre reisende folk bofaste?

Rsz 114138545084 C4371Dc3Ac O

Visste du at...?

"Skammens stein" markerer en anonym fellesgrav for døde fra Gaustad sykehus, gravlagt på Ris kirkegård. Det har lenge vært antatt at mange av de gravlagte er tatere/romani/reisende, ofre for lobotomering og tvangssterilisering.

7. mai hvert år markeres overgrepene mot taterne/romanifolket i en seremoni ved "Skammens stein".

Politikken som har blitt ført fra norske myndigheters side har i tillegg vært med på å undergrave kulturen og har ført til at mange den dag i dag er redde for å stå fram med sin identitet. Det er også uenighet om hvilket navn som skal brukes. I tillegg til andre uenigheter har dette ført til at det i dag er to store romanifolk/tater-organisasjoner i Norge. Taternes Landsforening (TL) ble stiftet i 1995, mens Landsorganisasjonen for Romanifolket (LOR) ble stiftet i 2000.

Drøftings-oppgaver

Hva symboliserer "Skammens stein"? Hvorfor er det nødvendig med et sånt symbol?

Les mer

aldrimer22juli.no: Urfolk i NorgeNasjonale minoriteter i NorgeNorske romHolocaustElias Akselsen

Utdanningsdirektoratets hefte om nasjonale minoriteter: http://www.udir.no/globalasset...

Store norske leksikon: https://snl.no/romanifolk

Allkunne, om språket norsk romani: http://www.allkunne.no/framside/sprak/sprak-i-verda/norsk-romani/7/978/

Glomdalsmuseet, Latjo drom; romanifolkets/taternes kultur og historie: http://old.glomdalsmuseet.no/html/romani/latjo-drom/


Bilder: 

  • Feiring av romanifolk/tateres kultur og musikk i Glomdalen. Kilde: Latjo drom/Glomdalsmuseet. 
  • Minnemarkering ved "Skammens stein" på Ris i Oslo. Prest Stig Utnen legger ned blomster. Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartement/Flickr 

 


Norge og nasjonal arv

Når dukket romanifolk/tatere opp i Norge?

Riktig!

Helt riktig!

Det stemmer. Romanifolk/tatere er dokumentert i Norge siden begynnelsen av 1500-tallet, mest sannsynlig kom de første i 1511. De ble godt mottatt til å begynne med, men dette endret seg med reformasjonen i 1536.

Riktig!

Ikke helt riktig..

Det er nok ikke helt riktig. Les gjerne mer om romanifolk/tatere.

Riktig!

Supert!

Du klarte av spørsmål

Ditt resultat har blitt sendt!

Tilbake til temaet