flip it

Kvener/norskfinner

Nasjonale minoriteter i Norge er jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, romani/tatere og romer/sigøynere. Av disse utgjør kvener/norskfinner og romani/tatere de to største gruppene.

Begrepet «kven» omfatter alle som har finsk språk- og kulturbakgrunn (og deres etterkommere) som kom til Nord-Norge før 1945. Definisjonen baseres på selvidentifikasjon, altså hvordan kvener selv definerer seg. Ordet er anerkjent som offisielt begrep om folkegruppen, men det er mange kvener som foretrekker å bli kalt norskfinner eller finner, derfor bruker vi begge begrepene her.

Kvensk Institutt

Visste du at...?

Den kvenske betegnelsen på Norge er Ruija.

16. mars er Kvenfolkets dag. Dagen markerer den første organiseringen av kvenene som gruppe da det første lokallaget Ruijan Kveenit – Pyssyjokilaiset/Norges Kvener – Børselv ble etablert i 1984.

26. april er kvensk språkdag. Dagen markerer den dagen kvensk ble anerkjent som minoritetsspråk i Norge.

Den kvenske befolkninga fra Nord-Sverige og Nord-Finland vandret inn til Nord-Norge gjennom flere hundre år. Flest kom på 17- og 1800 tallet. De første nedtegnelsene om kvener stammer fra Ottar fra Hålogaland på 800-tallet. I Norge finnes det skriftlig belegg for bosatte kvener fra skattelistene fra 1520.

Man snakker ofte om to «bølger» av kvensk innvandring til Norge. Den første kom på 1700-tallet og dreide seg vesentlig om nybyggere. Den andre kom på 1800-tallet, og bestod i stor grad av arbeidsinnvandrere som kom på grunn av gode muligheter for jobb innen gruvedrift og fiske.

1228  Finmarken Fiskekvaener  No Nb Digifoto 20160111 00031 Bldsa Al1228

Visste du at...?

Begrepet «kven» omfatter alle som har finsk språk- og kulturbakgrunn (og deres etterkommere) som kom til Nord-Norge før 1945.

Ordet kven er anerkjent som offisielt begrep om folkegruppen, men det er mange kvener som foretrekker å bli kalt norskfinner eller finner, derfor bruker vi begge begrepene her.

På 1500 og 1600-tallet var de nordlige områdene tynt befolket. Ettersom nasjonalstatene som var i ferd med å dannes ikke hadde krav på områder som ikke var befolket, ble det et kappløp om å befolke disse områdene. De dansk-norske myndighetene lokket med lettere tilgang på jord og annen hjelp hvis de finske og svenske innvandrerne ble gode dansk-norske undersåtter. Først i 1751 ble statsgrensa mellom Norge og Sverige trukket så langt nord som Varanger, mens grensa videre østover ikke ble trukket før i 1826.

View From Barras Kvener

Visste du at...?

Etter andre verdenskrig har vi ikke registrert befolkningsgrupper i Norge, fordi vi så hvordan sånne registre kan misbrukes.

Et forsiktig anslag fra Utdanningsdirektoratet er at det bor et sted mellom 10.000 og 15.000 kvener i Norge. En artikkel fra Universitetet i Oslo antyder at det kan være så mange som mellom 50.000 og 60.000 som er kvener eller etterkommere etter kvener i Norge.

Kvenene bosatte seg i gode landbruksområder og kombinerte jordbruket med fjordfiske og laksefiske. Ved folketellingen i 1875 utgjorde kvenene 8% av innbyggerne i det som siden ble Troms fylke, og i Finnmark utgjorde kvenene hele 25% av befolkningen. I dag er det ikke like mange som regner seg selv som kvener. Moderne kvener er for det meste norskspråklige nordmenn som kjenner sitt opphav. De fleste kvener har både samiske og andre ikke-kvenske slektninger. Å kalle kvener en minoritet stemmer på nasjonal basis, men ikke alltid lokalt. Enkelte steder, spesielt i Finnmark, utgjør kvener majoriteten. Det samme gjør samer andre steder i landsdelen.

Kvenkart

Visste du at...?

Fornorskingspolitikken førte til kraftig tilbakegang for kvensk språk. Politikken skyldtes blant annet en nasjonalistisk bølge over landet, iblandet direkte rasistiske undertoner. Blant annet ble det forbudt å bruke kvensk/finsk i skole og kirke.

I 1902 kom jordsalgsloven som hadde en bestemmelse om at jord bare kunne kjøpes av norsktalende. Dette rammet både samer og kvener.

Samisk, kvensk, romanes og romani er definert som minoritetsspråk i Norge, og dermed beskyttet av Minoritetsspråkpakten.

I Norge begynte Minoritetsspråkpakten å gjelde i 1998.

På tidlig 1800-tall var den offisielle minoritetspolitikken i Norge en integrasjonspolitikk hvor integreringen også skjedde på minoritetens premisser. Med nasjonalismens fremvekst endret dette seg til en assimilasjonspolitikk, det vil si integrasjon på storsamfunnets premisser.

Kvensk språk brukes av rundt 2000 mennesker i Norge. Språket regnes som utrydningstruet av Europarådet. Fornorskingspolitikken som ble satt i gang mot samer og kvener på 1850-tallet gjorde at språkene nærmest døde ut.

I følge minoritetsspråkpakten er vern om de historiske regions- eller minoritetsspråkene i Europa med på å holde oppe og utvikle kulturell rikdom og tradisjoner i Europa.

Les mer

aldrimer22juli.no: Nasjonale minoriteter i Norge, Urfolk i Norge, Norske romanifolk/tatere, Norske rom

Kvensk institutt (nasjonalt senter for kvensk språk og kultur): http://www.kvenskinstitutt.no/kvener/

Halti kvenkultursenter IKS: http://kvenkultur.no/

Nrk: https://www.nrk.no/kvensk/hvem-er-kvenene_-1.13788312

Film fra Tromsø museum: https://www.facebook.com/tromsomuseum/videos/10156987169954498/

Store norske leksikon: https://snl.no/kvener

Bilder:

Forsidebilde: Felles flagg for kvenfolket. Hentet fra Norske kveners forbund.

Kvensk institutt (Kainun Instituttikvensk), nasjonalt senter for kvensk språk og kultur i Børselv i Porsanger. Foto: Jaro Holland, 2009

Wikimedia Commons. Foto: Axel Theodor Lindahl, Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling Finnmark

Wikimedia Commons. Foto: Ville Miettinen, View of Barras, Finnmark

Kart fra Wikimedia Commons.

Sist oppdatert: 06/02/2024 09:49