Visste du at...?

I 1970 var det 50 000 innvandrere i Norge, mindre enn 20% var fra Afrika, Asia og Latin-Amerika.

i 2019 var det 765 100 innvandrere i Norge, rundt 48% var fra land utenfor Europa.

Etter stoppen av arbeidsinnvandring i 1975, kom det familie til tidligere arbeidsinnvandrere, og flyktninger fra mange land. Først kom det noen fra Chile og Vietnam, seinere fra Sri Lanka, Iran, Irak og fra krigene på Balkan.

Innvandrere kan blant annet defineres og deles inn i grupper som overføringsflyktninger, flyktninger, migranter, arbeidsinnvandrere og asylsøkere. Utover høsten 2015 ble det stadig vanligere å omtale dem som krysser Middelhavet som «flyktninger og migranter», og på den måte kanskje antyde et skille mellom «verdig trengende» og «lykkejegere».

Visste du at...?

I Norge bodde det 790 497 innvandrere i mars 2020. De kom fra 221 land og selvstyrte regioner. Dette er 14,7 prosent av folketallet i Norge. Dessuten var det 188 757 født i Norge av innvandrere. Dette er 3,5 prosent av alle i Norge. Til sammen er 18,2 prosent av befolkningen i Norge enten innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre.

Antall asylsøkere til Norge toppet seg i november 2015, med 2500 i løpet av en uke. Deretter har antallet sunket drastisk.

Visste du at...?

I Norge bodde det 238 281 flyktninger ved mars 2020. Noen har giftet seg eller fått familiegjenforening.

De som kommer som arbeidsinnvandrere flytter oftere ut igjen enn flyktninger og de som kommer av familiegrunner.

Av dem som kom til Norge for ti år siden, bor 95 prosent av flyktningene her fortsatt, 80 prosent av familieinnvandrerne og knapt 60 prosent av arbeidsinnvandrerne.

Visste du at...?

Ca. hver tredje innbygger i Oslo er enten innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre.

I utkantkommuner er andelen innvandrere langt lavere enn i sentrale strøk.

Til sammen er 18,2% (mars 2020) av befolkningen i Norge enten innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre.

Visste du at...?

Foreldrenes utdanning er viktig for barnas skoleprestasjoner, og tar vi hensyn til forskjeller i foreldrenes utdanning, blir mye at forskjellene i skoleprestasjoner mellom minoritet og majoritet borte.

På universitets- og høyskolenivå er andelen som studerer mye høyere blant jentene en blant guttene, men begge grupper deltar i høyere utdanning klart oftere enn dem uten innvandrerbakgrunn.

Blant de født i Norge av innvandrerforeldre er andelen med jobb bare litt lavere enn i resten av befolkningen, men også for dem er det noe vanskeligere å få jobb som tilsvarer deres utdanning.