Canadas opprinnelige befolkning kom over land ved Beringstredet for ca 30.000 år siden. I omtrent 30.000 år levde forfedrene til First Nations og inuittene spredt utover landet, uten nevneverdig innblanding fra andre befolkningsgrupper. De norske vikingene som inntok vinland rundt år 1000 førte ikke til noen fast bosetting. Heller ikke koloniseringsforsøk på vegne av engelskmennene på sutten av 1400-tallet førte til noen fast bosetting. Da Canada ble kolonisert skjedde det først i 1604 ved anleggelsen av en permanent fransk bosetting, og i 1608 ble Québeq anlagt som hovedstøttepunkt. Bortsett fra urbefolkningen utgjorde engelskmennene den største trusselen for den franske kolonien, og fram til 1763 var det mer eller mindre konstant krigføring mellom den franske og den engelske kolonien. Det avgjørende slaget var den fransk-indianske krigen som varte fra 1755 til 1763, som førte til at Frankrike avsto hele det Nord-Amerikanske kontinentet til England.

Canada forble en britisk koloni fram til 1867. Amerikanerne invaderte Canada under uavhengighetskrigen i håp om en forbundsfelle. I tillegg flyktet 40.000 lojalister (lojale til britene) til Canada fra amerikanerne. Denne befolkningsøkningen førte til at Canada ble delt i to, Nedre Canada som var fransk og katolsk, og Øvre Canada som ble britisk og protestantisk. Etter 1867 ble Canada en britisk dominion (en selvstyrt del av det britiske imperiet), og i 1947 besluttet den britiske regjering at dominionene heretter skulle kalles Members of the Commonwealth (medlemmer av det britiske samveldet). Canada har med andre ord fortsatt det britiske kongehuset som overhode, men er selvstyrt med egen valgt regjering.

I løpet av tiden som britisk koloni og dominion gjorde fransk-indianerne i Canada opprør flere ganger. Disse opprørene ble raskt slått ned. På begynnelsen av 1900-tallet var store deler av urbefolkningen tvunget til å bo i reservater også i Canada på grunn av den økte innvandringen fra Europa. Deler av inuitbefolkningen hadde levd isolert fra resten av Canada fram til rundt andre verdenskrig. Fra 1970-tallet har spørsmål om fransk-kanadisk løsrivelse vært aktuelt ved flere anledninger. Dette har blitt avverget blant annet fordi den relativt sterke urbefolkningen har vært mot separasjon. I 1991 fikk "First Nations" som ønsket spesialavtaler på lik linje med fransk-kanadierne løfte om selvstyre. Også inuittene har forhandlet om selvstyre med myndighetene, noe som ble vedtatt gjennom en folkeavstemming i 1992. I 2003 fikk også urbefolkningen i Thlico-området lengst nordvest i landet, tidl. Dogrib, utvidet selvstyre. Dette innebærer økt råderett over naturressursene og større ansvar for blant annet helse og utdannelse.

«People of the first nations» dekker 617 samfunn med indiansk bakgrunn. Disse samfunnene representerer minst 50 ulike stammer eller kulturer, og minst 50 ulike språk. Betegnelsen skiller ikke mellom de ulike gruppene, men dekker heller ikke andre grupper av urfolk. Det er bare registrerte "indianere" fra helt bestemte grupper som kan kalle seg First Nations. Det betyr at inuitter, mestiser, indianere som ikke er registrert som First Nations og andre urfolk ikke dekkes av denne betegnelsen.

Inuit er urbefolkning av mongolsk opprinnelse som lever på Grønland (Danmark), i Alaska (USA) og Canada. Ordet «inuit» er grønlandsk og betyr «menneskene»; entallsformen er inuk. Dette begrepet brukes i Canada om denne befolkningsgruppen. I Alaska foretrekkes begrepet «eskimo». Totalt bor det over 155.000 inuitter i disse områdene, nesten 60.000 av dem bor i Canada. Inuktitut er talespråket som brukes av mange inuitter. Som skriftspråk kan inuktitut enten uttrykkes med egne tegn (syllabics), eller med anglifiserte romanske bokstaver som uttrykker hvordan engelskmennene oppfattet det som ble sagt.

«Métis» (mestis på norsk) er urbefolkning med blandet opphav. Den kanadiske betegnelsen gjelder etterkommere av First Nations og befolkning av europeisk herkomst, først og fremst franske. Mer enn 400.000 kanadiere regner seg selv som métiser.

Les mer

aldrimer22juli.no: Urfolk, Urfolk i engelskspråklige land, Urfolk i USA, Urfolk i Sør-Amerika

Store norske leksikon: https://snl.no/urbefolkning og https://snl.no/Canadas_historie og https://snl.no/den_amerikanske_urbefolkningen

Canadiske myndigheter: https://www.aadnc-aandc.gc.ca/eng/1100100013785/1304467449155, http://www.myrobust.com/websit...

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Amerikanske_urfolk_og_stammefolk og https://no.wikipedia.org/wiki/Inuitter_i_Canada

Bilder: 

• Aboriginsk leder ved den årlige canadiske aboriginerfestivalen i 2006. Foto: Bahman/Wikimedia
• Graffiti av canadisk-aboriginske skrifttegn. Foto: Nissy-KITAQ 2007 

Sist oppdatert: 21/06/2018 13:45