Nasjonale minoriteter i Norge

De nasjonale minoritetene i Norge har blitt diskriminert av staten i flere hundre år. Statusen som nasjonal minoritet kan ses på som en delvis oppreisning for tidligere statlig diskriminering.

Beskyttelse mot diskriminering

Nasjonale minoriteter blir beskyttet mot diskriminering og usaklig forskjellsbehandling av norsk lov. Dette gir ikke minoritetsgruppene full likestilling. Nasjonale minoriteter har derfor spesielle rettigheter som skal hindre diskriminering og bidra til likestilling.

Usikre tall

Det finnes ingen offisiell statistikk knyttet mot etnisitet i Norge. Det skyldes i hovedsak at man etter andre verdenskrig ikke ville inndele mennesker i etniske grupper. Derfor har vi lite kunnskap om for eksempel antall norske statsborgere som er urfolk eller nasjonale minoriteter. Tallene vil derfor være usikre.

Jøder

Den jødiske befolkningen i Norge har aldri vært spesielt stor. Dette skyldes nok at norsk lov alltid har vært streng mot jøder. §2 i Grunnloven var helt fram til 9. mai 2014 at "Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget". I løpet av Andre verdenskrig ble halvparten av den norske jødiske befolkningen drept. Bare 34 av over 700 overlevde konsentrasjonsleirene. Nesten alle som overlevde hadde flyktet til Sverige. Mange av dem kom aldri tilbake til Norge.

Kvener/norskfinner i Norge

Kvenene/norskfinnene var populære hos norske myndigheter på 1700-tallet fordi de befolket de øde områdene i nord. I løpet av 1800-tallet endret denne innstillingen seg fordi styresmaktene ble mer nasjonalistiske. Kvener/norskfinner ble utsatt for en fornorskningspolitikk som førte til at kulturen nærmest ble glemt. De siste tiårene har det igjen blitt interesse for kulturen og språket.

Identitet og språk

Blant kvenene/norskfinnene finnes det ulike meninger om identitet og språk, blant annet om kvensk eller finsk er det felles språket. Uansett er det ikke mange som har kvensk som morsmål i Norge.

Skogfinner i Norge

Tidligere ble skogfinnene regnet som en sørnorsk variant av kvenene. Fra 1990-tallet regnes denne gruppen som en egen folkegruppe og nasjonal minoritet. Skogfinnene bosatte seg i skogrike områder som var ubebodde av nordmenn. Tidligere bodde etterkommere etter skogfinnene først og fremst i Finnskogen, men på grunn av fraflytting bor det i dag skogfinner over det meste av Østlandsområdet.

Romanifolk/tatere i Norge

Også blant romanifolk/tatere er det ulike meninger om identitet, noe som gjør at både romanifolk og tatere brukes som navn. Folkegruppa ble først godt mottatt da de kom til Norge, men med reformasjonen i 1536 endret dette seg fordi de som reisende var vanskelige å skattlegge. Romanifolk/tatere ble dermed lyst fredløse noen år senere. Fredløs betyr at man ikke har lov til å være noe sted. Såkalte omstreifere skulle fanges og drepes. Overgrepene varte delvis helt til 1977 da tatere fortsatt ble nektet dåp, vigsel og begravelse av den norske kirka.

Romani (språk)

Fornorskningspolitikken førte til at mange mistet språket sitt. Romani har tradisjonelt vært et muntlig språk, men noen jobber med å systematisere og tilpasse språket til skrift.

Rom i Norge

Den nasjonale minoriteten rom er romfamilier med langvarig tilknytning til Norge. Tilreisende romer betegnes ofte romfolk. Språket (Romanés) er stedfestet til India, og vi regner med at opprinnelsen til romene er utvandring fra Asia for 1000-1500 år siden. Norske romer er etterkommere etter utvandrere fra Romania på 1800-tallet.

Les mer

aldrimer22juli.no: Urfolk i Norge, Norske rom, Norske romanifolk/tatere, Kvener/norskfinner, Diskriminering, Elias Akselsen

Store norske leksikon: https://snl.no/kvener og https://snl.no/J%C3%B8denes_hi... og https://snl.no/rom/etnisk_grup... og https://snl.no/romanifolk og https://snl.no/skogfinner

Kainun institutti – Kvensk institutt (nasjonalt senter for kvensk språk og kultur): http://www.kvenskinstitutt.no/...

Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto: http://kvener.no/historie/

Det mosaiske trossamfunn: http://www.dmt.oslo.no/no/jode...

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret): http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/livssyn/minoriteter/norske-rom/norske-rom-

Forskning.no: http://forskning.no/etnisitet/2010/09/vet-lite-om-romfolk

Landsorganisasjonen for romanifolket: http://lor.no/

Glomdalsmuseet: http://old.glomdalsmuseet.no/h...

Romanifolkets forening: http://www.romani.no/

Skogfinske interesser i Norge: http://skogfinner.no/

Interkulturelt museum: http://www.oslomuseum.no/inter...

Regjeringen: https://www.regjeringen.no/no/...

Kulturrådet: http://www.kulturradet.no/docu...

Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/laring-og-t... og http://www.udir.no/globalasset...

Bilder:

• Rombarn. 2011. Foto: Vivan Brattsti Sørensen
• Ungdom på Agenda X/Antirasistisk Senter. 2008. Foto: Janne Hoem
• Den jødiske synagogen i Oslo. 2007. Foto: Gregorz Wysocki
• Jussi Oinonen. Finnskogen i Hedmark ca 1957. Foto: Gunnar Vold/Digitalt museum
• Dugnad på "Fantodden". 2004. Foto: Landsorganisasjonen for Romanifolket.

På flukt i nærområdene

De aller fleste flyktninger blir værende i nærheten av der de kommer fra, enten i andre deler av hjemlandet eller i et naboland. I Libanon og Jordan er omtrent en tredjedel av innbyggerne flyktninger, de fleste fra Palestina og Syria. I Palestina er nesten halvparten av innbyggerne flyktninger. Andre land med mange flyktninger er Pakistan, Tyrkia og Iran. Veldig få kommer til Europa.

De siste årene har vi snakket mye om alle flyktningene som dør når de prøver å reise til Europa for å søke asyl her. Mennesker på flukt kan ofte ikke reise hit på en trygg måte, og drar ofte på en farlig reise i dårlige og overfylte båter. Når mange velger noe så farlig, er det fordi det er den eneste måten de kan overleve og få et bedre liv på.

Eritrea og Syria

De siste årene er de fleste flyktningene som kommer til Norge fra Ukraina, Eritrea og Syria. Grunnen til at mange flykter fra Ukraina er at Russland har gått til angrepskrig mot landet. Grunnen til at mange flykter fra Eritrea er at landet er et av de mest undertrykkende diktaturene i verden. Grunnen til at mange flykter fra Syria, er en grusom borgerkrig i landet i flere år.

I tillegg tar Norge imot noen overføringsflyktninger, som stort sett kommer til Norge fra flyktningleirer drevet av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Stortinget og regjeringen bestemmer hvor mange overføringsflyktninger vi tar imot hvert år. Det er vanligvis mellom 1200 og 1500 flyktninger.

Asylsøkere

Asylsøkere er personer som søker om oppholdstillatelse i Norge fordi de mener at de er i fare i hjemlandet. Norge er blant annet tilsluttet FNs flyktningkonvensjon, som gir mennesker på flukt krav på beskyttelse hvis de kan være i fare hvis de reiser til hjemlandet.

Søknaden om asyl behandles av Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE), som avgjør om asylsøkerne får bli i Norge, eller om de må reise tilbake. Hvor mange av dem som søker om asyl og som faktisk får oppholdstillatelse, har variert veldig, fra 20 prosent til 70 prosent forskjellige år.

Les mer

aldrimer22juli.no:Innvandrere og integrering, Migrasjon, Menneskerettskonvensjonen, Diskriminering, Høyreekstremisme i Norge i dag, Fridtjof Nansen

Forente nasjoner (FN): http://www.fn.no/Tema/Flyktnin...

Leger uten grenser: https://legerutengrenser.no/fl...

forskning.no: https://forskning.no/innvandri...

Store norske leksikon: https://snl.no/asyls%C3%B8ker og https://snl.no/flyktninger

Utlendingsdirektoratet (UDI): https://www.udi.no/ord-og-begr... og https://www.udi.no/statistikk-og...

Statistisk sentralbyrå (SSB): https://www.ssb.no/befolkning/... og https://www.ssb.no/befolkning/...

Bilder:

• Flyktninger i Hellas. 2015. Foto: Vivian Brattsti Sørensen
• Trandum utlendingsinternat. 2015. Foto: Vivian Brattsti Sørensen

Innvandring til Norge

Innvandring er ikke noe nytt i Norge. De siste tusen årene har det kommet spesialister som Norge var avhengig av (håndverkere, prester, handelsfolk, byråkrater osv.). Rundt 1900 kom mange industri- og anleggsarbeidere fra Sverige. På den tida hadde Norge stor utvandring. Mellom 1865 og 1930 var utvandringen fra Norge større enn fra alle europeiske land unntatt Irland.

I 1970 var det 50 000 innvandrere i Norge, bare 10 000 av dem var fra Øst-Europa eller Afrika, Asia og Latin-Amerika. Etter det har antall innvandrere vokst raskt, først med arbeidsinnvandrere fra Pakistan, India, Tyrkia, Marokko og Jugoslavia.

De fleste flyktningene som fikk innvilget asyl i (lov til å komme til) Norge i 2019 kom fra Tyrkia, Syria, Eritrea og Afghanistan. Etter 2006 har det kommet flere innvandrere, de fleste fra Europa.

For alle som er innvandret til Norge etter 1989 vet vi hvorfor de har flyttet hit. Det gjelder ikke nordiske statsborgere. Arbeid har vært den viktigste grunnen hvert år fra 2006. Før det var det familie som var den vanligste grunnen til at folk flyttet til Norge.

Det er innvandrere i alle landets kommuner. Hver tredje i Oslo er enten innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre. I noen bydeler i Oslo Øst er det over halvparten som har innvandrerbakgrunn. Det er flest innvandrere nær Oslofjorden. Noen kommuner på landet har mange arbeidsinnvandrere. Disse kommunene er spredt over hele landet.

Integrering

Integrering handler om hvor godt samfunnet tar imot innvandrere. Det viktigste er kanskje hvor mange som utdanner seg. Innvandrere har levd i et annet land, og norskkunnskapene kan være dårlige. Innvandreres barn som er født i Norge har levd hele sitt liv i Norge, og de fleste kan språket omtrent like godt som andre.

Norge er blant de land i verden hvor flest har jobb. Det er flere innvandrere som er arbeidsledige enn resten av folket i Norge. Spesielt mange flyktninger og innvandrere fra Afrika og Asia har ikke jobb.

Les mer

aldrimer22juli.no: Asylsøkere og flyktninger, Nasjonale minoriteter i Norge, Urfolk, Innflytting og utflytting

Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/ (Fakta om innvandring, Personer med flyktningbakgrunn, SSB analyse: 2020, Personer 16-39 år med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning, 2018)

Store norske leksikon: Innvandring, Integrering og Utvandring

Utlendingsdirektoratet: Asylvedtak etter statsborgerskap og utfall (2019)

Bilder:

Temabilde fra Agenda X-revyen 2008, foto: Agenda X

Alle grafer fra Statistisk sentralbyrå sine sider.

Samene var fra tidlig av bosatt i det som etterhvert ble Norge, Sverige, Finland og Russland. De fleste bor nå i Norge. De som bor i Norge er spredt over hele landet, men flest bor nord for Saltfjellet og i de største byene. Det historiske bosettingsområdet heter på nordsamisk Sápmi (Sameland), på sørsamisk Saepmie og på lulesamisk Sábme. Området har også tidligere blitt kalt Lappland. Dette området har ingen helt klare grenser, men strekker seg i Norge i alle fall utover de tre nordligste fylkene (Nordland, Troms og Finnmark), men også Trøndelag og områdene sør for Trondheim har blitt regnet med. Kolahalvøya i Russland, Norrland i Sverige og Lappland i Finland regnes også som innenfor Sápmi.

Jakt, fiske og reinsdyrhold er viktig i samisk tradisjon. Når resten av verden har blitt mer interessert i økologi og naturvern har de også blitt mer interessert i urfolkenes tilknytning til naturen. Mange ser på urfolkene for å søke kunnskap om økologisk tilpasning. Tidligere ble urfolk sett på som primitive, men ikke nå lenger. For noen tiår siden var det mange som valgte å skjule sin samiske identitet. I moderne tid har det blitt vanligere blant unge med samisk bakgrunn å være stolt av bakgrunnen sin.

Sametinget ble opprettet i 1987 og ble åpnet i 1989. Det første valget til Sametinget ble avholdt i 1989. Siden har valg blitt avholdt hvert fjerde år samtidig med Stortingsvalget. Sametinget jobber med alt som angår den samiske befolkningen. I tillegg forvalter Sametinget områder de er pålagt av staten, og gir råd til staten i samiske saker. Sametingets myndighet er regulert av Sameloven. Hovedkontoret ligger i Karasjok (Kárášjohka) i Finnmark, men Sametinget har kontorer flere steder. For å kunne avgi stemme til Sametinget må man være registrert i Samemanntallet. Ved valget i 2019 var 18 103 mennesker registrert i manntallet.

Fokus på urfolk i FN har nok gjort sitt til at urfolks rettigheter på mange områder har blitt bedre, blant annet ved opprettelsen av for eksempel Sametinget. Men selv om fokuset på urfolk har blitt større og noen har opplevd forbedringer, er det fortsatt langt igjen. På grunn av den tidligere fornorskningspolitikken overfor samene har for eksempel de samiske språkene i mange områder nesten forsvunnet. De fleste samer er mer fortrolige med det nasjonale språket i den staten de bor i (som norsk språk i Norge), og dermed er det færre som bruker de samiske språkene. Selv om bevisstheten rundt samisk identitet har økt i senere tid er det fare for at enkelte sider ved samisk kultur er i ferd med å forsvinne.

Les mer

aldrimer22juli.no: Urfolk, Nasjonale minoriteter i Norge, Finnes rasisme og etnisk diskriminering i Norge i dag?, Diskriminering, Undertrykking av samer i norsk historie

Regjeringen: https://www.regjeringen.no/nb/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/midtspalte/hvem-er-urfolk/id451320/

Store norske leksikon: https://snl.no/urbefolkning og https://snl.no/samer og https://snl.no/Sametinget

Forente Nasjoner (FN): http://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Fordypning/Urfolks-rettigheter og http://undesadspd.org/IndigenousPeoples.aspx

Statistisk sentralbyrå (SSB): http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/samisk/hvert-2-aar/2014-02-06

Samisk myteknuser (samarbeid mellom Antirasistisk senter/Nállevealaheamivuostásaš guovddáš og Jurddabeassi): http://samiskmyteknuser.no/

Galdu (kompetansesenter for urfolks rettigheter): http://www.galdu.no/

Bilder:

Standard samisk flagg. Fargene rødt, gult, blått og grønt er vanlige i tradisjonelle samiske klær. Sirkelen symboliserer sola (rød halvdel) og månen (blå halvdel).

Sametingsbygget i Karasjokk (Kárášjohka), et signalbygg designa av arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby. Jaro Hollan, Sametinget. fri

I siste halvdel av 1800-tallet førte store forandringer i Romania til stor fattigdom og mange slaver ble frigitt. Mange romer emigrerte (flyttet) til resten av Europa, også til Norge. Norske romer er etterkommere etter det som ofte kalles Den andre vandringen. Til å begynne med fikk romene som var i Norge være i fred. På begynnelsen av 1900-tallet forandret dette seg. Mange ville at grensene skulle stenges, og at romene skulle utvises.

Norske myndigheter mente at romer ikke hørte til i Norge. Derfor ble ikke romene utsatt for så mange overgrep som for eksempel romani. Myndighetene trodde at romene ville dra fra Norge hvis det ble vanskelig nok å bli. På 1920-tallet ble loven forandret sånn at «sigøinere og andre utenlandske omstreifere» ikke hadde lov til å komme inn i Norge. Norske pass ble ugyldige. I 1930 hadde det blitt så vanskelig for romer i Norge at mange flyttet til Frankrike, Belgia og Tyskland. For mange ble dette skjebnesvangert. I 1934 ble norske romer som prøvde å flykte fra Tyskland til Norge avvist av norske myndigheter. De fleste ble senere drept i konsentrasjonsleirene. Romer som overlevde konsentrasjonsleirene og fortalte om overgrep de hadde blitt utsatt for ble ikke trodd.

I løpet av 1950-tallet søkte overlevende fra konsentrasjonsleirene under krigen om å få lov til å komme inn i Norge. Selv om mange var født i Norge ble søknadene avvist. Mange i Norge syntes dette var feil og protesterte, og til slutt fikk de fleste komme tilbake. I 1956 ble det lov for romer å komme inn i Norge igjen.

I løpet av 1960- og 70-tallet kom det egne ordninger til romene i Norge, særlig i Oslo. Det kom barnehager, fritidsklubber og skoleklasser for romer. Mange fikk egne boliger for at rombefolkningen skulle slutte å reise. I 1991 ble det slutt på ordningene fordi de gjorde at mange fikk fordommer mot romer. Etterpå mente mange at vanlige tilbud virker dårlig for romer, og at myndighetene ikke kan nok om de av oss som er romer. På grunn av dette ble tilliten mellom romer og myndigheter mye dårligere da ordningene forsvant.

​ Les mer

aldrimer22juli.no: Tilreisende rom,Europas rombefolkning, Diskriminering

Hefte fra Utdanningsdirektoratet: Hefte om norske minoriteter

Store norske leksikon: https://snl.no/rom/etnisk_gruppe

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter: http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/livssyn/minoriteter/norske-rom/norske-rom-

Nrk-artikkel: http://www.nrk.no/urix/_-slakter-norges-behandling...

Bilder:

• Det internasjonale romflagget. Laget i 1933. Motivet er et vognhjul.
• Konsentrasjonsleir i Auschwitz. Polen 1945. Foto: Stanislaw Mucha/German Federal Archives
• Franz og Marie Josef Czardas blir fratatt barna sine av barnevernsnemnda, assistert av politi. Oslo 1955. Foto: Aage Storløkken

I 1951 ble det forbudt for omstreifere å bruke hest. Hesten ble byttet ut med håndkjerre, sykler og siden med bil. Utover på 1960-tallet ble campingvognen mer og mer synlig. Selv om loven ble vedtatt for å gjøre romanifolk/tatere bofaste, var det likevel ikke så enkelt. Det var nemlig ingen som ville ha romanifolk/tatere som naboer på 50- og 60-tallet.

Politikken overfor romanifolket/taterne fra siste halvdel av 1880-tallet og utover 1900-tallet var diskriminerende overgrep. Denne politikken hadde som sitt mål at folket skulle tilpasse seg resten av samfunnet og slutte å reise omkring. Minst 125 nordmenn av reisende slekt ble sterilisert etter steriliseringsloven av 1934. Å bli sterilisert betyr å bli operert sånn at man ikke kan få barn. Dette pågikk fram til 1977. Romanifolk/tatere ble sterilisert uten hjemmel i denne loven. I tillegg har minst 1500 barn blitt fjernet fra foreldrene sine.

Norske myndigheter behandlet folk sånn at mange den dag i dag er redde for å stå fram med sin identitet som romanifolk/tatere. Det er også uenighet om hvilket navn som skal brukes. Dette har ført til at det i dag er to store romanifolk/tater-organisasjoner i Norge, Taternes Landsforening (TL) og Landsorganisasjonen for Romanifolket (LOR).

Les mer

aldrimer22juli.no:Nasjonale minoriteter i Norge, Diskriminering, Elias Akselsen

Utdanningsdirektoratets hefte om nasjonale minoriteter: http://www.udir.no/globalasset...

Store norske leksikon: https://snl.no/romanifolk

Allkunne, om språket norsk romani: http://www.allkunne.no/framside/sprak/sprak-i-verda/norsk-romani/7/978/

Glomdalsmuseet, Latjo drom; romanifolkets/taternes kultur og historie: http://old.glomdalsmuseet.no/html/romani/latjo-drom/

Bilder:

• Feiring av romanifolk/tateres kultur og musikk i Glomdalen. Kilde: Latjo drom/Glomdalsmuseet.
• Minnemarkering ved "Skammens stein" på Ris i Oslo. Prest Stig Utnen legger ned blomster. Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartement/Flickr