Visste du at...?

På kvensk heter Norge Ruija.

16. mars er Kvenfolkets dag. Da feirer man den første organiseringen av kvenene som gruppe. Det første lokallaget Ruijan Kveenit – Pyssyjokilaiset (Norges Kvener – Børselv) ble dannet i 1984.

26. april er kvensk språkdag. Da feirer man at kvensk ble regnet som minoritetsspråk i Norge.

Visste du at...?

Alle som har finsk språk- og kulturbakgrunn og som kom til Nord-Norge før 1945 regnes som kvener. Det gjør også deres barn og barnebarn osv.

De fleste bruker navnet kven om folkegruppen. Noen kvener vil heller bli kalt norskfinner eller finner.

En minoritet er en ganske liten gruppe i et område. En majoritet er den største gruppa. For eksempel er nordmenn en majoritet i Norge, mens svensker er en minoritet i Norge.

En nasjonal minoritet har ekstra beskyttelse for språket og kulturen sin i et land.

Visste du at...?

Etter andre verdenskrig har vi ikke registrert tilhørighet til befolkningsgrupper i Norge. Det er fordi vi så hvordan sånne registre kan misbrukes.

Mellom 10.000 og 60.000 mennesker er kvener eller etterkommere etter kvener i Norge.

Visste du at...?

Kvensk språk forsvant nesten helt på grunn av det vi kaller fornorskingspolitikken. Blant annet ble det forbudt å bruke kvensk/finsk i skole og kirke.

I 1902 kom jordsalgsloven i Norge. Den loven betydde for eksempel at jord bare kunne kjøpes av norsktalende. Det gikk ut over både samer og kvener som ikke snakket norsk.

Samisk, kvensk, romanes og romani er definert som minoritetsspråk i Norge, og dermed beskyttet av Minoritetsspråkpakten.

I Norge begynte Minoritetsspråkpakten å gjelde i 1998.