Den omfattende diskrimineringen av samene gjennomsyret alle nivåer av samfunnet.
Undertrykking av samer i norsk historie
Samene ble i flere hundre år utsatt for fornorskning.
Fra 1700-tallet misjonerte kirken mot samene i nord. På 1800-tallet var det en nasjonalromantisk bølge over Norge. Det var på grunn av løsrivelsen fra Danmark. I Norge begynte man å dyrke en norsk identitet. Der hadde ikke samisk språk og kultur noe plass. Man delte opp menneskene i ulike raser der samene ble sett på som underlegne. De ble fremstilt som dumme og enkle. Det gjorde at man kunne si at det var bra for dem å bli mer ”norske”, det vil si mer avanserte.
Visste du at...?
Elever som bor i samiske distrikt har rett til opplæring i samisk og opplæring på samisk.
Elever som bor andre steder i landet har rett til undervisning i samisk.
Fra slutten av 1800-tallet ble det ulovlig å undervise i samisk på skoler. Samiske barn ble samlet på internatskoler og fikk bare lov til å snakke norsk. En internatskole er en skole hvor elevene også bor.
Diskrimineringen av samene var overalt. Fra 1888 kunne bare majoritetsnordmenn og -svensker kjøpe jord i Norge. Kravet var at man måtte snakke, lese og skrive norsk språk og ha norsk navn. Mange samer skiftet navn til norske navn og mange samiske familier forsvant derfor fra registrene.
Drøftings-oppgaver
Hvorfor ville myndighetene at samiske barn skulle gå på internatskole?
Visste du at...?
Tallet på elever med samisk som førstespråk i grunnskolen er stabilt i Norge. Det vil si at det er omtrent like mange hvert år.
Antall elever med samisk som andrespråk har gått veldig mye ned de siste årene.
Etter andre verdenskrig begynte man å bli kritisk til den diskrimineringen av samer i Norge. Likevel fortsatte det helt frem til 60-tallet. På 1970-tallet ble samiske rettigheter et stort tema. Spesielt Alta-aksjonen i 1979 mot utbygging av kraftverk i samiske områder ga mye oppmerksomhet til saken.
Drøftings-oppgaver
Hvor synlig syns du samisk kultur er i det norske samfunnet og på ditt hjemsted?
Visste du at...?
For noen få år siden begynte man med skilt med samiske stedsnavn i tillegg til norsk i både Tromsø og Bodø.
Dette førte til mange diskusjoner og mye motstand blant enkelte. Mange av dem blir med jevne mellomrom utsatt for vandalisering og hærverk.
Fornorskningspolitikken gjorde at mange samer selv tok avstand til det samiske. Det var for å kunne ta del i det moderne samfunnet og få de samme rettighetene og økonomiske privilegiene som andre nordmenn. Derfor var det å skape stolthet rundt samiske tradisjoner og kultur viktig i oppgjøret med undertrykkingen fra den norske staten. Mari Boine er en samisk artist som er kjent mange steder i verden for sin musikk. Hun har vært en viktig stemme mot undertrykking av både samer og andre urfolk internasjonalt.
Visste du at...?
Norske samers riksforbund er den største samiske organisasjonen i Norge. De har flertall i sametinget.
Alta-aksjonen fikk miljøvernere fra hele landet til Finnmark for å demonstrere. I 1981 var det 1000 demonstranter som lenket seg fast ved demningen.
I 1989 ble Sametinget åpnet. Dette er et folkevalgt organ for samene i Norge. Det betyr at det er nesten som et Storting. Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge. Det skal også bidra til en likeverdig og rettferdig behandling av det samiske folket. Sametinget skal også arbeide med å legge forholdene til rette for at samene kan beholde og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Les mer
aldrimer22juli.no: Urfolk i Norge
Samisk skolehistorie: http://skuvla.info/skolehist/m...
Store norske leksikon: https://snl.no/samenes_histori...
Ung.no: https://www.ung.no/minoriteter...
Sametinget: https://www.sametinget.no/Om-S...
Bilder:
- Forsidebilde:
- Elever, foreldre og lærere ved skolen på Vuohppečorru. Kilde: Muitalusat ja dáhpáhusat Guovdageainnus 8, s. 15
- Fra Alta-aksjonen i 1979. Kilde: Riksarkivet/Wikimedia
Reinkalvmerking i Gåebrien Sijte ved Riasten i Røros kommune, Sør-Trøndelag. Årlig aktivitet for mange samiske familier. Tatt 29.07.2016
- Første bilde: Aina Haugom Norfjell
- Andre bilde: Ejva-Krihke Jonassen
- Tredje bilde: Leir ved området
Sist oppdatert: 21/08/2017 14:52