Den biologiske rasismen deler mennesker inn i ulike "raser". Dagens vitenskap har forkastet disse teoriene.
Hva er rasisme?
Man snakker ofte om ulike typer rasisme. De fleste er enige om at det er rasisme hvis noen mener at andre mennesker er fysisk underlegne.
Det sies gjerne at den "klassiske" rasismen har fokus på menneskers biologi – på påståtte forskjeller i våre kropper. Den biologiske rasismen hevder gjerne at det finnes ulike "raser", at det er store forskjeller på disse rasene, og at noen av rasene er bedre enn andre. Blant annet de tyske nazistene utviklet en omfattende vitenskap omkring slike teorier. Dagens vitenskap har forkastet disse teoriene som feil.
Visste du at...?
Tidligere mente man at mennesker kunne deles inn i ulike "raser", derav ordet rasisme.
I moderne tid dekker ordet en rettferdiggjøring av negativ forskjellsbehandling av enkeltpersoner eller grupper med utgangspunkt i deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse og bakgrunn.
Det finnes selvsagt biologiske forskjeller mellom ulike mennesker, men det lar seg ikke gjøre å dele mennesker inn i enkle "raser", og heller ikke å rangere ulike menneskegrupper etter biologisk verdi.
Rasisme vs fordommer
Man skiller ofte biologisk rasisme fra kulturelle og religiøse fordommer. Samtidig som det kan være riktig å ha et slikt skille, er det også viktig å vite at ulike fordommer i praksis ofte opptrer sammen. Opp gjennom historien har ulike fordommer ofte vært tett forbundet med hverandre. Afrikanere har eksempelvis blitt framstilt som biologisk underlegne. Samtidig har deres kultur og deres tro blitt framstilt som primitive og underlegne. Slik har fordommer og stereotypier som handler om både biologi, kultur og religion gått hånd i hånd, og utgjort en helhet.
Drøftings-oppgaver
På hvilken måte kan kulturelle og religiøse fordommer også være en form for rasisme?
Visste du at...?
Antisemittisme er fordommer eller hat mot jøder
Islamofobi er redsel for, hat eller fordommer mot religionen islam/muslimer
Både antisemittisme og islamofobi regnes av de fleste som former for rasisme, selv om det i utgangspunktet er religion som står i fokus.
Det er forskjell på religionskritikk og rasisme basert på religion, men for noen kan det være vanskelig å skille.
Antisemittisme
Et annet eksempel er antisemittisme, det vil si fordommer eller hat mot jøder. Når man snakker om antisemittisme, tenker mange på nazistenes syn på jødene som biologisk underlegne. Antisemittismen består imidlertid i stor grad også av kulturelle og religiøse fordommer og stereotypier. Antisemittismen har en svært lang historie i Europa. Gjennom flere hundre år var hatet mot jøder, og den gjentatte forfølgelsen av jøder, begrunnet med religiøse forestillinger. Dette handlet blant annet om at jødene fikk skylden for å ha drept Jesus, eller myter om at jøder hadde bortført kristne barn for å drikke blodet deres. Også nazistenes fiendebilde av jødene handlet mye om andre forhold enn biologiske fordommer, ikke minst et skremmebilde om at jøder var griske, maktsyke og onde, og hadde organisert seg i det skjulte for å styre verden. Nazistiske magasiner og filmer spredde propaganda av denne typen, inkludert tegninger hvor jøder ble framstilt som om de samarbeidet med djevelen.
Drøftings-oppgaver
Hvor går grensen mellom religionskritikk og religionsbasert rasisme?
Visste du at...?
Under jubileumsutstillingen for Grunnloven i 1914 ble det oppført en "landsby" i "fornøielsesavdelingen" som visstnok skulle hensette folk til Afrika. Denne utstillingen ble befolket med afrikanere som visstnok skulle være fra Kongo, men som viste seg å være fra Senegal.
Da Norge skulle feire Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014 ble det oppført en lignende landsby i Frognerparken. I motsetning til forrige gang ble det denne gangen stilt spørsmål ved hensikten med å stille ut en "afrikansk landsby". Kunstnerne bak utstillingen ble anklagd for rasisme, og saken ble heftig debattert. Til tross for kritikken ble "landsbyen" opprettholdt, men uten "innbyggere" denne gangen.
Islamofobi
På 1990-tallet utførte serbiske nasjonalister omfattende etniske rensning mot muslimer i både Bosnia-Hercegovina og Kosovo, med drap, voldtekter og internering i konsentrasjonsleirer av titusener av mennesker i et forsøk på å fordrive dem. Den etniske rensningen var ikke motivert av biologiske fordommer, men av et fiendebilde av muslimer som nasjonalistene hadde dyrket fram.
Drøftings-oppgaver
Hvorfor er det problematisk å for eksempel stille ut en "landsby" med afrikanere?
Visste du at...?
I Norge har vi et lovverk for å beskytte folk mot rasisme, blant annet gjennom straffelovens §185a, den såkalte rasismeparagrafen.
Også Norges forpliktelser gjennom FNs konvensjon for menneskerettigheter er en beskyttelse mot rasisme.
Kritikk vs fordommer
Debatten om hva som er og ikke er "rasisme" er kompleks, og det er ikke behov for at alle er enige om alle definisjonene. Det eneste som er viktig, er at vi alle står sammen om å bekjempe fordommer og stereotypier, uansett om de retter seg mot biologi, kultur eller religion.
Samtidig må det i et demokrati alltid være rom for å kritisere kulturer og religioner. Det foregår mange overgrep i kulturers og religioners navn, og slike overgrep må alltid møtes med motstand. Det er viktig å skille mellom saklig kritikk av reelle problemer som finnes i ulike kulturer og religioner på den ene siden, og rene fordommer, generaliseringer og stereotypier på den andre.
Les mer:
Store norske leksikon: https://snl.no/rasisme
Norsk digital læringsarena (NDLA): http://ndla.no/nb/node/2814
Antirasistisk Senter: http://www.antirasistisk-sente...
Bilder:
- Skilt fra apartheidtiden i Sør-Afrika. "For bruk av hvite personer." Foto: Dewet/Wikimedia
- Antisemittisk graffiti i Klaipeda, Litauen. Foto: Beny Shlevich/Wikimedia 2015
- Fornøielsesavdelingen, Kongolandsbyen. Jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914. Foto: Nasjonalbiblioteket.
- Rekonstruksjon av Kongolandsbyen i 2014. Foto: Bjørn Christian Tørrisen/Wikimedia
Rasisme og diskriminering
Hva er rasisme?
Helt riktig!
Det vil si, noen mener at noen mennesker er bedre enn andre fordi de har "riktig" hudfarge, etnisitet, religion osv.
Ikke helt riktig..
Noen tror kanskje at noen mennesker er bedre enn andre på grunn av musikken man hører på. Noen ganger skyldes det dårlig smak, men dette er nok ikke rasisme.
I Norge opplever også mange minoritetskvinner en såkalt ”dobbel undertrykkelse”.
Kjønn og etnisitet
Når man snakker om rasisme er det ofte etnisitet og hudfarge som er i fokus . Men hvordan spiller kjønn inn i dette maktforholdet?
I 1989 kom borgerrettsadvokaten Kimberlè Crenshaw med begrepet interseksjonalitet. Hun hadde utgangspunktet sitt i svarte kvinners situasjon i USA, som opplevde undertrykking både på grunn av kjønn og etnisitet.
Visste du at...?
I Norge er det en del minoritetskvinner som ikke er i arbeid. I 2014 var bare 60 % av kvinner med innvandrerbakgrunn i jobb, mot 70 % av mennene.
Norske medier og politikere har blitt kritisert for å portrettere minoritetskvinner som passive og undertrykte. Mange artikler handler om bruk av hodeplagg, tvangsekteskap og religion.
Dette holder på å endre seg og mange kvinner med minoritetsbakgrunn ytrer seg i offentligheten som politikere, skribenter og debattanter.
Interseksjonalitet som begrep henger tett sammen med det som i USA kalles ”black feminism”. På 60- og 70-tallet var kampen for likestilling mellom kjønn et hett tema og det var en stor feministisk bølge. På samme tid kjempet borgerrettighetsbevegelsen for å få slutt på rasedelingen i USA mellom svarte og hvite. Innenfor denne bevegelsen kjempet kvinnene både mot rasisme og mot kvinneundertrykking, og opplevde diskriminering og ekskludering både fra hvite feminister og fra menn av alle typer bakgrunner. Interseksjonalitet handler derfor om hvordan de ulike sosiale identitetene man har påvirker ens velstand, posisjon i samfunnet og levekår.
Visste du at...?
Interseksjonalitet blir brukt om alle diskrimineringsgrunnlag, også klasse, seksualitet, funksjonshindring og alder.
Ofte handler interseksjonalitet også om at majoritetsgrupper må være klar over sine egne fordeler og privilegier. For eksempel har mange "hvite" feminister blitt kritisert av minoritetskvinner for å ikke inkludere dem i begrepet "kvinne".
Minoritetskvinner tjener mindre enn majoritetskvinner, både i Norge og i de fleste andre vestlige land. I Norge opplever også mange minoritetskvinner en såkalt ”dobbel undertrykkelse”, både som ikke-etniske norske og som kvinner. Flere av disse kvinnene har omtalt presset ved å tilhøre en såkalt ”minoritet i minoriteten” – å oppleve diskriminering fra storsamfunnet og i egne miljøer. Å ha et ”interseksjonelt perspektiv” betyr at man kan arbeide mot ulike typer av diskriminering samtidig og å ta høyde for at mennesker har flere ulike kategorier som påvirker deres posisjon i samfunnet.
Drøftings-oppgaver
Hva slags utfordringer tror du kvinner med innvandrerbakgrunn møter i Norge?
Visste du at...?
Interseksjonalitet og "black feminism" handler om at undertrykkelse opptrer i mange former, og at det også kan oppstå på tvers av ulike grupper.
Transpersoner og mennesker med funskjonsnedsettelser er også grupper som har satt interseksjonalitet på agendaen. Det interseksjonelle perspektivet handler nettopp om å kunne samarbeide mot diskriminering på tvers av grupper.
I den berømte talen "Ain't I a woman" av Sojourner Truth i 1851, sto den afroamerikanske slaven frem foran en kvinnekonferanse og fortalte om sine erfaringer som svart kvinnelig slave. Mye av dette var langt fra det de hvite kvinnene i salen opplevde eller var opptatt av. Poenget hennes var at virkeligheten til de hvite kvinnene ikke var den samme som hennes, på grunn av økonomisk situasjon og priviliegiene de hadde som frie borgere. Eller som Victoria Steinsland skriver i "Interseksjonalitet 101: "afroamerikanske kvinner rammes av både rasisme og sexisme, og hvordan deres erfaringer ikke finner rom i en anti-rasistisk bevegelse som neglisjerer kjønnsspørsmål, og heller ikke i en feministisk bevegelse som neglisjerer rasisme."
Drøftings-oppgaver
Hva er det som gjør mennesker like og ulike i et samfunn? Hvorfor?
Les mer:
aldrimer22juli.no: Diskriminering
Interseksjonalitet: https://snl.no/interseksjonali...
Interseksjonalitet 101: http://www.underarbeid.com/int...
Mira-senteret om minoritetskvinners vilkår: http://www.kampdager.no/skoleg...
Bilder:
- Forsidebilde: Kvinnelige medlemmer av Black Panther Party på 70-tallet. Kilde: decolonializeallthethings.com
- Angela Davis, aktivist, akademiker og forfatter, opptatt av "black feminism." Myer Horowitz Theatre of the University of Alberta, 28. mars 2006. Foto: Nick Wiebe/Wikimedia
Rasisme og diskriminering
Hvem er Kimbleré Crenshaw?
Helt riktig!
Helt riktig! Hun skrev om det i en artikkel om "Black feminism".
Ikke helt riktig..
Ikke helt riktig. Interseksjonalitet er et litt vanskelig begrep, les mer, diskutèr og spør.
...sannsynligheten for å bli skutt og drept av en politibetjent er 3 ganger høyere hvis du er svart.
Black Lives Matter
Black Lives Matter (BLM) en aktivistbevegelse som oppsto i USA i 2013 etter at den afro-amerikanske tenåringen Trayvon Martin ble skutt og drept av en hvit mann som drev med nabolagspatrulje. Og emneknaggen #blacklivesmatter oppsto i sosiale medier.
Trayvon var på vei hjem fra nærbutikken da en mann kontaktet politiet ettersom han mente at Trayvon oppførte seg mistenkelig. Mannen ble bedt om å holde seg i ro, men han valgte allikevel å følge etter Trayvon. Det skal ha endt i en krangel hvor mannen avfyrte sitt våpen og drepte Trayvon. Mannen ble frikjent fordi retten mente han handlet i nødverge.
Det har vært flere hendelser hvor svarte har blitt skutt og drept av politiet, som har ført til store demonstrasjoner over hele USA. Sosiale medier bidrar til at videoer av overgrep kan nå andre siden av verden på kort tid. Nylig var vi vitne til at George Floyd, en afro-amerikansk mann, ble lagt på magen på bakken av en politimann. Politimannen legger kneet sitt over nakken til George. George sier at han ikke klarer å puste, opptil flere ganger, men blir overhørt. Det ender med at han dør.
Visste du at...
I 2009 var den vanligste inntekten for afroamerikanere rundt 65 % av den for den hvite befolkningen i USA.
24 % av den hvite befolkningen har høyere utdannelse, mot 11 % av den afroamerikanske.
USA er et land med mye større økonomisk ulikhet enn Norge. Man må også betale for høyere utdannelse og grunnleggende helsetilbud.
Bevegelsen protesterer mot det de mener er politivold, etnisk profilering, diskriminering av etniske minoriteter i det amerikanske rettssystemet og i samfunnet for øvrig. Begrepet «Black lives matter» handler om en opplevelse av at «svarte liv» er mindre verdt enn «hvite liv» i det amerikanske samfunnet. Temaet har skapt mye oppmerksomhet internasjonalt. Etter drapet på George Floyd ble det store demonstrasjoner verden over, også her i Norge.
Bevegelsen er ikke en organisasjon, men et stort nettverk av aktivister, politikere og kjendiser. Selv om den offisielle rase-segregeringen i USA endte på 60-tallet er det mange ting som peker på at den svarte befolkningen fortsatt har dårligere livsvilkår enn hvite amerikanere. Blant annet er sannsynligheten for at en tilfeldig afroamerikansk person skal bli drept av politiet nesten tre ganger så høy som sjansen for at en tilfeldig hvit person skal bli det. Flere har pekt på fordommer mot den svarte befolkningen som kriminelle og farlige som en av årsakene til dette.
Drøftings-oppgaver
Hva kan være årsakene til at det er så stor ulikhet mellom svarte og hvite i USA?
Visste du at...
#Icantbreathe var en annen emneknagg som ble mye brukt etter at Eric Garner døde etter å ha blitt lagt i bakken av politi i New York. Emneknaggen referer til hans siste ord før han døde og har nå blusset opp igjen etter drapet på George Floyd.
6. juli 2016 ble en mann ved navn Philando Castle skutt av en politibetjent fire ganger i armen da han ble stoppet i trafikken. Han døde av skadene. Kona filmet hendelsen. Deres fire år gamle datter var med i bilen.
USA er et av de landene som har flest innbyggere i fengsel til enhver tid, og 1 av 3 svarte menn vil ha måttet sitte i fengsel i løpet av livet. Mange peker på at dette ikke er som følge av at svarte ikke er mye mer kriminelle, men at det er forskjellsbehandling i det amerikanske rettssystemet som følge av rasisme. Det er også store økonomiske forskjeller mellom den svarte og hvite befolkningen.
Mange kjente artister og skuespillere støtter Black Lives Matter-bevegelsen, som for eksempel Beyoncè og Jay Z, Samuel L. Jackson og Katy Perry. Forhenværende president Barack Obama har også uttrykt at afro-amerikanere er spesielt «sårbare» i det amerikanske samfunnet.
Drøftings-oppgaver
Noen foretrekker å bruke slagordet All Lives Matter og mener at man ikke skal skille ut "Black". Hva kan være grunnen til dette? Hvorfor har svarte aktivister reagert på dette?
Les mer
Black Lives Matter: http://blacklivesmatter.com/
Wikipedia: https://en.wikipedia.org/wiki/...
Bilder:
- Forsidebilde: En kvinne holder opp et skilt under en Black lives matter-demonstrasjon i Minneapolis. Foto: Tony Webster/Wikimedia
- Beyoncè, The Formation World Tour. California, 16. mai 2016. Foto: Kevin Edwards/Wikimedia
Rasisme og diskriminering
Hvilken av disse kjendisene støtter Black lives matter-bevegelsen?
Helt riktig!
Helt riktig! Hun og mannen Jay-Z har blant annet donert 1,5 millioner $ til kampanjen.
Ikke helt riktig..
Ikke helt riktig. Det betyr ikke nødvendigvis at de andre er motstandere av kampanjen, men både Jennifer Lopez og Chris Brown har valgt å bruke hashtaggen #alllivesmatter i stedet.
"Ulf og Karin" fikk omkring dobbelt så mange henvendelser som "Ali og Laila".
Finnes rasisme og etnisk diskriminering i Norge i dag?
Norge er ikke et rasistisk land, men rasisme finnes, og den påvirker livskvaliteten til en del mennesker iblant oss.
Om rasisme og etnisk diskriminering finnes, kan man faktisk teste på egen hånd. Prøv dette:
Sett inn to boligannonser i samme avis hvor du søker etter å leie en leilighet. Annonsene bør være like. Den eneste forskjellen bør være at du underskriver dem med ulike navn. Den ene annonsen kan eksempelvis underskrives med "Ulf og Karin", og den andre med "Ali og Laila".
Da Antirasistisk Senter gjorde dette, fikk "Ulf og Karin" omkring dobbelt så mange henvendelser som "Ali og Laila".
Visste du at...?
I 2016 ble det anmeldt 175 hatkrimsaker til politiet i Oslo. Av disse var det 108 saker der folk hadde blitt utsatt for hatkriminalitet på etnisk grunnlag.
Politiet tror det er store mørketall og mange som ikke velger å anmelde når de blir utsatt for rasistisk hatkriminalitet.
I tillegg til massakren den 22. juli 2011 har det har vært flere rasistiske drap i Norge gjennom historien. Drapet på Benjamin Hermansen er kanskje det mest kjente, men så sent som i 2008 ble norsk-somalieren Mahmed Jamal Shirwac drept av en etnisk norsk mann som hadde kommet med mange rasistiske uttalelser på nett.
Institutt for samfunnsforskning (ISF) og FAFO oppdaget noe lignende da de testet det norske arbeidsmarkedet. De sendte inn likeartede jobbsøknader, og underskrev søknadene med navnene "Saera Rashid" og "Ida Johannessen". Det var i alt 1800 arbeidsgivere med i testen. Både "Saera Rashid" og "Ida Johannessen" ble innkalt på intervjuer hos 522 arbeidsgivere, men "Ida" ble i tillegg innkalt på 232 intervjuer som Saera ikke ble innkalt til. Det betyr at det var 232 arbeidsgivere som ikke ga "Saera Rashid" muligheten fordi hun hadde "feil" navn.
Dette betyr ikke at alle disse arbeidsgiverne har rasistiske holdninger – langt fra. Noen vil trolig ha det. For andre arbeidsgivere handler det trolig mer om at vi alle kan ha lett for å ansette mennesker vi tror ligner oss selv. Forskerne som sto bak undersøkelsen, gjorde intervjuer med arbeidsgiverne i ettertid, hvor ingen av dem uttrykte skeptiske holdninger mot jobbsøkere med minoritetsbakgrunn. Det faktiske resultatet blir likevel diskriminering.
Vet man egentlig alt man trenger å vite om "Saera Rashid" uten å ha møtt henne? Det kunne selvsagt godt ha vist seg at "Saera Rashid" var en langt mer sympatisk person enn "Ida Johannessen". Den eneste muligheten for å vite hvordan en person faktisk er, er å møte henne.
Drøftings-oppgaver
Hvorfor finnes det rasisme i Norge?
Visste du at...?
Det førte til store kontroverser da norsk-nigerianeren Eugene Ejike Obiora døde under en politi-pågripelse i 2006. Han ble lagt i bakken og døde av kvelning. Mange mente at politiet hadde utøvd overdreven maktbruk på grunn av rasisme.
Med jevne mellomrom dukker det opp diskusjoner om rasistisk språkbuk. Skjellsordet "neger" ble tidligere brukt om mennesker med opphav fra Afrika, men er et nedsettende begrep som stammer fra slavetiden i USA. Derfor er det ikke et nøytralt ord, slik noen påstår.
Mange minoritetsungdommer opplever også å diskrimineres på utesteder. Antirasistisk Senter har testet dette flere ganger i Oslo sentrum, og hver gang funnet klare tilfeller av diskriminering. Som ett eksempel: En ung mann med afrikansk bakgrunn ble i løpet av én lørdagskveld nektet adgang på fire av de fem utestedene hvor de hvite testpersonene slapp inn. Påskuddet for å nekte ham adgang var at han ikke sto på "gjestelisten". Det gjorde selvsagt ikke de hvite testpersonene heller – disse gjestelistene finnes ofte ikke i det hele tatt. I tillegg ble han kalt med et stygt rasistisk skjellsord i køen til det ene utestedet, og det ble lagd apelyder etter ham fra en bil som kjørte forbi ham utenfor et annet utested.
Les mer:
aldrimer22juli.no: Hva er rasisme?, Hatkriminalitet, Diskriminering, Forebygging av rasisme, diskriminering og fordommer, Hvordan håndtere rasisme i skolen
Norsk folkehjelp: http://www.fordommer.no/
Store norske leksikon: https://snl.no/rasisme
Bilder:
- Fra en demonstrasjon i forbindelse med Obiora-saken i 2008.
- Foto: GAD/Wikimedia
- 17. mai for alle. Foto: Samir Madad 2016.
Rasisme og diskriminering
Hvem var Eugene Ejike Obiora?
Helt riktig!
Eugene Ejike Obiora døde da politiet pågrep ham under uklare omstendigheter. Vitneutsagn tyder på at politiet brukte unødig mye vold mot Obiora, og at det var derfor han døde.
Ikke helt riktig..
Du burde kanskje lese litt mer om rasisme i Norge?
"Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som (...) setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring."
Hatkriminalitet
Begrepet hatkriminalitet er relativt nytt i Norge, og favner kriminelle handlinger med bakgrunn i hat mot grupper som offeret/ene tilhører, for eksempel muslimer, samer, asylsøkere.
Hatkriminalitet rammer ikke bare den som er direkte utsatt for det, men også gruppen vedkommende tilhører ved at den straffbare handlingen skaper utrygghet for hele gruppen. Det finnes lite norsk forskning om skadevirkningene av hatkriminalitet, men forskning fra andre land tyder på at hatytringer blant annet fører til angst, sterk bekymring, sosial eksklusjon, tap av verdighet, ydmykelse og avskrekkende på deltakelse i samfunnslivet for hele gruppen de rammer. I tillegg fører hatytringer til økte fordommer og nedvurdering av målgruppen i tilfeldige leseres og tilhøreres øyne.
Visste du at...?
I Norge finnes det bare én politienhet som jobber direkte med hatkriminalitet. Politistasjonen på Manglerud opprettet hatkriminalitetgruppa i 2014.
Oslopolitiet har registrert anmeldelser om hatkriminalitet siden 2012. Det første året med registreringer var det 48 anmeldelser. I 2013 hadde tallet økt til 55, og til 69 i 2014. I første halvdel av 2015 hadde hatkriminalitetgruppa mottatt like mange anmeldelser som i hele 2014.
Av de 143 sakene som ble anmeldt i 2015 ble 73 henlagt, 2 er stilt i bero og 17 er ikke saksavgjort.
Av de 175 sakene som ble anmeldt i 2016 ble 93 henlagt, 1 er stilt i bero og 13 er ikke saksavgjort.
Hatkriminalitet er av politiet definert som straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av negative holdninger på grunn av etnisitet, religion, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk og/eller nedsatte funksjonsevne.
Det regnes som hatkriminalitet når motivet hos en gjerningsperson kan regnes som negative holdninger på disse grunnlagene. Motivet skal kunne anvendes som et straffskjerpende moment innenfor strafferammen ved alle typer lovbrudd.
Drøftings-oppgaver
Hvor går grensen for når en hatefull ytring eller handling bør være straffbar eller ikke?
I straffeloven kriminaliseres ikke bare direkte hatefulle ytringer eller diskriminerende handlinger. I tillegg vil en rekke andre ordinære straffebud, så som kroppskrenkelse, trusler og skadeverk kunne vurderes som grove når de er begrunnet i fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, homofile orientering eller nedsatt funksjonsevne. Fra 2015 regnes også uttalelser i kommentarfelt i lukkede grupper på Internett som hatefulle ytringer.
Drøftings-oppgaver
Hvorfor utøver noen mennesker vold eller trusler på grunn av noens etnisitet, religion, orientering eller funksjonsevne?
Les mer
Politiets rapport om hatkriminalitet 2015:
https://www.politi.no/oslo/nyhet_15870.xhtml
Politiets rapport om hatkriminalitet i 2014:
https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/oslo/Vedlegg_2958.pdf
Lovdata, §§185 og 186 i Straffeloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/K...
Lovdata, §77 i Straffeloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/K...
Likestillings- og diskrimineringsombudets rapport om hatkriminalitet 2015: http://www.ldo.no/globalassets/03_nyheter-og-fag/publikasjoner/hatytringer_og_hatkriminalitet_rapport.pdf
Bilder:
- Foto: Stopp hatprat-kampanjen
- Foto: Antirasistisk Senter
- Foto: Samir Madad 2016
- Foto: Screenshot av Politiets nettpatrulje - Kripos' side på Facebook.
Video:
Eksperiment foretatt i Litauen av en anti-hatprat-kampanje. Engelskspråklig.
Rasisme og diskriminering
Hva regnes IKKE som hatefull ytring i følge §186 i straffeloven?
Helt riktig!
Det stemmer. Å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres kjønn rammes ikke av straffelovens §186. Derimot finnes det egne lover som gjelder diskriminering på grunnlag av kjønn.
Ikke helt riktig..
Dette kan du lese mer om.
Hvorfor har vi mer antisemittisme i Norge enn i våre skandinaviske naboland?
Antisemittisme
Antisemittisme er fordommer som retter seg særlig mot jøder. Mange bærer på antisemittiske forestillinger om jøder, noen ganger uten å være klar over det selv.
Det finnes mange myter og stereotypier om jøder, jødiske egenskaper og jøder som gruppe. Gruppetenkning er roten til både antisemittismeondet og rasismeondet. Man behøver ikke hate jøder for å bære på antisemittiske holdninger. Hva er så antisemittisme?
Visste du at...
I 2009 ble det avfyrt skudd mot den jødiske synagogen i Oslo. Det er grunn til å tro at det var antisemittiske motiver bak dette.
Antisemittiske holdninger kan spores langt tilbake i verdenshistorien. Det finnes nedtegnelser fra det gamle Egypt og senere Romerriket med klare negative holdninger mot jøder. Ordet «antisemittisme» benyttes vanligvis i moderne tid som betegnelse for fiendtlige holdninger og handlinger rettet mot jøder fordi de er jøder. Begrepet ble popularisert i 1879 av den tyske journalisten og agitatoren Wilhelm Marr. Vanligvis avgrenser man "Antisemittisme" fra "Antijudaisme", en betegnelse som har røtter tilbake til kristendommens inntreden for 2000 år siden.
"Semittiske folk" er en betegnelse på flere folkegrupper som har dominert Midtøsten fra ca 3000 år før Kristus. Dette gjelder blant annet både jøder og arabere. Derfor er betegnelsen "antisemittisme" egentlig litt misvisende da det bare handler om jøder som folkeslag.
Stereotypier om jøder
Den vanligste anklagen mot jødene er at de ikke er lojale borgere. Denne anklagen var sentral i 1814, i debatten som ledet til ”jødeparagrafen”, selv om det ikke fantes noen israelsk stat på den tiden. Den er også sentral i dag. I en global spørreundersøkelse foretatt av ADL (Anti Defemation League) svarer 40 % av de spurte at jøder er mer lojale til Israel enn til Norge. Dette er mytisk forestilling, en stereotypi. Anklagen mot gruppen faller på den enkelte jødiske borger. Det er fryktelig vanskelig for den enkelte å forsvare seg mot anklagen. Det er ikke uvanlig å prøve, ved for eksempel å vise spesiell nidkjærhet. Gå i bunad, vifte ekstra kraftig med flagget, rope ekstra høyt hurra på 17. mai. Den ytterste formen for lojalitet til landet er kanskje å gå i krig (og dermed være villig til å ofre livet) for Norge. Over 140 jødiske nordmenn, både kvinner og menn, var imidlertid aktive i den væpnede kampen for friheten under andre verdenskrig. Dette var prosentvis en langt høyere andel enn i befolkningen forøvrig.
Fire knuste myter om jøder:
Jøder spiser ikke barn.
Jøder kontrollerer ikke verdensøkonomien.
Det finnes ikke noe sånt som jødebolsjevisme.
Jøder har ikke en egen agenda om verdensherredømme.
Myter og forestillinger
Man behøver ikke hate jøder for å nære antisemittiske forestillinger og holdninger. Og tror man først på stereotypiene er det lettere å tro på konspirasjonsteoriene. Har man ført fått for seg at jøder er ”flinke med penger” har man gått i to feller. Først myten om at jøder har spesielle evner eller forutsetninger for å være god med penger. Dernest bedriver man gruppetenkning; Alle jøder er flinke med penger. Når man deretter teller opp antall jøder i internasjonal finans er det fort gjort å se at jødene er overrepresentert. Derfra er veien til å tro at jøder har en egen agenda, eller at de konspirerer, ikke lang. De som fremmer konspirasjonsteorier om jødisk søken etter verdensherredømme gjør ikke den samme øvelsen med andre yrkesgrupper. For eksempel blant leger. Man vil se den samme tendensen til overrepresentasjon av jøder. En opptelling blant symfonikere og dirigenter vil antagelig også gi samme tendens.
Drøftings-oppgaver
Hvorfor bruker noen ordet "jøde" som skjellsord? Er det greit? Hvorfor/hvorfor ikke?
Visste du at...?
Ordet "jøde" er, i tillegg til "homo" og "hore", et av de vanligste skjellsordene i norske skolegårder.
Antisemittiske karikaturtegninger var svært vanlig i førkrigstidens Tyskland og nørte oppunder negative forestillinger om jøder. Slik bidro man til å popularisere og normalisere slike holdninger.
Den alvorligste konsekvensen av antisemittisme er uten tvil Holocaust, det nazistiske folkemordet på jødene. I årene 1938-1945 ble mer enn seks millioner jøder drept.
Hvem velger vi å sammenligne oss med?
ADLs undersøkelse viser at de antisemittiske holdningene i Norge er 15 % mot 24 % i Europa. Ved første øyekast så det bra ut. Norge kan ikke ligge på verstingtoppen når vi ligger lavere enn Europa totalt. Men vi må jo velge hvem vi ønsker å sammenligne oss med. Ønsker vi å sammenligne oss med Ungarn der det tredje største partiet i parlamentet er et erklært nazi-parti, eller ønsker vi å sammenligne oss med land som er bedre enn oss? I næringslivet snakker man om benchmarking. Man sammenligner seg med den beste på et gitt område.
Bildet er hentet fra Fædrelandsvennen i april 2013, etter omfattende hærverk på en skole i Agder. Foto: Rune Stensland.
Dersom vi sammenligner våre 15 % antisemittiske holdninger med Sveriges 4 % eller Danmarks 9% kommer vi i et helt annet lys. Hvorfor har vi mer antisemittisme i Norge enn i våre skandinaviske naboland? Finland matcher oss med sine 15 %. Det gjør også Island med sine 16 %. Det er én interessant statistisk sammenheng i undersøkelsen. Den er mellom graden av antisemittisme og størrelsen på den nasjonale jødiske befolkningen. Jo større jødisk befolkning i et land, desto mindre antisemittisme. Vi kan se av tallene at det kan være en statistisk sammenheng, men er det sikkert at det er en nødvendig sammenheng?
Drøftings-oppgaver
Hvordan oppstår konspirasjonsteorier om jøder og andre folkegrupper?
Les mer:
aldrimer22juli.no: Holocaust, Novemberpogromene (Krystallnatten), Nazisme, Samuel Steinmann, Ruth Maier
Store norske leksikon: https://snl.no/antisemittisme
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter: http://www.folkemord.no/Tyskla...og http://www.hlsenteret.no/forsk...
Jødisk museum: http://jodiskmuseumoslo.no/
Bilder:
- Religiøse jøder ber ved vestmuren i Jerusalem. Foto:Zachi Evenor/Wikimedia
- Ortodokse jødiske kvinner. Foto: Zivya/Wikimedia
Rasisme og diskriminering
Hvem er semittiske folk?
Helt riktig!
Det stemmer. Både jøder og arabere tilhører de semittiske folkene. Derfor er antisemittisme et litt unøyaktig begrep siden man med begrepet bare mener hat mot jøder.
Ikke helt riktig..
Det stemmer nok ikke. Du bør nok lese mer om antisemittisme.
Islamofobi kan sees på som en ugrunnet fiendtlighet mot islam.
Islamofobi
Begrepet islamofobi handler om fordommer mot, hat mot eller irrasjonell frykt for islam og muslimer. Begrepet er omstridt og blir blant annet kritisert for å beskytte islam og muslimer mot kritikk.
I følge professor i religion Peter Gottschalk har ordet «islamofobi» konnotasjoner av kollektiv angst for islam og muslimer, i motsetning til psykologiske og individuelle fobier. Uttrykket fikk voksende utbredelse i Storbritannia på 1990-tallet og ble forsøkt definert i 1997 i en rapport fra Commission on British Muslims and Islamophobia, opprettet av Runnymede Trust. Her blir termen definert som ugrunnet fiendtlighet mot islam. Den inkluderer også de praktiske konsekvensene av slik fiendtlighet når det gjelder urettferdig diskriminering av muslimske individer og fellesskap, samt utestenging av muslimer fra det allmenne politiske og sosiale fellesskapet.
Visste du at...?
Islamofobi er et begrep som er omstridt, men som brukes og forstås av de fleste som fordommer mot, hat mot eller irrasjonell frykt for islam og muslimer.
Noen kritikere mener også at andre begreper lettere forklarer hva vi snakker om, deriblant begrepene «antimuslimisme», «islamhat» eller «muslimhat».
Runnymede Trust er en organisasjon som ble opprettet i 1968 og arbeider for et multikulturelt Storbritannia. Organisasjonens mål er å bekjempe rasisme og diskriminering, og å møte disse utfordringene ved å påvirke rettsvesenet gjennom politiske virkemidler. Denne organisasjonen startet i 1996 en kommisjon for å undersøke i hvilken grad diskriminering og overgrep mot muslimer i Storbritannia eksisterte. Kommisjonen ble kalt The Commission on British Muslims and Islamophobia (CBMI), og leverte i 1997 en rapport til regjeringen kalt ”Islamophobia: A challenge for us all”.
Senere undersøkelser fra CBMI (Commission on British Muslims and Islamophobia) har vist at mange oppfatter muslimer som en homogen rase, og dette tyder på at islamofobi og rasisme henger nøye sammen, og i mange tilfeller kan være vanskelig å skille fra hverandre. (http://www.insted.co.uk/islambook.pdf)
Åtte punkter som kjennetegner og beskriver islamofobi
Fra Runnymede Trusts rapport til regjeringen kalt ”Islamophobia: A challenge for us all”:
- Islam blir sett på som en enkel monolittisk blokk, statisk og ute av stand til å tilpasse seg forandringer.
- Islam blir ansett for å være adskilt og annerledes. Den blir ikke ansett å ha mål eller verdier som er felles med andre kulturer, og blir heller ikke påvirket av disse samtidig som den heller ikke selv påvirker andre kulturer.
- Islam blir sett på som mindreverdig i forhold til vesten, og blir regnet for å være barbarisk, irrasjonell, primitiv og mot likestilling.
- Islam blir sett på som voldelig, aggressiv, truende, samtidig som den blir oppfattet å være støttespiller for terrorisme, og delaktig i sivilisasjonskonflikter.
- Islam blir sett på som en politisk ideologi, brukt som et middel for politisk eller militær fremgang.
- Man går ut fra at vestlig kritikk av islam blir avfeiet uten videre debatt.
- Negative holdninger mot islam blir brukt for å rettferdiggjøre diskriminering mot muslimer og utestengelse av muslimer fra deler av samfunnet.
- Antimuslimske holdninger blir akseptert som naturlig og normalt.
Drøftings-oppgaver
Hvor går skillet mellom kritikk av islam som religion og hat mot muslimer som gruppe?
Visste du at...
Hat mot muslimer har vært et økende fenomen i Norge.
I følge forskeren Sindre Bangstad har hatytringer mot muslmer økt som følge av flyktningkrisen de siste årene.
Betegnelsen islamofobi har til tross for at den er omstridt oppnådd språklig og politisk aksept i en slik grad at FNs generalsekretær i desember 2004 ledet en konferanse med tittelen «Confronting Islamophobia», som fordømte islamofobi.
Betegnelsene har røtter i europeiske språk fra 1918, men det var først på 1990-tallet at begrepet islamofobi slo gjennom som den vanlige betegnelsen på hat og fordommer mot muslimer i offisiell språkbruk og faglig diskurs. «Islamofobi» og nærstående definisjoner har en slags familielikhet med begreper som rasisme, homofobi, xenofobi, antisemittisme og orientalisme, og flere definisjoner av «islamofobi» har avgrenset seg i forhold til disse andre begrepene. Sosiologene Scott Poynting og Victoria Mason har definert islamofobi som antimuslimsk rasisme som representerer en fortsettelse av anti-asiatisk og anti-arabisk rasisme.
Les mer
Store norske leksikon: https://snl.no/islamofobi
Artikkel i Utrop: http://www.utrop.no/Plenum/Kom... og http://www.utrop.no/Nyheter/In...
Islambook (Commission on British Muslims and Islamophobia): http://www.insted.co.uk/islamb...
Bilder:
- Plakat mot islamofobi og rasisme i Paris, Frankrike. Foto: RG72/Wikimedia
- Islamofobisk graffiti i Tel Aviv, Israel. Foto: David Shankbone/Wikimedia
Rasisme og diskriminering
Hvilket ord bruker man vanligvis om hat og fordommer mot muslimer?
Helt riktig!
Islamofobi er det vanligste ordet om hat og fordommer mot muslimer.
Ikke helt riktig..
Dette kan du med fordel lese mer om.
Konspirasjonsteorien fremmes primært av høyreekstreme blogger og nettsteder.
Konspirasjonsteorien om "Eurabia"
"Eurabia" er betegnelsen på en konspirasjonsteori som påstår at vestlige lands regjeringer i det skjulte har bestemt at muslimer skal kolonisere Europa.
Ifølge Eurabia-teorien har regjeringene i europeiske land inngått hemmelige avtaler med arabiske land om å la dem overta Europa. For et europeiske land skal få kjøpe olje fra arabiske land, skal de ha gått med på omfattende muslimsk innvandring. Dette er gradvis ment å gjøre hele Europa muslimsk. Europa skal bli "Eurabia".
Visste du at...
Gisèle Littman, kjent som Bat Ye'or, er en kjent høyreradikaler og konspirasjonsteoretiker.
Begrepet "Eurabia" brukes først og fremst av høyreradikale, men har etterhvert blitt vanligere å bruke også av andre.
Personen som har skapt denne konspirasjonsteorien, er Gisèle Littman, kjent som Bat Ye'or, født i Egypt, senere britisk statsborger. Hun har ikke presentert noe reelt faktamessig eller empirisk grunnlag for teorien. Selv om det dreier seg om en spekulasjon som er tatt ut av forfatterens fantasi, har teorien fått en viss utbredelse.
Konspirasjonsteorien fremmes primært av høyreekstreme blogger og nettsteder. Teorien var også en sentral del av det ekstreme politiske manifestet som Anders Behring Breivik spredte samme dag som han begikk terrorangrepene, 22. juli 2011. Begrepet "Eurabia" forekommer hele 174 ganger i manifestet. Teorien utgjør dermed en viktig del av begrunnelsen for terrorangrepene og massedrapene.
Drøftings-oppgaver
Hvorfor kan det være fristende for enkelte mennesker å tro på konspirasjonsteorier som "Eurabia"?
Visste du at...
Noen høyrevridde politikere i Europa har referert til teorien, for eksempel nederlenderen Geert Wilders, som er svært omstridt på grunn av sine aggressive uttalelser mot muslimer og innvandrere fra ikke-vestlige land.
Finansminister Siv Jensen har også fått en del kritikk for å ha brukt begrepet "snikislamisering" og at hun mener at islam holder på å få for mye påvirkning på det norske samfunnet.
Også i USA har det vært en økning i anti-muslimske hendelser. Etter at Donald Trump vant presidentvalget i 2016 har økningen i fysiske og verbale angrep rettet mot muslimer vært betydelig.
Eurabia-teorien har blitt sammenlignet med Sions vises protokoller, en konspirasjonsteori fra begynnelsen av 1900-tallet som påstår at jøder arbeider i det skjulte for å styre verden. Sions vises protokoller spilte en sentral rolle for den brutale forfølgelsen av jøder på 1900-tallet, spesielt i Nazi-Tyskland.
Det kan være vanskelig å forstå hvordan noen kan tro på slike teorier. Det handler ofte om at de passer inn i fordommer man allerede har, eksempelvis om jøder eller muslimer. Hvis noen faktisk tror at regjeringen i det skjulte har forrådt landet, kan veien også være kort til å mene at det er riktig å bruke ulovlige virkemidler for å kjempe imot regjeringen, eksempelvis gjennom vold eller terror. Det er en av grunnene til at slike konspirasjonsteorier kan være farlige.
Drøftings-oppgaver
Hva kan man gjøre for å motvirke slike konspirasjonsteorier?
Les mer:
aldrimer22juli.no: Islamofobi
Store norske leksikon: https://snl.no/Eurabia
Bilder:
- Kart over europeiske og arabiske land. Kilde: Eleland/Wikimedia
- Illuminati-symbolet. Kilde: Wikimedia
Rasisme og diskriminering
Hva er Eurabia-teorien?
Helt riktig!
Det stemmer. Eurabia-teorien er en høyreekstrem konspirasjonsteori om at vesten ønsker å kolonisere Europa med muslimer, uvisst av hvilken årsak.
Ikke helt riktig..
Interessant teori. Men dessverre ikke helt riktig. Les mer?
Diskriminering er forbudt ved norsk lov, men ikke all forskjellsbehandling regnes som diskriminering.
Diskriminering
Diskriminering er når noen mennesker behandles annerledes på grunn av hvem de er. Det kan for eksempel skje på grunn av hudfarge, seksuell identitet, tro, funksjonshemming eller kjønn.
Diskriminering finner sted på alle samfunnsområder. Noen opplever å ikke slippe inn på utesteder på grunn av hudfargen. Noen opplever at de ikke blir kalt inn på jobbintervjuer fordi de har muslimsk navn. Noen opplever at de ikke kan komme inn i butikker med trapp fordi de sitter i rullestol. Noen opplever at de blir fysisk angrepet fordi de er homofile. Noen opplever at de får lavere lønn fordi de er kvinner. Alt dette er diskriminering.
Visste du at...
Diskriminering er å behandle noen mindre gunstig enn andre.
Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne.
Ordet brukes også noen ganger om forskjellsbehandling for å utjevne eksisterende forskjeller, for eksempel ved kvotering av underrepresenterte grupper ved ansettelse eller opptak til høyere utdanning. Rettsreglene kaller slike ordninger «positiv særbehandling», og regner ikke dette som diskriminering.
Diskriminering er generelt forbudt i Norge. Det er en grunnleggende verdi i vårt samfunn at alle mennesker skal behandles med samme respekt, og skal ha samme rettigheter, uansett hudfarge, seksuell identitet, tro, funksjonshemming eller kjønn. Samtidig er dette et ideal vi aldri helt klarer å oppfylle. Derfor er det noe vi må jobbe med hele tiden, alle sammen. Målsetningen må være et samfunn hvor alle behandles ut fra hva de gjør, og ikke ut fra hvem de er. Mange aktører er derfor pålagt en plikt til å forebygge diskriminering. Dette gjelder både offentlige myndigheter, utdanningsinstitusjoner, arbeidsgivere og organisasjoner. Dette forebyggingsarbeidet skal være aktivt, målrettet og planmessig.
Drøftings-oppgaver
Hva kan være årsaker til at noen grupper diskrimineres mer enn andre?
Visste du at...
Det er forbudt å diskriminere etter norsk lov. Likevel finnes det unntak. Du kan lese mer om lovverket i kapittelet om forebygging av rasisme og diskriminering. I skrivende stund er diskrimineringsloven i ferd med å gjøres om.
Det finnes noen antidiskrimineringslover som gjelder egne samfunnsområder. En sånn lov er Arbeidsmiljøloven. Kapittel 13 forbyr diskriminering på grunn av alder, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, deltidsarbeid og midlertidig ansettelse.
En annen lov er Husleieloven § 1-8 som gjør det forbudt å ta hensyn til kjønn, etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk ved utleie av bolig. Dette gjelder likevel ikke hvis dersom utleier og leietaker skal bo sammen i leiligheten.
Markedsføringsloven § 2 krever at reklame ikke skal være i strid med likeverdet mellom kjønnene, ikke skal utnytte det ene kjønns kropp eller gi inntrykk av en støtende eller nedsettende vurdering av kvinne eller mann.
Diskriminering er forbudt ved norsk lov, men ikke all forskjellsbehandling regnes som diskriminering. Noen former for forskjellsbehandling brukes for å fremme likestilling. Det gjelder først og fremst arbeid og utdanning. Det kan for eksempel være at enkelte grupper blir kvotert inn i stillinger de ellers er underrepresentert i (som kvinner i mannsdominerte yrker). Eller at underrepresenterte grupper får ekstra studiepoeng ved opptak til høyere utdanning. Noen ganger setter man også inn ekstra tiltak for å bedre rekruttering av arbeidstakere med minoritetsbakgrunn eller nedsatt funksjonsevne. Eller det kan være et krav om at et styre eller annen forsamling skal ha en viss andel kvinner og menn for å oppnå en jevnest mulig fordeling. Fordi slik forskjellsbehandling av noen kan være negativt for andre, skal denne typen tiltak avsluttes når man har oppnådd utjevning i praksis.
Ved brudd på diskrimineringslovene kan man enten bringe saken inn for de alminnelige domstolene, eller man kan kontakte Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Straffen for slike brudd kan være bøter og i enkelte tilfeller fengsel.
Drøftings-oppgaver
Kan du komme på andre situasjoner der man blir utsatt for forskjellsbehandling på grunn av en gruppetilhørighet?
Les mer
aldrimer22juli.no: Urfolk i Norge, Nasjonale minoriteter i Norge, Norske romanifolk/tatere, Norske rom, Tilreisende rom, Menneskerettskonvensjonen, Urfolk, Finnes rasisme og etnisk diskriminering i Norge i dag?, Forebygging av rasisme, diskriminering og fordommer
Antirasistisk Senter: Tilreisende rom i Oslo (Rapport)
Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL...,
Store norske leksikon: https://snl.no/diskriminering
Likestillings- og diskrimineringsombudet: http://www.ldo.no/, http://www.ldo.no/forebygg/i-a...
Bilder:
- Forsidebilde: Men only-skilt. Tramore, Storbritannia. Foto: Paul O'Farrell/Wikimedia
- Illustrasjonsbilder: Samir Madad.
Rasisme og diskriminering
Husleieloven § 1-8 gjør det forbudt å ta hensyn til kjønn, etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk ved utleie av bolig. Hvilke unntak finnes?
Helt riktig!
Unntaket er hvis du selv også skal bo der, da har du lov til å ta hensyn til kjønn, etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
Ikke helt riktig..
Dette bør du kanskje lese mer om?
