Visste du at...

Styresmaktene i Tyrkia kalte kurderne fjelltyrkere som et ledd i tyrkifiseringsprosessen. Kurderne var i all hovedsak muslimer.

Styresmaktene mente de ikke kunne tyrkifisere armenerne siden de i all hovedsak var kristne.

Den kristne armenske befolkningen i provinsene Van, Bitlis, Erzurum, Sivas, Kharpout og Diyarbakir, de såkalte armenske provinser, og Kilikia (Adana) ved Middelhavet, med tusenvis av år med historie og tilstedeværelse i området, ble funnet å ha en altfor sterk etnisk og kulturell identitet til å bli assimilert gjennom tyrkifiseringspolitikken. Siden elimineringen av den armenske identiteten mislyktes, begynte en mer definitiv løsning å ta form: en fysisk eliminering av problemet.

Visste du at...

Etter langvarig press kom det en kondolanse fra den tyrkiske stat for folkemordet på 100-årsdagen for hendelsen.

Likevel brukte ikke den tyrkiske statsministeren Recep Tayyip Erdoğan ordet "folkemord."

Det var armenske flyktningeleirer både i Syria, Libanon og Hellas.

Etter massakren flyktet armenerne til mange ulike land og har etterkommere over hele Europa, Russland og USA.

Visste du at...?

Det er anslått at disse massakrene må ha krevd ca 1,5 millioner armeneres liv, og i 1923 levde armenerne, for første gang på over 2800 år, ikke lenger på 85% av sitt fedreland.

Overgrepene ble omtalt allerede under første verdenskrig, da nyhetene om massakrene nådde Europa.

Begrepet "forbrytelser mot menneskeheten" brukes for første gang i en internasjonal juridisk sammenheng for å beskrive denne typen kriminalitet, og for å rettferdiggjøre humanitær intervensjon.

Ultimatumet ble realisert i Sèvresavtalen som ble undertegnet 10. august 1920, der artikkel 228 slo fast at de allierte hadde rett til å straffe skyldige tyrkere, mens artikkel 230 slo fast Tyrkias forpliktelse til å utlevere mistenkte til de allierte.