I 1915 ble armenerne nærmest utryddet i det ottomanske riket. Vi regner dette som det første folkemordet.
Folkemordet på armenerne
Inntil 1,5 millioner armenere ble drept i 1915-1916 i et omfattende folkemord, utført av Det ottomanske riket (nåværende Tyrkia).
På slutten av 1800-tallet hadde det ottomanske riket mistet store deler av sine erobringer på det europeiske kontinentet da de kristne nasjonene på Balkan gjenvant sin selvstendighet. Men også de arabiske nasjonene hadde begynt å stille krav om frihet og separasjon. Disse tapene av folk og land innebar en vesentlig endring fra et heterogent osmansk rike til et homogent tyrkisk rike.
Visste du at...
Styresmaktene i Tyrkia kalte kurderne fjelltyrkere som et ledd i tyrkifiseringsprosessen. Kurderne var i all hovedsak muslimer.
Styresmaktene mente de ikke kunne tyrkifisere armenerne siden de i all hovedsak var kristne.
Den kristne armenske befolkningen i provinsene Van, Bitlis, Erzurum, Sivas, Kharpout og Diyarbakir, de såkalte armenske provinser, og Kilikia (Adana) ved Middelhavet, med tusenvis av år med historie og tilstedeværelse i området, ble funnet å ha en altfor sterk etnisk og kulturell identitet til å bli assimilert gjennom tyrkifiseringspolitikken. Siden elimineringen av den armenske identiteten mislyktes, begynte en mer definitiv løsning å ta form: en fysisk eliminering av problemet.
Et assimileringsproblem
Den nye nasjonalistiske ånden blomstret under første verdenskrig. Det ble funnet grunner til å kvitte seg med de gjenværende ikke-muslimske undersåttene, fordi man regnet med at de ikke-tyrkiske muslimene kunne tyrkifiseres (jfr benevningen fjelltyrkere som ble brukt om kurderne). I dette relativt homogene samfunnet ble nå den store armenske minoritetsbefolkningen sett på som et fremmedelement, som dessuten var plassert på et strategisk viktig grenseområde.
Visste du at...
Etter langvarig press kom det en kondolanse fra den tyrkiske stat for folkemordet på 100-årsdagen for hendelsen.
Likevel brukte ikke den tyrkiske statsministeren Recep Tayyip Erdoğan ordet "folkemord."
Det var armenske flyktningeleirer både i Syria, Libanon og Hellas.
Etter massakren flyktet armenerne til mange ulike land og har etterkommere over hele Europa, Russland og USA.
I 1908 ble Sultan Abdul Hamid II styrtet i et kupp ledet av komiteen for Union og Progress (Ittihad ve Terakki), også kjent som ungtyrkerne. De ga i utgangspunktet uttrykk for å ville gjenopprette det tidligere konstitusjonelle monarkiet og innføre reformer for alle osmanske borgere. Men det ble raskt avslørt at det nye nasjonalistiske tyrkiske regimet ikke ønsket noen plass for ikke-tyrkere i riket. Det armenske spørsmålet gjorde nå at tyrkerne risikerte å miste det som de følte var Tyrkias hjerteområde, Anatolia, noe som det nye tyrkiske regimet raskt valgte å bøte på med mer effektive virkemidler enn territorielle justeringer og langsiktig assimilering.
Muligheten kom i form av verdenskrigen som rammet Europa i 1914. Nå kunne den tyrkiske regjeringen, i skyggen av krigen og det faktum at de allierte stormaktenes representanter ikke lenger var til stede i riket, en gang for alle kvitte seg med det armenske elementet og dermed roten av det armenske problemet som plaget den tyrkiske staten. De store massakrene som ble iscenesatt fra begynnelsen av 1915 til slutten av første verdenskrig (selv om intensiteten nådde toppen i 1915-1916), tømte det historiske Armenia for sine urinnvånere. Massakrene fortsatte også etter at krigen tok slutt, da ytterligere ca 300 000 armenere mistet livet.
Drøftings-oppgaver
Hvorfor var det ikke plass til ikke-tyrkere i det Ottomanske riket?
Visste du at...?
Det er anslått at disse massakrene må ha krevd ca 1,5 millioner armeneres liv, og i 1923 levde armenerne, for første gang på over 2800 år, ikke lenger på 85% av sitt fedreland.
Overgrepene ble omtalt allerede under første verdenskrig, da nyhetene om massakrene nådde Europa.
Begrepet "forbrytelser mot menneskeheten" brukes for første gang i en internasjonal juridisk sammenheng for å beskrive denne typen kriminalitet, og for å rettferdiggjøre humanitær intervensjon.
Ultimatumet ble realisert i Sèvresavtalen som ble undertegnet 10. august 1920, der artikkel 228 slo fast at de allierte hadde rett til å straffe skyldige tyrkere, mens artikkel 230 slo fast Tyrkias forpliktelse til å utlevere mistenkte til de allierte.
Det var ved denne anledning at man for første gang i historien arrangerte rettssaker for krigsforbrytelser. Rettssakene ble faktisk avholdt, og flere ledende figurer i den tyrkiske regjeringen og hæren ble dømt til døden eller lange fengselsstraffer for sine krigsforbrytelser, men nesten ingen av dommene ble fullbyrdet. Rettssakene ble senere avblåst av det nye regimet til Mustafa Kemal Atatürk som hadde tatt makten og avskrevet dommene. De seirende allierte makter henla problemet, og den tyrkiske staten har nesten klart å få verden til å glemme med økonomiske og politiske utspill.
Frankrike, Storbritannia og Russland kunngjorde 24. mai 1915 følgende erklæring:
"massakrer har funnet sted fra midten av april i Erzurum, Terdjan, Eghine, Bitlis, Mush (Moush?), Sasoun, Zeitoun, og hele Kilikia. Innbyggere i nesten hundre landsbyer rundt Van har blitt utryddet, og det armenske kvarteret i Van er beleiret av kurdere. Samtidig har den osmanske regjeringen handlet nådeløst mot den forsvarsløse armenske befolkningen i Konstantinopel. Med hensyn til denne nye forbrytelse mot menneskeheten og sivilisasjonen, kunngjør de allierte regjeringer åpent for Den høye port at de vil holde alle medlemmer av den tyrkiske regjeringen, i tillegg til de som har deltatt i disse massakrene, personlig ansvarlig."
Les mer
Store norske leksikon: https://snl.no/Det_armenske_fo...
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter: http://www.folkemord.no/Tyrkiaog http://www.hlsenteret.no/kunns...
Bilder:
- Armenias hovedstad Yerevan med fjellet Ararat i bakgrunnen. Foto: Serouj Ourishian/Wikimedia 2010
- Greske og armenske flyktningbarn ved Marathonsjøen i Hellas. Foto: Near East relief 1915.
- Armenske flyktninger under amerikansk beskyttelse. 1915. Foto: Ukjent
Sist oppdatert: 29/08/2016 10:02