Bosniakrigen er så langt den største væpnede konflikten i Europa etter Den andre verdenskrig.
Folkemord og etnisk rensning i Bosnia-Hercegovina
På 1990-tallet ble den muslimske befolkningen i Bosnia-Hercegovina utsatt for omfattende etnisk rensning.
"Jugoslavia" var fram til 1990-tallet navnet på et land som omfattet Serbia, Montenegro, Kroatia, Slovenia, Bosnia-Hercegovina og Kosovo. Man bruker ofte betegnelsen "Balkan" om halvøya hvor blant annet disse landene ligger. På 1990-tallet var området herjet av flere borgerkriger. Krigen i Bosnia-Hercegovina var den lengste og mest omfattende, og varte fra 1992 til 1995. Omkring 100 000 mennesker ble drept; det store flertallet var muslimske bosnjaker. I tillegg kom flere titusentalls voldtekter, spesielt av muslimske kvinner.
Visste du at...?
Serberne er generelt ortodokst kristne, kroatene katolsk kristne, og bosnjakene muslimske. Krigene, og de massive overgrepene, fulgte i stor grad disse etniske og religiøse skillelinjene.
I 1999 erklærte Kroatia og Slovenia sin selvstendighet fra Jugoslavia, mens Bosnia-Hercegovina erklærte sin selvstendighet i 1992.
Den muslimske befolkningen i Bosnia-Hercegovina ble utsatt for omfattende etnisk rensning. Dette omfattet flere tilfeller av folkemord.
I Bosnia-Hercegovina hadde ulike etniske grupper – serbere, kroater og bosnjaker – levd fredelig side om side i mange år. Spesielt under det kommunistiske regimet som styrte landet etter annen verdenskrig, fram til slutten av 1980-tallet, ble det lagt lokk på etniske motsetninger. Etter kommunismens fall økte nasjonalismen i flere befolkningsgrupper. Jugoslavias president Slobodan Milošević bidro til en særlig sterk oppblomstring i nasjonalistiske holdninger på serbisk side.
Drøftings-oppgaver
På hvilken måte var de etniske motsetningene blitt undertrykt i Jugoslavia før kommunismens fall?
Visste du at...?
De serbiske styrkene begikk en rekke massakrer. Den mest kjente er bosniskserbiske styrkers massakre på 8000 muslimske menn og ungdommer i Srebrenica i juli 1995.
Den internasjonale krigsforbrytertribunalet for det det tidligere Jugoslavia har stadfestet at massakren i Srebrenica var å anse som et folkemord.
Rundt 100 000 mistet livet under krigene 1992-1995, av disse var i underkant av 40 000 sivile.
Hånd i hånd med serbisk nasjonalisme kom byggingen av fiendebilder, hvor spesielt de muslimske bosnjakene ble framstilt som overgripere og ekstremister. Som del av krigføringen gjennomførte bosniskserbiske paramilitære grupper omfattende etnisk rensing for å fordrive de muslimske bosnjakene fra serbisk-dominerte områder. Serbiske styrker drev flere hundre konsentrasjonsleirer og andre interneringssteder. Et av de mest kjente er dødsleiren i Omarska. Av de 6 000 muslimene som ble holdt fanget her, døde hundrevis – ingen vet helt hvor mange – blant annet av sult og mishandling. Ifølge fanger som overlevde, ble flere titalls henrettet hver natt. I en massegrav som ble funnet noen hundre meter fra leiren, lå levningene etter 456 personer.
"Photograph provided courtesy of the ICTY."
Bosniskserbiske styrker gjennomførte også en langvarig beleiring av Bosnias hovedstad, Sarajevo. I den første perioden skjedde dette med støtte fra den jugoslaviske hæren, som nå var serbisk-dominert. Snikskyttere lå på åssidene omkring byen og skjøt uskyldige mennesker som våget å bevege seg utendørs: kvinner, barn, eldre. Sarajevo ble et symbol på Balkan-krigenes brutalitet – og på ofrenes hjelpeløshet.
Drøftings-oppgaver
Hvordan kunne den etniske rensningen i Bosnia-Hercegovina vært unngått?
Også etniske kroater ble fordrevet med brutale midler av bosniskserbiske styrker. Samtidig var kroatiske og bosnjakiske styrker ansvarlige for grove overgrep og fordrivelse av etniske serbere, men i langt mindre omfang enn hva de bosniskserbiske styrkene gjennomførte.
Borislav Herak - Confessions of a Serbian Monster / Ispovijest srpskog monstruma.
Les mer
Store norske leksikon: https://snl.no/Bosnia-Hercegov... og https://snl.no/Bosnia-krigen
FN-sambandet: http://www.globalis.no/Land/Bo...
Bilder:
- Den ødelagte regjeringsbygningen i Sarajevo. 1996. Foto: SSGT Louis Briscese, U.S. Air Force
- Grbavica, en bydel i Sarajevo. 1996. Foto: Lt. Stacey Wyzkowski
- Døde kropper etter en massakre ved Vitex, Bosnia og Herzegovina. 1993. Photograph provided courtesy of the ICTY
Sist oppdatert: 25/08/2016 13:16