Fredag 22. juli 2011 er en dato som forandret Norge for alltid. Samme dag som terrorangrepene ble utført publiserte gjerningsmannen et politisk "manifest" hvor han forklarte bakgrunnen for terrorangrepene. Han var og er en sterk motstander av innvandring, spesielt av muslimer, og han ga Arbeiderpartiet mye av skylden for innvandringen. Han ønsket å bidra til en borgerkrig, med et etnisk homogent Norge som resultat. Et av formålene med terrorangrepene skal ha vært å skape oppmerksomhet omkring "manifestet".

Men alt som skjedde i etterkant var ikke bare rosetog og samhold.

Mange nordmenn med minoritetsbakgrunn opplevde å bli utsatt for krenkelser like etter at terrorangrepene startet. Både på sosiale medier og i den virkelige verden fikk noen ut sin frustrasjon ved å angripe antatte muslimer verbalt og fysisk. Før vi visste at det var en kristen nordmann som sto bak angrepene trodde de fleste at det måtte være et muslimsk angrep eller en avvist asylsøker. Og mediene la i stor grad opp til det samme.

Da rettsaken mot Anders Behring Breivik startet 16. april 2012 gikk den første tiden med til å avgjøre hvorvidt han var tilregnelig eller ikke. Etter norsk lov kan man ikke dømmes til fengsel for forbrytelser man har begått mens man har vært utilregnelig. Etter to runder med omfattende kartlegging og utskifting av psykologiske sakkyndige ble han funnet tilregnelig av norsk rett, noe som medførte at rettsaken kunne fullføres. 22. juni 2012 ble rettsaken avsluttet, og 24. august ble gjerningsmannen dømt til 21 års forvaring.

I etterkant av terrorangrepet har det pågått mange ulike diskusjoner. Dette gjelder i tillegg til gjerningsmannens tilregnelighet, påvirkning fra høyreekstreme kilder og hvorvidt noen kan gjennomføre slike angrep uten hjelp. En viktig diskusjon har vært hvorvidt Politiets SikkerhetsTjeneste (PST) burde ha visst om ham på forhånd, og om de burde ha vært i stand til å avverge angrepene. Også andre sider av norsk beredskap har blitt kritisert, blant annet fordi det tok alt for lang tid før politiet kom fram til Utøya og fikk pågrepet mannen.

Mannen bak terrorangrepene var en politisk terrorist som var sterkt påvirket av antimuslimsk propaganda på nett. Et av de viktigste ideologiske forbildene hans, var den norske bloggeren som er kjent under navnet "Fjordman". "Manifestet" inkluderte omfattende sitater fra artikler skrevet av Fjordman. Dette er artikler hvor vestlige lands regjeringer blant annet beskyldes for landsforræderi, og hvor vanlige borgere oppfordres til å væpne seg. Muslimer beskrives som en trussel som forsøker å ta over Europa.

Norge er et åpent demokrati, hvor vi skal ha en sterk, offentlig debatt. Det betyr også at mennesker har lov til å ha ekstreme meninger. Det som er viktig, er at vi andre svarer når noen fremmer hat og fiendebilder. Det bør være en rettesnor for det norske samfunnet i årene framover: Ingen skal noen gang fremme hat uten at de får et klart og tydelig motsvar.

Men fortsatt gjenstår årevis med å forsøke å forstå hva som skjedde. Denne nettsiden skal forsøke å bidra til at noe lignende ikke skal skje igjen. Helle Gannestad som var medlem av AUF skrev på facebook: "Når en mann kan forårsake så mye ondt, tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen". Dette sitatet har i ettertid blitt stående som symbol over samholdet vi opplevde i tiden etter 22. juli. Det er også salg av armbånd med denne påskriften og støtte fra Utdanningsdirektoratet som har gjort denne nettsiden mulig.

Les mer

22. juli-senteret http://www.22julisenteret.no/

Store norske leksikon https://snl.no/Terrorangrepene...

og https://snl.no/Massedrapet_p%C...

Bilder:

Illustrasjonsbilder. Foto: Vivan Brattsti Sørensen

Sist oppdatert: 19/10/2020 14:01