"§100 fastslår at den norske staten har ansvar for å legge til rette for en ‘åpen og opplyst offentlig samtale.'"
Ytringsfrihet
Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet. Det betyr at hver enkelt av oss skal ha lov til å si det vi tenker, mener og føler uten å måtte frykte at vi blir straffet for det.
I Norge er ytringsfriheten en grunnlovsfestet rettighet under Grunnlovens § (paragraf) 100. Særlig viktig er det i et demokrati at vi kan si det vi tenker, mener og føler om de som styrer oss uten at vi skal kunne bli straffet for det. Det betyr imidlertid ikke at vi har rett og lov til å si absolutt hva vi vil om andre folk: det finnes begrensninger på retten til å fremsette rasistiske og diskriminerende ytringer offentlig under norsk lov.
Visste du at...
FN står for De forente nasjoner (UN – United Nations).
FN ble opprettet i 1945, som en konsekvens av andre verdenskrig.
FNs Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt i 1948
Vanligvis kaller vi dem bare Menneskerettighetene. Menneskerettighetene er forpliktende for alle land som har underskrevet erklæringen, deriblant Norge.
Noe av det viktigste som skiller demokratier og diktaturer er at vi i demokratiske land og stater har ytringsfrihet. Det fremgår klart av FNs Menneskerettighetserklæring fra 1948, og den Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen fra 1952, som Norge som land er forpliktet av, at ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet. Spesielt viktig i et demokrati viktig er retten til å kunne fremsette politiske ytringer fritt og uten å måtte frykte å bli straffet for det i form av å bli arrestert eller fengslet av styresmaktene. Dette slås også fast i Grunnlovens § 100 som blant annet garanterer retten til ‘frimodige ytringer om statsstyret.’ Grunnlovens § 100 ble siste gang endret av Stortinget i 2005 nettopp fordi Stortingets flertall ønsket å styrke ytringsfrihetens vilkår i Norge.
Drøftings-oppgaver
Av og til kan det virke som ytringsfrihet er den viktigste friheten vi har. Er den det? Hvorfor/hvorfor ikke?
Visste du at...
Det finnes utallige konvensjoner i FN som er bindende for statene som er tilsluttet, også Norge.
FNs Rasediskrimineringskommisjon (UN-CERD) – overvåker at de enkelte stater overholder FNs Rasediskrimineringskonvensjon (UN-ICERD). Dette er en av konvensjonene som medfører begrensninger i ytringsfriheten.
Artikkel 19 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter lyder slik på norsk: "Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser."
Mange tror at ytringsfriheten betyr at vi som borgere og enkeltindivider har rett til å si absolutt hva vi vil om både staten og andre borgere – eller med andre ord at ytringsfriheten er absolutt. Det er imidlertid ikke tilfelle. Ytringsfriheten er i henhold til både internasjonale menneskerettighetskonvensjoner (avtaler) og norsk lov en menneskerettighet som må og skal balanseres mot andre menneskerettigheter, som for eksempel andre borgeres rett til å leve i fred og verdighet og ikke å bli utsatt for daglig hets og trakassering offentlig på grunn av for eksempel sin hudfarge, opprinnelse og/eller personlige tro, og mot hensyn knyttet til for eksempel offentlig orden, helse og nasjonal sikkerhet.Internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som norske myndigheter har ratifisert (underskrevet), som for eksempel FNs rasediskrimineringskonvensjon (ICERD, 1965) og Den Internasjonale Konvensjonen om Sivile og Politiske Rettigheter (ICCPR, 1967) slår dette fast. Under Menneskerettighetsloven nr. 30 av 1999, som ble vedtatt av Stortinget samme år går internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som Norge har forpliktet seg til å følge foran i tilfeller av konflikt med norsk lov. I henhold til Diskrimineringsloven av 2005 er FNs rasediskrimineringskonvensjon gjeldende norsk lov.
Visste du at...?
I norsk straffelov har §135a vært kjent som "rasismeparagrafen". I 2016 ble Straffeloven av 2005 tatt i bruk, og paragrafen som omhandler hatefulle ytringer heter nå §185.
I tillegg til §185a som omhandler hatefulle ytringer mot personer på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, rommer paragrafen også andre grunnlag (religion, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne).
I straffeloven er det også en egen paragraf (§186) som omhandler diskriminering på samme grunnlag som §185.
I Norge har myndighetene forsøkt å ivareta hensynet til denne balansen mellom ytringsfrihet og andre grunnleggende menneskerettigheter ved å innføre en lovbestemmelse mot hatytringer i straffeloven i 1970. Denne paragrafen kan brukes til å straffe personer som fremsetter rasistiske og/eller diskriminerende ytringer offentlig med bøter eller inntil tre års fengsel. Denne paragrafen var tidligere kjent som Straffelovens § 135 (a), men er i den nye straffeloven kjent som Straffelovens § 185 (a). Denne paragrafen er relativt lite brukt, men kan brukes til å straffe den som fremsetter rasistiske og/eller diskriminerende ytringer mot andre borgere på bakgrunn av andres hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, seksuelle orientering eller livsstil, religion eller livssyn, eller nedsatte psykiske eller fysiske funksjonsevne. Paragrafen kan også brukes til å idømme borgere straff for å bære offentlige symboler som målbærer rasistiske og/eller diskriminerende synspunkter, som eksempelvis nazisymboler eller Ku Klux Klan-hetter.
Drøftings-oppgaver
Hvorfor er det nødvendig med egne lover for å begrense ytringsfriheten?
Visste du at...?
Straffelovens § 185. Hatefulle ytringer lyder slik: Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres: a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) homofile orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne
Straffelovens § 186. Diskriminering lyder slik: Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer eller tjenester på grunn av personens a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion og livssyn, c) homofile orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne, såfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging. På samme måte straffes den som av en slik grunn nekter en person adgang til en offentlig forestilling, oppvisning eller annen sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre.
Mange tror at disse begrensningene av ytringsfriheten betyr at staten og myndighetene kan oppføre seg som et slags ‘tanke- og meningspoliti’. Det er imidlertid feil – inngrep i ytringsfriheten skal i henhold til Grunnlovens § 100 være forankret i lov – og det er ikke adgang for å straffe borgere for rasistiske og/eller diskriminerende ytringer som er fremsatt i privatsfæren. Etter endringer i Straffeloven i 2005 er imidlertid sosiale medier (Facebook, Twitter, Instagram osv.) offentlige, ikke private. Staten og myndighetene har også et ansvar for å beskytte borgere mot hatytringer og voldsretorikk.
Norske myndigeter har ved flere anledninger de siste årene fått kritikk fra internasjonale organer for manglende innsats mot hatytringer.
Det viktigste vi kan gjøre mot hatytringer, ekstremisme og voldsretorikk er imidlertid å bry oss om hverandre som mennesker, og å ta til motmæle når folk bruker sin ytringsfrihet til å hetse og forhåne andre mennesker på grunn av deres hudfarge, opprinnelse, tro- eller livssyn, seksuelle orientering eller funksjonsnivå.
Les mer
aldrimer22juli.no: De Forente Nasjoner (FN), Menneskerettskonvensjonen, Diskriminering
Store norske leksikon: https://snl.no/diskriminerende_ytringer og https://snl.no/menneskerettsloven
Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17 og https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2005-06-03-33/...
Universitetsforlaget: http://www.universitetsforlaget.no/nettbutikk/hva-...
FN : http://www.ohchr.org/EN/ProfessionalInterest/Pages... og http://www.un.org/en/documents/udhr/ og http://www.ohchr.org/en/professionalinterest/pages...
Bilder:
- Foto: Ytringsfrihet / Facebook
- Ulovlig iransk utgave av Salman Rushdie's "Sataniske vers." Ca 1999. Foto: Olaf Simons/Wikimedia
- Grafitti: "Ytringsfrihet" på russisk. Av Carolina Falkholt/Wikimedia 2012
Sist oppdatert: 18/10/2016 14:54