flip it

«Terrorisme er en metode og et middel for å påvirke en ønsket utvikling gjennom å skape frykt»

Terrorisme

Ordet terrorisme har sin opprinnelse i det latinske ordet «terrere» som betyr «å skremme».

Målet med terrorisme er å få oppmerksomhet om en sak, formidle et politisk eller religiøst budskap, eller å få innfridd spesifikke krav ved å skape reaksjoner i en gitt gruppe mennesker. Metode og framgangsmåte blir derfor tilpasset, slik at voldshandlingene som terroren iverksetter tjener dette formålet.

Heimevernet vokter Stortinget

Visste du at...?

​Terrorismebegrepets innhold og definisjon har endret seg over tid, og er fortsatt politisk omdiskutert.

I FN har man ikke klart å bli enige om èn definisjon som verken regnes for å være for vid eller for smal, særlig etter at USA iverksatte en global «krig mot terror» etter angrepene i New York 11. september 2001.

I norsk lovverk defineres terrorisme som: «Ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer eller eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet forøvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.»

I følge Store norske leksikon er terrorisme "en metode og et middel for å påvirke en ønsket utvikling gjennom å skape frykt". Eksempelvis kan handlingene være medieorienterte, ved å ramme kjente personer, berømte landemerker, ved å ramme gjentatte ganger mot hyppig frekventerte arenaer for offentligheten, eller for eksempel ved å være særdeles spektakulære og fryktinngytende.

Tradisjonelt har terrorisme som metode blitt benyttet av statsledere for å skape frykt i egen befolkning, for eksempel slik Josef Stalin gjorde det ovenfor politisk opposisjonelle, Adolf Hitler ovenfor jødene under det tredje riket eller Pol Pot ovenfor egen befolkning i Kambodsja. I nyere tid er terrorisme som metode etter 1960-tallet stadig oftere benyttet i politiske aksjoner mot myndigheter, for eksempel av separatist- eller frigjøringsbevegelser. Uløste nasjonalistiske konflikter med røtter i kolonitiden har blitt en sentral kilde til dagens moderne terrorisme, det være seg Kashmir, Palestina eller Kurdistan. I europeisk sammenheng er de mest kjente nasjonalistiske terrorgruppene Provisional Irish Republican Army (IRA) og Baskisk Hjemland og Frihet, mer kjent som ETA.

Man kan si at terrorisme både har en fysisk og en psykisk side. Like viktig som fysiske anslag er nemlig det å skape frykt og usikkerhet blant mennesker. Terrorisme kan dessuten skje i former som minner mer om promotering av politiske eller religiøse verdier og idéer. 

Drøftings-oppgaver

Hva skal til for at en hendelse kan kalles terrorisme?

«Terrorisme oppstår dersom en person ulovlig og med vilje gjør en handling som fører til død eller alvorlig skade på personer, eller alvorlig skade på offentlig eller privat eiendom, (inkludert offentlige plasser, statlige bygninger, offentlig transportsystem og infrastruktur). Når en handling er gjort for å skade befolkningen, eller for å tvinge en regjering eller en internasjonal organisasjon til å handle eller avstå fra å handle, er dette å regne som terrorisme.»

(tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, sitt forslag til definisjon av terrorisme)

Drepte-og-skadde-i-terrorangrep-i-Vest-Europa

Visste du at...?

Toppen i antall angrep i Europa ble nådd i 1979, da 1019 terrorangrep ble begått.

Gjennom hele 70-, 80- tallet til midten av 90-tallet skjedde angrepene med en gjennomsnittlig frekvens på cirka ti angrep per uke.

De siste 45 årene er det blitt gjennomført mer enn 16.000 terrorangrep i Vest-Europa.

Politisk terrorisme slik vi kjenner det i dag er dermed et forholdsvis moderne fenomen, og framveksten henger sammen med utviklingen av massemedier, som for eksempel aviser og TV, og den generelle internasjonaliseringen av samfunnet. Etter hvert spiller også internett og sosiale medier en stadig viktigere rolle. Fra 1990-årene snakket man dessuten i økende grad om «den nye terrorismen» som var mer dødelig enn den gamle, mer interessert i bruk av masseødeleggelsesvåpen, og mer religiøst motivert.

Drøftings-oppgaver

På hvilken måte kan man oppnå mer ved å bruke andre midler enn terrorisme?

Terrorisme-i-Vest-Europa

Visste du at...?

Antall terrorangrep i Vest-Europa har gått ned siden 1970-tallet. Flere ble drept i terrorangrep i 2015 enn det som har vært vanlig de siste årene, likevel var tallet på drepte mye lavere enn gjennomsnittet for 70- og 80-tallet.

De som rammes av terrorangrep er først og fremst vanlige, sivile mennesker, selv om moderne terrorisme oftest benyttes som ledd i en politisk strategi mot et lands myndigheter.

I norsk sammenheng er det den norskfødte terroristen Anders Behring Breivik som er ansvarlig for det mest dødelige angrepet i Norges historie, da han tok livet av 77 mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet i 2011.

Religiøs terrorisme som fenomen har fotfeste innen alle de store verdensreligionene. Selv om separatister og politiske ekstremister fra både høyre- og venstresiden de siste årene fortsatt har stått for en betydelig andel av angrepene, har islamistiske terrorgrupper gjort seg mest gjeldende på den internasjonale arena. Dette henger sammen med den fortsatt negative utviklingen i det konfliktfylte Midtøsten, såkalt vestlig krigføring for eksempel i Irak og i Afghanistan og nå sist framveksten av den brutale organisasjonen IS som har kontroll over et område i det krigsherjede Syria. I 2015 ble det klart at IS har intensjon og kapasitet til å ramme Vesten i terrorangrep. Den 13. november 2015 ble flere mål i Paris, blant annet konsertarenaen Bataclan, angrepet av IS-tilknyttede terrorister. Til sammen 129 mennesker ble drept i angrepene.

Les mer

aldrimer22juli.no: "Den islamske staten" (IS)Konspirasjonsteorien om "Eurabia"

FN-sambandet: http://www.fn.no/Tema/Terrorisme/Hva-er-terrorisme

Store Norske Leksikon: https://snl.no/terrorisme

Global Terrorism Database: http://www.start.umd.edu/gtd/

NRK-artikkel om terrorisme i Vest-Europa: http://www.nrk.no/urix/terroren-i-europa-rammet-of...


Bilde: 

  • Soldater fra Heimevernet vokter Stortinget etter terrorangrepet mot Oslo 22.07.11. 
  • Foto: Lars Magne Hovtun, Forsvaret 

Sist oppdatert: 06/06/2017 10:41