Betegnelsen «Indians» skyldes misforståelsen da Colombus i 1492 trodde han hadde funnet sjøveien til India.
Urfolk i Canada
Urbefolkningen i Nord-Amerika og Canada består av flere grupper. På norsk kaller vi ofte disse gruppene for inuitter, eskimoer og indianere.
Urfolk i Amerika er befolkningen som bodde i Nord- og Sør-Amerika før europeerne kom til kontinentet og koloniserte Amerika. Den engelske betegnelsen «Indians» skyldes misforståelsen da Colombus i 1492 trodde han hadde funnet sjøveien til India. Derfor bruker man i USA ofte betegnelsen «Native Americans» istedenfor. Det er vanskelig å skille helt mellom urfolk i Canada og USA, siden noen av disse gruppene befinner seg på begge sider av grensen. Likevel er det noen hovedtrekk som bare gjelder urfolk på den ene siden.
Visste du at...?
I 2015 kom det en statlig rapport om alvorlig mishandling av urfolksbarn i Canada opp gjennom historien.
Mer enn 3000 barn hadde dødd av mishandlingen de fikk på internatskolene de var sendt til med tvang.
Dette fikk statsminister Justin Trudeau til å gå ut med en offisiell unnskyldning.
Canadas opprinnelige befolkning kom over Beringstredet for ca 30.000 år siden. I omtrent 30.000 år levde forfedrene til indianerne og inuittene spredt utover landet uten innblanding fra andre. De norske vikingene som kom til vinland rundt år 1000 bosatte seg ikke fast. Heller ikke engelskmennene som kom på sutten av 1400-tallet bosatte seg. Da Canada ble kolonisert skjedde det først i 1604 med en permanent fransk bosetting. I 1608 ble Québeq anlagt som hovedstad. Bortsett fra urbefolkningen var engelskmennene den største trusselen for den franske kolonien. Fram til 1763 var det nesten alltid krig mellom den franske og den engelske kolonien. Den fransk-indianske krigen varte fra 1755 til 1763, og førte til at Frankrike overlot hele det Nord-Amerikanske kontinentet til England.
Drøftings-oppgaver
Hvorfor er det viktig at statsministeren ber urbefolkningen om unnskyldning?
Canada var britisk koloni til 1867. Amerikanerne invaderte Canada under uavhengighetskrigen (krigen mellom britene og amerikanerne). De håpte at Canada skulle bli en alliert. I tillegg flyktet 40.000 lojalister (lojale til britene) til Canada fra amerikanerne. Dette førte til at Canada ble delt i to, Nedre Canada som var fransk og katolsk, og Øvre Canada som ble britisk og protestantisk. Etter 1867 ble Canada en britisk dominion (en selvstyrt del av det britiske imperiet). I 1947 bestemte den britiske regjering at dominionene skulle kalles Members of the Commonwealth (medlemmer av det britiske samveldet). Canada har altså fortsatt det britiske kongehuset som overhode. Canada styrer likevel seg selv og har sin egen valgte regjering.
Visste du at...?
Først i 1982 fikk den kanadiske urbefolkningen sine rettigheter i grunnloven.
Etter forhandlinger i flere år fikk inuittene selvstyre over Nunavut i 1999. Nunuvat er et område som er 20% av Canada.
Fra 1857 til 1996 var det egne internatskoler for barn som tilhørte urbefolkningen i Canada. En internatskole er en skole hvor man også bor.
Fransk-indianerne i Canada gjorde opprør mot britene flere ganger. De ble raskt slått ned. På begynnelsen av 1900-tallet var store deler av urbefolkningen tvunget til å bo i reservater. Deler av inuitbefolkningen hadde levd isolert fra resten av Canada fram til rundt andre verdenskrig. Fra 1970-tallet har mange villet lage et eget fransk-kanadisk land. Dette har ikke blitt noe av blant annet fordi urbefolkningen har vært mot separasjon. I 1991 ble de indianerne som ønsket spesialavtaler lovet selvstyre. Også inuittene har forhandlet om selvstyre med myndighetene. Det ble vedtatt i 1992. I 2003 fikk også urbefolkningen nordvest i landet utvidet selvstyre. Dette betyr at de kan bestemme mer over naturressursene og at de har større ansvar for blant annet helse og skole.
Visste du at...?
I Canada bruker man «Aboriginals» om urfolkene.
Man regner med tre hovedgrupper av urfolk i Canada: First nations, inuit og métis.
I følge en undersøkelse fra 2011 er det mer enn 1.400.000 som regner seg som urfolk i Canada. Av disse er omtrent 50% First Nations, 30% mestiser, 15% andre indianere og 4% inuitter.
Det er 617 forskjellige grupper av indianer som kalles «People of the first nations» eller «First nations». Det er minst 50 ulike stammer eller kulturer, og minst 50 ulike språk. Det er bare registrerte indianere fra helt bestemte grupper som kan kalle seg First nations. Det betyr at inuitter, mestiser, andre indianere og andre urfolk ikke regnes som First nations.
«Inuit» er urbefolkning av mongolsk opprinnelse som lever på Grønland (Danmark), i Alaska (USA) og Canada. Ordet inuit er grønlandsk og betyr «menneskene». Mennesket er «inuk». I Canada brukes Inuit. I Alaska foretrekkes begrepet «eskimo». Totalt bor det over 155.000 inuitter i disse områdene. Nesten 60.000 av dem bor i Canada.
«Métis» (mestis på norsk) er urbefolkning med blandet bakgrunn. De kanadiske metis'ene er etterkommere av indianere og befolkning med europeisk (mest fransk) bakgrunn. Mer enn 400.000 kanadiere regner seg selv som métiser.
Les mer
aldrimer22juli.no: Urfolk, Urfolk i engelskspråklige land, Urfolk i USA, Urfolk i Sør-Amerika
Store norske leksikon: https://snl.no/urbefolkning og https://snl.no/Canadas_historie og https://snl.no/den_amerikanske_urbefolkningen
Canadiske myndigheter: https://www.aadnc-aandc.gc.ca/eng/1100100013785/1304467449155, http://www.myrobust.com/websit...
Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Amerikanske_urfolk_og_stammefolk og https://no.wikipedia.org/wiki/Inuitter_i_Canada
Bilder:
- Aboriginsk leder ved den årlige canadiske aboriginerfestivalen i 2006. Foto: Bahman/Wikimedia
- Graffiti av canadisk-aboriginske skrifttegn. Foto: Nissy-KITAQ 2007
Sist oppdatert: 18/08/2017 17:28