Rundt i verden finnes det grupper av folk som har bodd i et område i tusenvis av år. Andre folk har flyttet inn på de samme områdene senere. Omtrent 360 millioner mennesker i 70 land kan regnes som urfolk.

Forskjellige land har ikke helt like regler for hva som er urfolk. FN har bestemt noen få ting som er felles. En viktig ting er at urfolk må ha bodd i et område før landet fikk de grensene det har nå. Norge følger denne regelen:

Urfolk eller nasjonal minoritet?

Folkegrupper som har kommet til et land etter majoritetsbefolkningen regnes ikke som urfolk. Noen kan for eksempel regnes som nasjonale minoriteter. I Norge er det bare samer som regnes som urfolk. Jøder, kvener, skogfinner, rom og romani regnes i Norge som nasjonale minoriteter.

Urfolk har ofte en bakgrunn enn majoritetsbefolkningen. Urfolk er ofte opptatt av å bevare sin kultur. Ofte har de en gang mistet rettigheter. Det er ikke sånn at urfolk må ha bodd i et område før majoritetsbefolkningen, men de må ha bodd der før grensene til landet ble bestemt.

Blant urfolk er inuitter, eskimoer, "indianere"/amerikansk urbefolkning, samer, australsk urbefolkning, maorier, pygmeer, san-folk, beduiner, nomader og russiske og asiatiske minoriteter og stammefolk. Vanligvis er urfolk i mindretall i et land. Inuittene på Grønland og indianere i Bolivia og Guatemala er i flertall.

Siden 1980-tallet har FN jobbet mye med urfolk. Dette arbeidet har vært nyttig. Mange urfolk har blitt urettferdig behandlet av de som bestemmer. Noen opplever fortsatt dette. Urfolkene har begynt å forsvare seg ved å organisere seg, og mange andre har begynt å skjønne hvorfor det er viktig å ta vare på urfolk.

For ganske mange urfolk har det blitt bedre. Noen har fått det bedre i sine land. De kan for eksempel ha rett til å bruke landområder, og rett til beskyttelse av språk, kultur og historie.

Selv om noen har opplevd forbedringer, er det fortsatt langt igjen. Hvert år er det hundrevis av lovbrudd, vold, diskriminering og undertrykkelse mot urfolk. Noen opplever fortsatt å bli utsatt for massedrap, forsvinninger og tortur. Noen ganger bare fordi myndighetene ønsker seg de landområdene som urbefolkningen bor i.

Les mer

aldrimer22juli.no: Urfolk i Norge, Urfolk i engelskspråklige land, Urfolk i Australia, Urfolk i Canada, Urfolk i USA, Urfolk i Sør-Amerika, Maori, De Forente Nasjoner (FN)

FN: http://www.fn.no/FN-informasjo...

Regjeringen: https://www.regjeringen.no/no/... og https://www.regjeringen.no/no/...

ILO: http://www.ilo.org/global/abou...

Bilder:

• Medicine Crow - Apsaroke. 1908. Foto: Ukjent/Wikimedia
• Sameflagget

Canadas opprinnelige befolkning kom over Beringstredet for ca 30.000 år siden. I omtrent 30.000 år levde forfedrene til indianerne og inuittene spredt utover landet uten innblanding fra andre. De norske vikingene som kom til vinland rundt år 1000 bosatte seg ikke fast. Heller ikke engelskmennene som kom på sutten av 1400-tallet bosatte seg. Da Canada ble kolonisert skjedde det først i 1604 med en permanent fransk bosetting. I 1608 ble Québeq anlagt som hovedstad. Bortsett fra urbefolkningen var engelskmennene den største trusselen for den franske kolonien. Fram til 1763 var det nesten alltid krig mellom den franske og den engelske kolonien. Den fransk-indianske krigen varte fra 1755 til 1763, og førte til at Frankrike overlot hele det Nord-Amerikanske kontinentet til England.

Canada var britisk koloni til 1867. Amerikanerne invaderte Canada under uavhengighetskrigen (krigen mellom britene og amerikanerne). De håpte at Canada skulle bli en alliert. I tillegg flyktet 40.000 lojalister (lojale til britene) til Canada fra amerikanerne. Dette førte til at Canada ble delt i to, Nedre Canada som var fransk og katolsk, og Øvre Canada som ble britisk og protestantisk. Etter 1867 ble Canada en britisk dominion (en selvstyrt del av det britiske imperiet). I 1947 bestemte den britiske regjering at dominionene skulle kalles Members of the Commonwealth (medlemmer av det britiske samveldet). Canada har altså fortsatt det britiske kongehuset som overhode. Canada styrer likevel seg selv og har sin egen valgte regjering.

Fransk-indianerne i Canada gjorde opprør mot britene flere ganger. De ble raskt slått ned. På begynnelsen av 1900-tallet var store deler av urbefolkningen tvunget til å bo i reservater. Deler av inuitbefolkningen hadde levd isolert fra resten av Canada fram til rundt andre verdenskrig. Fra 1970-tallet har mange villet lage et eget  fransk-kanadisk land. Dette har ikke blitt noe av blant annet fordi urbefolkningen har vært mot separasjon. I 1991 ble de indianerne som ønsket spesialavtaler lovet selvstyre. Også inuittene har forhandlet om selvstyre med myndighetene. Det ble vedtatt i 1992. I 2003 fikk også urbefolkningen nordvest i landet utvidet selvstyre. Dette betyr at de kan bestemme mer over naturressursene og at de har større ansvar for blant annet helse og skole.

Det er 617 forskjellige grupper av indianer som kalles «People of the first nations» eller «First nations». Det er minst 50 ulike stammer eller kulturer, og minst 50 ulike språk. Det er bare registrerte indianere fra helt bestemte grupper som kan kalle seg First nations. Det betyr at inuitter, mestiser, andre indianere og andre urfolk ikke regnes som First nations.

«Inuit» er urbefolkning av mongolsk opprinnelse som lever på Grønland (Danmark), i Alaska (USA) og Canada. Ordet inuit er grønlandsk og betyr «menneskene». Mennesket er «inuk». I Canada brukes Inuit. I Alaska foretrekkes begrepet «eskimo». Totalt bor det over 155.000 inuitter i disse områdene. Nesten 60.000 av dem bor i Canada.

«Métis» (mestis på norsk) er urbefolkning med blandet bakgrunn. De kanadiske metis'ene er etterkommere av indianere og befolkning med europeisk (mest fransk) bakgrunn. Mer enn 400.000 kanadiere regner seg selv som métiser.

Les mer

aldrimer22juli.no: Urfolk, Urfolk i engelskspråklige land, Urfolk i USA, Urfolk i Sør-Amerika

Store norske leksikon: https://snl.no/urbefolkning og https://snl.no/Canadas_historie og https://snl.no/den_amerikanske_urbefolkningen

Canadiske myndigheter: https://www.aadnc-aandc.gc.ca/eng/1100100013785/1304467449155, http://www.myrobust.com/websit...

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Amerikanske_urfolk_og_stammefolk og https://no.wikipedia.org/wiki/Inuitter_i_Canada

Bilder: 

• Aboriginsk leder ved den årlige canadiske aboriginerfestivalen i 2006. Foto: Bahman/Wikimedia
• Graffiti av canadisk-aboriginske skrifttegn. Foto: Nissy-KITAQ 2007 

Maoriene visste ikke hva metaller var, og brukte redskaper av stein og tre. Likevel bodde de i store plankehus pyntet med utskjæringer. De bygde seilbåter med to skrog og utskårne kanoer på opptil 30 meters lengde. Husene var samlet i landsbyer, mange med festninger til forsvar. Det var ofte kriger mellom iwiene.

Sosial organisasjon

Hver stamme hadde en høvding og var delt inn i adel, borgerlige og slaver (krigsfanger). En gruppe av stammer kalles waka (kano), og består av etterkommerne etter folkene i én kano. Hver stamme er delt i flere hapu. Til daglig er det viktigste hvilken hapu du tilhører.

Etter at europeerne kom (1769-1840)

Den første kontakten med europeerne var ganske fredelig. Mange maorier døde likevel på grunn av epidemier. Etter at man begynte å bruke skytevåpen i 1820-årene ble krigene mye verre enn tidligere. Forholdet mellom maoriene og kolonistene (europeerne) ble mer konfliktfylt etter hvert. Kolonistene kjøpte mer og mer av jorda. I 1858 var maoriene kommet i mindretall, og maoribefolkningen i nord organiserte seg for å prøve å stanse oppkjøpet av jord. Krigen som fulgte (1860–65) brøt ned motstanden mot koloniseringen.

Maoriene fortsatte å protestere fredelig mot kolonistene. Maoriene fikk representasjon i parlamentet fra 1867. Da full stemmerett ble innført for kolonistene i 1893, fikk også maoriene stemmerett.

I 2005 var det omtrent 600 000 maorier på New Zealand. Det er rundt 15% av befolkningen. Det har blitt ganske vanlig med ekteskap mellom maorier og andre. Det er viktig å ta vare på  maoriene sin identitet og kultur. De har fortsatt sin kamp for rettigheter til land. I 1996 ble Tainui-avtalen undertegnet. Avtalen ga maoriene mange av disse rettighetene.

Les mer

aldrimer22juli.no: Urfolk, Urfolk i engelskspråklige land, Urfolk i Australia

Store norske leksikon: https://snl.no/maori

Maori: http://www.maori.com/

Teara (New Zealandsk leksikon): http://www.teara.govt.nz/en/maori

Bilder: 

• Maketuhus i Otawhao, New Zealand. 1844. Nationalbiblioteket i New Zealand. 
• Midten: Ukjent
• Waka, kanoer som maoriene brukte. Kilde: learnlearn.net 

Da Christoffer Colombus kom til Amerika, trodde han at han hadde kommet til India. Derfor kalte han befolkningen der for indianere (”indios” på spansk). Det er vanlig å si at Columbus ”oppdaget” Amerika, men da han kom var det rundt 30 – 50 millioner mennesker som bodde på det Sør-amerikanske kontinentet. Etter ham kom de europeiske kolonistene som var på jakt etter edle metaller som gull, og å spre den katolske tro. 

Spania la under seg mesteparten av Sør-Amerika bortsett fra Brasil, som tilhørte Portugal. Urbefolkningen ble brukt som slaver, både i gruver og som arbeidere på storgods som koloniherrene eide. Flere millioner døde på grunn av overanstrengelse i arbeidet og epidemier som europeerne hadde med seg. I gruvebyen Potosi i Bolivia er det et stort fjell som var fullt av mineraler. De europeiske koloniherrene tvang urbefolkningen til å jobbe for dem med å hente blant annet gull og sølv ut av fjellet. Det er beregnet at ca 8 millioner mennesker døde bare i Potosi på grunn av utmattelse og de helsemessige påkjenningene. 

Gradvis ble land i Sør-Amerika selvstendig fra kolonimaktene. Etterkommerne av koloniherrene, ”mestizoene” hadde fortsatt makten. Sånn har det vært helt frem til nå. Mange urfolk i Sør-Amerika opplever fortsatt mye undertrykkelse og rasisme. Spesielt synlig er de økonomiske forskjellene. De fleste fattige tilhører urbefolkningen, mens de aller rikeste som oftest er "mestizoer" (etterkommere etter koloniherrene).  Noen unntak finnes, for eksempel i Bolivia. President Evo Morales var den første urfolkspresidenten i landet da han ble valgt. Både der og i andre land har man jobbet for å styrke rettighetene til urbefolkningen. Både i Bolivia og Guatemala er urfolk i flertall. Vanligvis er urfolk i mindretall.

Les mer:

aldrimer22juli.no: Urfolk, Urfolk i engelskspråklige land, Urfolk i Canada, Urfolk i USA

Store norske leksikon: https://snl.no/den_s%C3%B8rame...

Bilder: 

Urfolkskvinner i Bolivia. Foto: Norsk Folkehjelp/Flickr 

En mann av quechua-folket i Peru. Foto: Cacophony/Wikimedia 

Kart over Sør-Amerika under kolonitida, tegnet av Mercator/Hondius i 1606. Kilde: Biblioteca Nacional Brasil/Wikimedia 

Aymara-seremoni med det kjente urfolksflagget fra Andes-regionen, "Whipala". Kilde: Kilobug/Wikimedia 

Urfolk i Nord-Amerika, både i Canada og USA, stammer fra en folkegruppe som kom over Beringstredet mellom Alaska og Russland. De kom for ca 30 000 år siden, da det lå is der. De utviklet seg til forskjellige stammer som ofte levde nomadisk. Det betyr at de flyttet på seg og ikke bodde fast noe sted.

Da Christoffer Columbus kom til Amerika i 1494 var det ca 10 millioner mennesker som levde i det området som nå er USA. I 1900 var det bare ca 300 000 igjen av urbefolkningen. En av de viktigste grunnene var nye sykdommer som europeerne hadde med seg, som for eksempel meslinger og kopper-epidemier. Selv om de vanligvis ikke ble spredd med vilje, ble sykdommene noen ganger spredd som en måte å krige på.

Det var kamp om territorier for gull og naturressurser og det brøt ut kriger mellom urfolk og europeere. Mange stammer ble drevet bort fra sine områder og døde i kamp eller av fattigdom og feilernæring. Europeiske koloniherrer utsatte folkene for tvangsarbeid i arbeidsleire. I en periode ble det utlyst dusør for ”indianerskalper”, altså en belønning for å drepe indianere og skjære av dem skalpene.

I USA har urbefolkningen nå fått godkjent sine rettigheter, kultur og egenart. De har også fått en offisiell unnskyldning fra den amerikanske staten for behandlingen de har fått. Likevel opplever urfolk fortsatt diskriminering. Mange av dem lever på siden av samfunnet i arbeidsløshet. Ca 27 % av urbefolkningen på fastlandet i USA lever i fattigdom.

Landområder blir fortsatt tatt fra de ulike stammene og solgt. Miljøet i flere av områdene er også truet fordi selskaper har fått lov av myndighetene til å hente ut naturressurser som for eksempel olje.

Mange medlemmer av ulike urfolksgrupper står heller ikke i offisielle registre. Da får de ikke de rettighetene de har krav på, som skolegang og helsehjelp.

Les mer:

aldrimer22juli.no: Urfolk, Urfolk i engelskspråklige land, Urfolk i Canada, Urfolk i Sør-Amerika

History.com: http://www.history.com/topics/...

Store norske leksikon: https://snl.no/den_nordamerika...

Bilder:

• Laguna Urfolksreservat, New Mexico i 1943. Foto: Jack Delano/Wikimedia
• Kart over urfolksreservat i USA. Kilde: Wikimedia
• Totempel fra Ketchikan, Alaska. Foto: Jeremy Keith/Wikimedia
• Høvdingen Long Time Dog fra Hidatsa-folket i Dakota. Foto: Edward S. Curtis/Wikimedia

Tidligere brukte statsledere (for eksempel konger, presidenter og statsministre) terrorisme for å skape frykt i egen befolkning. Josef Stalin brukte for eksempel terror mot de som var uenige med ham i Sovjetunionen. Adolf Hitler brukte terror mot jødene under det tredje riket. Pol Pot brukte terror mot egen befolkning i Kambodsja.

Etter 1960-tallet har terrorisme ofte blitt brukt mot myndigheter. Separatist- eller frigjøringsbevegelser har for eksempel ofte brukt terror. Konflikter som startet i kolonitiden er ofte grunnen til moderne terrorisme, som i Kashmir, Palestina eller Kurdistan. I Europa er de mest kjente nasjonalistiske terrorgruppene Provisional Irish Republican Army (IRA) i Irland og Baskisk Hjemland og Frihet (ETA) i Spania.

Man kan si at terrorisme både har en fysisk og en psykisk side. Like viktig som vold er nemlig det å skape frykt og usikkerhet blant mennesker.

Politisk terrorisme er et ganske moderne fenomen. Det henger sammen med utviklingen av massemedier, som for eksempel aviser og TV. Etter hvert har internett og sosiale medier blitt viktigere. Fra 1990-årene snakket man mye om «den nye terrorismen» som var mer dødelig enn den gamle, og mer religiøst motivert.

Religiøs terrorisme har blitt brukt i alle de store verdensreligionene. Islamistiske terrorgrupper har blitt vanligere de siste årene. Dette henger sammen med den negative utviklingen i Midtøsten. Det gjelder både vestlig krigføring for eksempel i Irak og i Afghanistan og organisasjonen IS i Syria. Fra 2015 har IS rammet Vesten i flere terrorangrep. Den 13. november 2015 ble flere mål i Paris, blant annet konsertarenaen Bataclan, angrepet av IS-tilknyttede terrorister. Til sammen 129 mennesker ble drept i angrepene.

"Ifølge Global Terrorism Index står høyreekstremister bak stadig flere terroraksjoner i både Nord-Amerika og Vest-Europa.

De siste fire årene har det vært 127 høyreekstreme terrorangrep, og disse har kostet 66 menneskeliv. I fjor var det 59 slike angrep der 17 mennesker ble drept.

– Flertallet av disse angrepene er enkeltpersoner med høyreekstreme holdninger, hvite nasjonalister eller muslimhatere, heter det i rapporten." Faktisk.no (artikkel fra 05.12.18)

Les mer

aldrimer22juli.no: "Den islamske staten" (IS), Konspirasjonsteorien om "Eurabia"

FN-sambandet: http://www.fn.no/Tema/Terrorisme/Hva-er-terrorisme

Store Norske Leksikon: https://snl.no/terrorisme

Global Terrorism Database: http://www.start.umd.edu/gtd/

NRK-artikkel om terrorisme i Vest-Europa: http://www.nrk.no/urix/terroren-i-europa-rammet-of...

Bilde:

• Soldater fra Heimevernet vokter Stortinget etter terrorangrepet mot Oslo 22.07.11.
• Foto: Lars Magne Hovtun, Forsvaret

Norske utvandrere til USA

En del av dem som nå er den amerikanske befolkningen, er etterkommere av nordmenn. Mange utvandret fra Norge, og innvandret til USA, i annen halvdel av 1800-tallet og første del av 1900-tallet. 800 000 nordmenn utvandret på denne tiden, nesten alle til USA. Det er mange flere amerikanere som sier de har norske forfedre enn forfedre fra andre skandinaviske land. 4,6 millioner sier de har norske forfedre. Det er nesten like mange som det bor i Norge.

Innvandrere i Norge

Norge har innvandrere fra 221 land (21. juli 2017). 55 prosent av innvandrerne kommer fra andre europeiske land. 28% er fra Asia og 12% er fra Afrika. 13,8% av den norske befolkningen er innvandrere, mens 3% er født i Norge og har innvandrerforeldre. De kommer flere fra Polen enn fra noe annet land. Så kommer Litauen, Sverige, Somalia, Tyskland, Irak, Danmark, Filippinene, Pakistan, Eritrea, Thailand, Russland, Iran, Vietnam, Tyrkia.

Loven

Migrasjon kontrolleres, og det er ofte lover som sier noe om hvem som har lov til å migrere hvor. Loven sier også noe om av hvilke grunner man kan flytte fra et land til et annet. Mange får ikke lov til å migrere selv om de har gode grunner.

For eksempel har mennesker som flykter fra krig og forfølgelse lov til å migrere. I artikkel 14 i menneskerettighetene står det at alle har "rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse". FNs flyktningkonvensjon av 1951 gir også flyktninger rett til beskyttelse i tilfluktslandet. Likevel kan det være vanskelig for flyktninger å komme seg til et trygt land, siden de ikke har rett til å reise dit. De har med andre ord sterke rettigheter hvis de kommer fram til et trygt land, men ingen rett til å komme dit.

Et annet eksempel på begrensninger er familiegjenforening. Ektefeller og barn som har blitt skilt mens de migrerer kan for eksempel befinne seg i ulike land. Når noen har kommet til et trygt sted kan de prøve å gjenforenes med familien. I Norge er det regler for familiegjenforening. Kravene er ikke like for alle; for eksempel kan det være lettere for en norsk statsborger enn for en person som har oppholdstillatelse i Norge. Et krav er at familiemedlemmer som bor i Norge, må kunne forsørge familiemedlemmet/familiemedlemmene som de vil skal komme. Det betyr at de må ha nok penger.

For arbeidssøkere er det også begrensninger i Norge. Mens arbeidssøkere fra såkalte EØS-land kan søke arbeid nokså lett i Norge, er det mye strengere for personer som kommer fra andre deler av verden.

Les mer

aldrimer22juli.no: Asylsøkere og flyktninger, Innvandrere og integrering, Tilreisende rom, Nasjonale minoriteter i Norge, Urfolk, Urfolk i engelskspråklige land

Aftenpostenartikkel, Det norske Amerika: http://www.aftenposteninnsikt....

Wikipedia, Norsk utvandring til USA: https://no.wikipedia.org/wiki/...

Dette er verdens flyktninger og migranter:  http://forskning.no/samfunn-sa...

Bilder: 

• Forsidebilde: Castel Verde, migranter fra Italia. Foto: Australian National Maritime Museum on the Commons 
• "Utvandrere" av Gustav Wentzel. 1902
• E16, grensen mellom Norge og Svergie. 
• Foto: Bengt-Inge Larsson/Wikimedia 

Rom har en lang historie i Europa med forfølgelse og overgrep. De kom opprinnelig fra India for ca. 1000 år siden. Fram til 1864 ble mange holdt som slaver i flere land i Øst-Europa. Dette slaveriet var brutalt. I deler av Romania var det for eksempel bestemt at slaver som rømte fikk tungen skåret av. Rom som streifet omkring, skulle lynsjes i nærmeste tre. Mens mange av oss har lært om det amerikanske slaveriet, er slaveriet av rom en del av Europas historie som det snakkes lite om.

Listen med overgrep er lang og rystende. I flere hundre år drev man blant annet jakt på rom noen steder i Europa. I 1835 ble det rapportert at 300 rom var jaktet ned og drept i tyske områder. Blant annet fortalte en stolt tysk godseier at han hadde skutt en mor som ammet barnet sitt.

Forfølgelsen av Europas rombefolkning var verst under Holocaust, da omtrent en halv million rom ble drept av Hitler-Tyskland. Det finnes ikke et nøyaktig tall over hvor mange som ble drept, fordi det ikke finnes oversikt over hvor mange rom som bodde i Europa før Holocaust.

Nazistenes folkemord på Europas rombefolkning har dessverre ikke ført til at situasjonen for denne gruppen har blitt bedre. Mange opplever diskriminering hvis de for eksempel prøver å få seg en jobb.

Amnesty skrev en rapport i 2012 som viste at rom har lavere inntekt, dårligere helse, verre boforhold, færre som kunne lese og høyere arbeidsledighet enn resten av befolkningen. I mange land har de også lavere levealder. I noen land lever over halvparten av romfolket i alvorlig fattigdom. Amnesty mener at diskriminering av rombarn på skolene er en av hovedårsakene for rombefolkningens fattigdom. Et veldig alvorlig problem er at barn med rombakgrunn i flere land sendes på skoler for psykisk utviklingshemmede istedenfor å gå på vanlig skole.

Høyreekstreme grupper i flere land har fokus på romfolket. Blant annet i Ungarn har det vært mange grove voldshendelser rettet mot rom fra høyreekstremister, også drap.

Sannsynligvis er det ingen annen gruppe mennesker i Europa i dag hvor fattigdom og utestengelse er så nært knyttet opp mot en lang historie med fordommer og forfølgelse.

Les mer

aldrimer22juli.no: Norske rom, Tilreisende rom, Diskriminering

Store norske leksikon: https://snl.no/rom/etnisk_grup...

Forskning.no: http://forskning.no/etnisitet/...

Amnesty: https://amnesty.no/aktuelt/fle...

Bilder: 

• Somcuta Mare i Romania. 2011. Foto: Agenda X

Vi vet ikke nøyaktig hvor mange mennesker som fantes i Australia da de første europeerne kom på 1600-tallet. Sannsynligvis var det mellom 300 000 og 2 millioner. Menneskene var fordelt på 600 stammer, og de snakket omtrent 200 ulike språk. Den europeiske koloniseringen gjorde at i alle fall en fjerdedel av språkene forsvant. 90% av urbefolkningen døde. Noen døde av sykdommer europeerne hadde med seg, andre ble skutt, massakrert, eller drept. Mange bukket under når de ble brukt som slaver. De siste årene ha urbefolkningen igjen vokst. Ved siste folketelling regnet 460 000 seg som etterkommere av den opprinnelige befolkningen.

Urbefolkningen i Australia besto av adskilte stammer som levde av jakt og sanking. Ifølge den komplekse kosmologien var verden skapt av åndeveseners drømmer, og menneskene ble skapt som disses etterkommere med språk, leveregler og seremonier. Hver stamme hadde ansvar for å bevare hellige steder innenfor sitt område. På begynnelsen av 1900-tallet ble det startet en kampanje som gikk ut på å fjerne barna fra urbefolkningen, og plassere dem på barnehjem og andre institusjoner for at de skulle få en god kristen oppdragelse. Som voksne ble mange av disse barna tvangsgiftet. Disse kalles i dag den tapte generasjonen. I dag er det bare noen få tusen som fastholder de tradisjonelle kultur- og samfunnsmønstrene. De fleste lever i reservater eller arbeider på farmer og i byen, ofte under uverdige forhold. Fortsatt forekommer diskriminering, særlig på arbeidsmarkedet.

Les mer

aldrimer22juli.no: Urfolk, Urfolk i engelskspråklige land, Maori

Store norske leksikon: https://snl.no/urbefolkning og https://snl.no/Australias_befolkning

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Aboriginer

Australske myndigheter: http://www.nma.gov.au/history/aboriginal-torres-strait-islander-cultures-histories

Bilder: 

• Australsk didgeridoo. Foto: Hmain 2012
• Didgeridoo. 2011. Foto: Graham Crumb/Wikimedia 

På engelsk brukes ulike ord som indigenous, native og aborigine om urfolk. På engelsk har ordene blitt brukt lenge. Blant urfolkene i engelskspråklige land er for eksempel den australske urbefolkninga (aboriginer/First Australians), urbefolkninga på New Zealand (maorier), den sør- og nordamerikanske urbefolkninga (indianere/amerikansk urbefolkning), og urbefolkninga i Alaska, Canada og Grønland (inuitter). Det finnes også mindre grupper av urbefolkning blant annet i India, på Filippinene, og på Stillehavsøyene.

Urfolk i Amerika

Urfolk i Amerika (ofte kalt indianere og inuitter på norsk) er de som bodde i Nord- og Sør-Amerika før Nord-Amerika ble erobret av europeere. Det engelske ordet «Indians» skyldes en misforståelse da Colombus i 1492 trodde han hadde funnet sjøveien til India. Derfor bruker man på engelsk «Native Americans» istedenfor indianer. På norsk sier vi heller "amerikansk urbefolkning".

Inuitter er urbefolkning som lever på Grønland (Danmark), i Alaska (USA) og Canada. Ordet «inuit» er grønlandsk og betyr «menneskene». Entallsformen er inuk. Dette ordet brukes i Canada om denne befolkningsgruppen. I Alaska brukes ordet «eskimo». I USA er det vanlig å kalle urbefolkningen «indigenous people». I Canada brukes «people of the first nations». Et problem med «people of the first nations» er at det ikke skiller mellom amerikansk urbefolkning og inuitter. Begge befolkningsgruppene regnes som urfolk i Nord- og Sør-Amerika.

Urfolk i Australia

Urfolk i Australia (ofte kalt aboriginer i Norge) er urbefolkningen som fantes før engelskmennene kom til Australia på 1700-tallet. Ordet aborigin kommer fra det latinske uttrykket ab origine. Ab origine betyr «fra begynnelsen». På engelsk brukes «aborigine» ofte som ord for urfolk. Vanligvis i Australia og Oceania, men også i Nord-Amerika. I Australia brukes helst «first australians» om urbefolkningen.

Les mer

aldrimer22juli.no: Urfolk i Australia, Urfolk i Canada, Urfolk i USA, Maori

Store norske leksikon: https://snl.no/urbefolkning

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Urfolk

Australske myndigheter: http://www.nma.gov.au/history/aboriginal-torres-strait-islander-cultures-histories

Bilder:

• Pipedetalj i elfeben, eskimoer fra Beringsstredet. Tidlig 1800. Foto: Daderot/Wikimedia 2012
• Mesa Verde, Colorado. Gammel urfolksbesetning. Elaine fra Sheffield, England 2005
• Kart over aboriginer-regionene i Australia. Foto: NordNordWest