Visste du at...?

Det har vært laget mange kampanjer mot rasisme. Fortsatt brukes kampanjen «Gi rasisme rødt kort» i fotballsammenheng. Kampanjen bruker fotballens eget språk. Den enkle ideen er at rasisme ikke er ønsket på arenaen, derfor blir rasisme i alle former utvist.

En annen kampanje er «rasismefri sone». Den startet som en kamp mot diskriminering i utelivsbransjen, men spredte seg til andre deler av næringslivet, bedrifter og offentlige instanser på nittitallet. «Rasismefri sone» ble relansert av Norsk Folkehjelp i 2010.

Hvilke programmer som brukes mot rasisme og mobbing varierer fra skole til skole. Det som er felles er at de handler om mange ting, og at kampen mot rasisme er en liten del av det hele. En annen fellesnevner er at alle som jobber med barnet må involveres, både lærere, skoleledelse og klassen. Programmer som brukes er for eksempel Zero, Respekt, ART, Olweus, MOT.​

Visste du at...?

The Campbell Collaboration har undersøkt hvordan antimobbeprogrammene har virket. Disse tiltakene mot mobbing (og rasisme) virker best:

Møter med informasjon og opplæring for foreldre og samarbeid mellom flere. For at programmer mot mobbing skal virke må både barn og lærere involveres. Programmene må være intensive og vare lenge for å ha effekt.

En slags form for straff (alvorlige samtaler med mobberne, møte med rektor, nærvær av lærer i friminuttene, bortfall av goder) virket best på yngre barn (4.klasse) Ikke-straff virket bedre for 6. klassinger.

Lærere i skolegården var noe av det som virket best. Programmene fungerte best for eldre barn (over 11 år). Dette gjaldt særlig programmene i Norge.