«Det kreves en hel landsby for å oppdra et barn.»

Rasisme og diskriminering

Hva kan skolen gjøre mot rasisme?

Rasisme på skolen er et problem. Ikke fordi det er mer rasisme i skolen enn andre steder. Eller fordi rasisme er verre enn annet hat. Men fordi skolen skal være et sted for alle.

Rasisme kan være diskriminering på grunn av hudfarge, religion, nasjonalitet eller etnisk bakgrunn. Skolene må gjøre noe med det hvis noen opplever rasisme på skolen. Vi trenger at skolen ikke er med på å spre fordommer og diskriminering. Hva som blir gjort er forskjellig fra skole til skole, men det finnes regler som bør gjelde alle.

Visste du at...?

Det har vært laget mange kampanjer mot rasisme. Fortsatt brukes kampanjen «Gi rasisme rødt kort» i fotballsammenheng. Siden vi ikke vil ha rasisme på fotballbanen blir rasisme utvist.

En annen kampanje er «rasismefri sone». Den startet for å få slutt på diskriminering på cafeer og puber. «Rasismefri sone» ble relansert av Norsk Folkehjelp i 2010.

Hva skolen gjør mot rasisme og mobbing er forskjellig fra skole til skole. Det som er felles er at de handler om mange ting, og at rasisme er en liten del av det hele. Alle som jobber med barna må være med. Programmer som brukes er for eksempel Zero, Respekt, ART, Olweus, MOT.

Det beste er å forebygge rasisme. Det betyr at man passer på at rasisme ikke skjer. Alle har for eksempel ansvar for hvordan man snakker om andre. Det er viktig at vi ikke bruker skjellsord om hverandre. Felles for ord vi ikke bør bruke er at de er ment nedverdigende og ydmykende, selv om noen av dem egentlig ikke er skjellsord.

Kampen mot rasisme regnes som en del av kampen mot mobbing. Alle skoler skal jobbe mot rasisme.

Det finnes ikke noen regel for hva skolen skal gjøre mot rasisme. Men det står i loven at skolen skal jobbe mot rasisme. Du har også et ansvar for å jobbe mot rasisme. Så lenge ingen sier ifra om at noe er urett er det større fare for at uretten fortsetter.

Drøftings-oppgaver

Hvilke skjellsord er vanlige å bruke på din skole?

Hvilke ord er greit å bruke som skjellsord? Hvorfor?

Hvilke ord er ikke greit å bruke som skjellsord? Hvorfor ikke?

Visste du at...?

Noen har undersøkt hva som virker og hva som ikke virker. Mot mobbing (og rasisme) virker dette best:

Møter med informasjon og opplæring for foreldre og samarbeid mellom flere. For at programmer mot mobbing skal virke må både barn og lærere være med. Man må holde på lenge og ofte for at programmene skal virke.

En slags form for straff (alvorlige samtaler med de som mobber, møte med rektor, lærere som er ute i friminuttene, at man ikke får være med på ting) virket best på yngre barn (4.klasse). Ikke-straff virket bedre for 6. klassinger.

Lærere i skolegården var noe av det som virket best. Programmene fungerte best for eldre barn (over 11 år).

Tenk over hvordan du tenker og snakker om andre. Alle har fordommer, men er ikke alltid klar over at vi har dem. En fordom er å dømme noen, eller å mene at vi vet noe om dem, før vi har møtt dem. Noen fordommer beskytter oss (for eksempel fordommer mot løver). Andre fordommer er stereotypier som ikke gjør noe annet enn å gjøre oss unødvendig redde eller skeptiske. Ingen av oss er bare EN ting. Vi er ikke bare jente eller gutt. Vi er ikke bare elev eller lærer. Vi liker ikke bare pizza eller taco. Vi er alle tingene til sammen. Fordi ingen av oss er bare en ting er det ofte mye enklere å se at det er forskjellige ting som gjør at vi har noe til felles. For det er jo faktisk sånn at vi har noe til felles med absolutt alle.

En oppgave kan være å finne tre ting man har til felles med hver enkelt av de andre i klassen.

En annen ting er hvordan vi ofte snakker om oss og dem. Det gjør at det virker som om det er flere forskjeller mellom oss enn det egentlig er.

Drøftings-oppgaver

Hva gjør skole din mot rasisme? Er det noe skolen kan gjøre annerledes?

Hva kan alle på skolen gjøre for å motarbeide rasisme? Er det forskjell på hva lærere og elever kan gjøre?

Opplæringslova (det som står i loven at skolen må gjøre)

Kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø

§ 9 A-2.Retten til eit trygt og godt skolemiljø

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

§ 9 A-3.Nulltoleranse og systematisk arbeid

Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.

§ 9 A-4.Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø

Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.

(...)

Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø.

Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid.

§ 9 A-5.Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev

Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.

(...)

§ 9 A-13.Straffansvar

Med bøter, fengsel i opp til 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger, bryt plikta etter § 9 A-4 første og andre ledd og § 9 A-5. Med bøter, fengsel i opp til 3 månader eller begge delar blir rektoren straffa som forsettleg eller aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger, bryt plikta etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd.

Dersom § 9 A-4 første til fjerde ledd eller § 9 A-5 er brotne av nokon som handlar på vegner av skolen, kan skoleeigaren straffast, jf. straffeloven § 27.

Fristen for forelding av straffansvaret er 5 år.

§ 9 A-14.Erstatningsansvar og bevisbyrde

Reglane i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning kapittel 2 gjeld for saker om psykososialt skolemiljø etter reglane i dette kapitlet.

Dersom det i saker etter første ledd ligg føre tilhøve som gir grunn til å tru at skoleeigaren ikkje har følgt reglane i eller i medhald av kapittel 9 A om psykososialt skolemiljø, skal dette leggjast til grunn med mindre skoleeigaren gjer noko anna truleg.

§ 9 A-15.Forskrift om skolemiljøet

Departementet kan gi forskrift om krav til skolemiljøet.